Helikopter - NH90 skandalen - Av Jan-Petter Helgesen

Forsvaret har insistert på denne typen, allerede under NSHP prosjektet for snart 20 år siden, da også som redningshelikopter. Vi kan takke justisminister Dørum for at det ikke ble valgt i den kapasiteten. Prosjektet er en voldsom skandale, men som vanlig; ingen er skurken. Du og jeg skal betale for dette. Det er utålelig. (Bloggredaktørens personlige merknad.)

Skandalehelikopteret NH-90

Da det første, norske NH-90-helikopteret ble levert Luftforsvaret i 2011 ble det funnet over 800 feil og mangler ved maskinen. Leveransen var mer enn seks år forsinket.

STORTINGET

Jan-Petter Helgesen

De mange avvikene og stadige forsinkelsene ved Forsvarets nye maritime helikopter kom fram under den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite tidligere i vinter. Mottakelseskontrollen av den første maskinen var beregnet å ta tre til fire uker. Arbeidet tok ni og en halv måned å gjennomføre.

-         Jeg nøler ikke med å karakterisere kjøpet av NH-90-helikoptrene som et skandaleprosjekt. De mange feilene ved helikoptermodellen og stadige forsinkelser i leveranseprogrammet viser det er god grunn til å gi prosjektet en så dårlig karakteristikk, sier saksordfører for NH-90-høringen, stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF), til Norges Forsvar.

Han understreker at leverandøren NH Industries i Italia har mye av skylden for forsinkelsene og feilene i prosjektet. Kvalitetskontrollen ved fabrikken har vært svært mangelfull.

Videre har det vært vanskelig å få tilgang på reservedeler fra fabrikken. Fraværet av deler har gjort at gjennomføring av  testprogrammet og vedlikeholdet ofte har gått i stå.

Saksordføreren sier videre at også de norske kjøperne kan klandres for å ha gjort et slett arbeid. Kritikken kan rettes mot forsvarsministrene, forsvarssjefene og innkjøpsapparatene. Ingen har gjort nok for å hindre det klanderverdige ved innkjøpet av de 14 helikoptrene til rundt åtte milliarder kroner.

Ingen ansvarlig reaksjon

Grøvan etterlyste blant annet hvordan det er mulig at et prosjekt som har pågått i så lang tid og med flere års sene leveranser, ikke har fått noen ansvarlige til å sette foten ned. Det er ikke tatt grep fra norsk hold i å rydde opp i saken, fortsetter KrF-politikeren.

Han påpeker at kritikken rammer alle som har vært involvert i prosjektet. Problemene omkring NH-90 blir dyre for Norge.

For å oppnå en tilfredsstillende utnyttelse av helikoptrene i både Kystvakten og på Marinens fregatter må det flys 3900 timer i året. Dette håper Forsvaret å oppnå i 2024. Under høringen ble det ikke utelukket at ytterligere forsinkelser kan oppstå.

 For et år siden antok forsvarssjefen at det bare ville bli mulig å operere de 14 bestilte NH-90 i 2100 flytimer årlig. Da ville han prioritere bruk av maskinene bare fra Sjøforsvarets fregatter i antiubåt-tjeneste.

-         Økningen til 3900 flytimer blir kostbar. Den vil kreve en merutgift på 474 millioner kroner i året fra forsvarsbudsjettet, sier Hans Fredrik Grøvan.

-          Timeprisen for hver flyging anslås til mellom 200 000 og 250 000 kroner. Dette vil utvilsomt gå ut over andre poster i forsvarsbudsjettet, fortsetter saksordføreren.
    Saken om anskaffelsen og innfasingen av de maritime helikoptrene til Forsvaret kom til undersøkelse i Kontroll- og konstitusjonskomiteen etter at Riksrevisjonen i fjor høst rettet sterk kritikk av NH-90-leveransene. Norge bestilte 14 NH-90 i 2001.Seks av maskinene var øremerket for ubåtjakt fra Sjøforsvarets fem fregatter. Åtte helikoptre skulle operere fra Kystvaktens større fartøyer.
     Over ti år forsinket
     Maskinene skulle leveres fra 2005 til 2008. Ti år etter antatt siste overtakelse er bare ni helikoptre levert Luftforsvaret. Tre av disse er i sin endelige utgave. De øvrige seks er mangelfullt utstyrt og skal i årene framover returneres til fabrikken i Italia for å bli endelig utrustet.
     Fra NHI-fabrikken meldes det nå at produksjonen av de siste fem norske maskinene er startet. Disse skal angivelig bli levert Luftforsvaret innen et år.  

