Undertegnede i 20 minus
OK, den var i boks. Jeg dro til Greyhound stasjonen i Phoenix og bestilte billetter til
Winnipeg. Turen på vel 3000 km tok 4 døgn. Den største vanskeligheten var å skaffe seg klær for 30 minus. Jeg fant at det måtte jeg kjøpe meg underveis. Turen med buss var fantastisk begge veier. En stor opplevelse var det å overhøre en prøve av The mormon Tabernacle Choir i Salt Lake City. Man kommer i særdeles god kontakt med medreisende, blue collar working people og farmers. Vel fremme ble jeg innkvartert i Visiting Officers` Quarters mens gutta var kadetter. Jeg fikk god innføring i utdannelsessystemet deres på Tutor og CT-33.
Downtown Gimli - Foto: Per Gram
Jeg hørte om en nordmann som gikk på nav.skolen i Winnipeg. Måtte jo hilse på ham og, Bjørn Andersen fra Fredrikstad. Jeg var med på graduasjonsseremonien:
Pussig nok endte vi opp på samme brakke i Skarsteinsdalen ved Andøya Flystasjon etter at vi begge hadde gått på Orion kurs.
På The German Club i Winnipeg, hvor Gordon Lightfoot var og sang In the Early Morning Rain, traff vi en hyggelig jente som inviterte oss hjem til seg på juleferie. Hvor da? Til byen The Pas, 650 km nordover. Ståle hadde bil så off we went....:
Hjemme hos Dorothy Beck i The Pas julen -67. Ståle til høyre.
Vel, litt av en juleferie.
Det har alltid vært diskusjonstema; hvilken utdannelse var best, USA eller Canada. Vinneren er: Ingen. Jeg tror at begge utdanningsformene hadde sine fordeler og ulemper. Men det å strappe en T-38 til ryggen var noe spesielt.........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.