Helikopter - Norske H225 og LII til utlandet - Teknisk Ukeblad

Undertegnede er helt enig i at maskinene ble satt på bakken. Grunnen er redegjort for under, altså at rotårsaken til havariet ikke er klarlagt. Straks den er på bordet i forbindelse med SHTs rapport som snart er klar, kan en vurdere om typen skal i kommersiell drift igjen i Norge. Det er ikke sikkert at rotårsaken avdekkes 100%. I så fall kan ikke helikoptertypen fly her. (Red.)

H225 redningshelikopter fra Bristow Norway øver på Ula i 2014. (Foto: Airbus)
 

H225 SUPER PUMA

Ingen vil fly dem i Norge - nå skal de omstridte helikoptrene redde liv på Island i stedet

Bristow-helikoptre til Island, CHC-helikoptre til Ukraina.

•  PER ERLIEN DALLØKKEN 

 15. JUNI 2018 - 05:15

Mens H225 Super Puma fra Airbus Helicopters fortsatt har minimalt med tillit rundt Nordsjøen, etter flere ulykker både på britisk og norsk side, er det en annen holdning litt lenger vest i Atlanteren.

To H225-helikoptre som tidligere ble brukt som redningshelikoptre i Hammerfest, skal mot slutten av året overtas av den islandske kystvakten.

Kystvaktsjef Georg Kr. Lárusson mener dette nå er blant de sikreste helikoptrene som finnes.

Tilbud de ikke kunne avslå

Kystvakten, eller «Landhelgisgæsla Íslands», har i dag tre eldre Super Puma-helikoptre av typen AS332L1. Det ene eier de selv (TF-LIF), mens to av dem leases av Knut Axel Ugland Holding AS (TF-GNA/TF-SYN). De er de to innleide maskinene som nå skal byttes ut i to innleide H225-er fra 2010, med cirka 2-3.000 loggførte flytimer. 

Dette er det ene av helikoptrene som flytter fra Hamerfest til Island. Foto: Eirik Helland Urke

Dette er allværs søk- og redningshelikopter (awsar) som tidligere ble operert av Bristow Norway fra basen i Hammerfest. De fløy på oppdrag fra daværende Statoil og Eni fram til Turøy-ulykken. Som ellers på norsk sokkel er disse for lengst erstattet med Sikorsky S-92A.

– Vi har lenge sett etter muligheter for å fornye flåten vår og sette inn mer moderne og sofistikerte redningshelikoptre. Da denne muligheten bød seg, kunne vi ikke takke nei, sier Lárusson til Vísir.

Det er åpenbart et gunstig tilbud de har fått: Ikke bare får de lease de toppmoderne helikoptrene til samme pris som 1992- og 2002-modellene som nå fases ut. Det er også slik at produsenten tar regninga for at besetningene kan læres opp på det nye utstyret. 

• Må stole på én flytype: Arbeidshest ble livredder da Super Puma ble vraket fra sokkelen

– Blant de sikreste

Luftfartstilsynene i Norge og Storbritannia vedtok i juli i fjor å oppheve flyforbudet for H225/AS332L2 Super Puma etter at de hadde stått på bakken i rundt 14 måneder etter Turøy-ulykken. Allerede i oktober året før hadde europeiske og amerikanske luftfartsmyndigheter (Easa og FAA) gjort det samme.

Den norske oljebransjen har vært enstemmig i sin holdning etter dette. Det er uaktuelt å ta i bruk helikoptrene før Statens havarikommisjon for transport (SHT) er ferdige med sin undersøkelse, og den såkalte rotårsaken eventuelt er funnet. 

Den islandske kystvaktsjefen har en litt annen tilnærming om det er grunn til å stille spørsmål ved flytypens sikkerhet:

– Jeg mener at disse helikoptrene nå er blant de sikreste som finnes i verden, som følge av de omfattende oppgraderingene de har fått etter grundig gransking fra både produsenten selv og ulike luftfartsmyndigheter, uttaler han.

Ukraina

Det er ikke bare tidligere Bristow-helikoptre som nå overtas av nye operatører. Det gjelder også mange av Super Puma-helikoptrene som tidligere ble fløyet av CHC Helikopter Service.

De ble først satt på bakken og ble senere fransk statlig eiendom etter at selskapet ikke lenger klarte å betale leasingkostnadene. Nå skal de opereres av den ukrainske stat i forskjellige roller.

H225 sar-helikopter fra CHC Helikopter Service. Bilde:  CHC Helikopter Service

28. mai ble den bilaterale avtalen mellom Frankrike og Ukraina inngått. Den er verdt 555 millioner euro, ifølge det franske næringsdepartementet, og gjelder 55 helikoptre av typen Airbus H125, H145 og H225. Det er det snakk om 21 eksemplarer av H225, hvorav 18 er konfigurert til transport og 3 til sar.

Det er altså ingen tvil om at Super Puma er i ferd med å bli mer og mer synlig også i Europa, i kontrast til at de nyeste versjonene fremdeles ikke brukes verken i Norge eller Storbritannia, selv om luftfartsmyndighetene har erklært dem trygge å fly.

• Airbus har fått «SAS-problemet»: Ingen vil fly Super Puma selv om det er erklært trygt

Ny runde etter høringen

Den direkte årsaken til at hovedrotoren løsnet på H225 Super Puma-helikopteret i Turøy-ulykken, var et utmattingsbrudd i ett av åtte planetgir i andre trinn i den episykliske modulen i hovedgirkassa (MGB). Det samme skjedde sju år tidligere med et AS332L2 Super Puma utenfor kysten av Skottland.

CHC-helikoptre på Sola: S-92A (foran) og H225. I dag er Sikorsky-maskinen helt enerådende på norsk sokkel. Foto: Eirik Helland Urke

Helikoptertypen ble også satt på bakken i sju måneder i 2012 og 2013, som følge av at to EC225-helikoptre måtte nødlande i Nordsjøen med havarert hovedgirboks (MGB) med sprekk på samme sted i akslingen.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) kom med en svært omfangsrik og grundig foreløpig rapport på ettårsdagen for Turøy-ulykken i fjor.

Ulykken, som kostet tretten mennesker livet, skjedde 29. april 2016. SHTs mål var å presentere den endelige rapporten rundt toårsdagen.

Nå er vi halvannen måned på overtid, og SHT viser til at det er mye formalisme knyttet til en undersøkelse etter en luftfartsulykke. Før sluttrapporten kan ferdigstilles er det blant annet avhengig av grundig og møysommelig dokumentert gjennomgang av kommentarene som måtte komme etter at rapportutkastet kommer tilbake etter konsultasjon hos de berørte parter. Og i denne saken viste det seg være mange kommentarer og innsigelser.

– Det er i grunn som forventet i en såpass komplisert sak. Vi har brukt mye tid på å dobbeltsjekke fakta der vi har fått kommentarer. Noe blir tatt til følge, andre ting ikke. Slik er det. I og med at det var såpass mange tilbakemeldinger, har vi valgt å sende rapporten ut igjen til utvalgte berørte parter etter de siste endringene, forteller avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i SHT.

Det ligger i dette at der en part er veldig uenig med havarikommisjonens analyse og konklusjoner, kan de be om å få med et vedlegg der de presenterer sitt synspunkt. Det er en mulighet de har etter regelverket.

Fristen for å komme med nye innspill i runde to gikk ut onsdag 13. juni. Ifølge Halvorsen er planen å legge fram den endelige rapporten før sommerferien.

– Jeg har stor forståelse for at særlig de pårørende venter veldig på rapporten. Vi gjør vårt beste for at det skal gå så fort som mulig, sier han.