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde kalt inn alle sju forsvarsministre som har arbeidet med prosjektet siden bestillingen ble foretatt for 18 år siden. Hensikten var å få klarhet i hvor tett den politiske ledelsen hadde fulgt prosessen gjennom årene.

Skylder på hverandre

Under høringen var det påfallende å høre hvordan politikerne stadig vekk skyldte på Forsvaret og ekspertenes håndtering av saken. Ikke en tok selvkritikk for å ha vært for slepphendt i saken.

Forsvarets folk derimot skyldte på fabrikkens mangelfulle respekt for leveransetidspunkt og avtaler. Ingen hadde forestilt seg at helikopterbestillingen ikke var fullført ti år etter siste planlagte leveranse.

De stadige forsinkelsene og manglende innfasing av helikoptrene samt Riksrevisjonens undersøkelse og knallharde kritikk av prosjektet, gjorde at Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite fant grunn til å følge opp saken. Komiteen kalte til åpen høring om helikopterskandalen.

Kontrollkomiteens leder, stortingsrepresentant Dag Terje Andersen (Ap), begrunnet innkallelsen slik: - Det er viktig for oss å få svar på hvorfor vi har havnet i denne uheldige situasjonen. Dessuten har vi alle mye å lære av det som har skjedd omkring kjøpet av NH-90, sa Andersen.

Vurderte kansellering

De alvorlige problemene og den manglende leveringsevnen gjorde at det både i 2012 og 2017 ble drøftet fra norsk hold om kontrakten skulle kanselleres. Det amerikanske Sikorsky MH-60 Seahawk ble vurdert som alternativ.

Forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hansen, slo under høringen fast at den amerikanske modellen som hyllevare, ikke var aktuell for kjøp. Seahawk tilfredsstiller ikke de særnorske kravene som stilles et maritimt helikopter som opererer i de klimatisk, krevende nordområdene.

I motsetning til NH-90 mangler Sikorsky-modellen flyteutstyr til å holde seg flytende på sjøen lenge nok til at besetningen kommer seg ut ved nødlanding. Seahawk har heller ikke avisingsutstyr.

-         Å montere og sertifisere dette utstyret vil bli kostbart og kreve lang tid. Trolig vil det ta fire til fem år før sertifiseringsprosessen er gjennomført. Da vil Forsvaret verken spare tid eller penger ved å velge et annet alternativ til NH-90, sa forsvarssjefen.

Han er fullt klar over at Danmark opererer Seahawk ved Færøyene og Grønland og at amerikanerne bruker det i Alaska og arktiske områder. Begge parter har valgt å ikke prioritere flyteevne ved eventuell landing på sjø.

 Må bedre rekrutteringen

De langvarige forsinkelsene og problemene med innføringen av NH-90 har også gjort det vanskelig å få tak i mange nok flygere og teknikere til å operere helikoptertypen. Admiral Bruun-Hansen sa at rekrutteringen skal forbedres.

 I tiden framover må det satses på å øke bemanningen til NH-90-operasjonene. Forsvarssjefen påpekte ellers at han nå ser lettere på situasjonen for helikoptertypen enn for bare et år siden.

Forsinkelsene har likevel ført til at Luftforsvaret har kommet i en kjedelig knipe. Den sene innfasingen av NH-90 har kommet samtidig med klargjøringen av kampflyet F-35, redningshelikoptret AW-101 og det maritime overvåkingsflyet P-8 Poseidon.

Det er konkurranse om folkene til de enkelte prosjektene. De siste årene har innfasingen av F-35 hatt førsteprioritet. Denne beslutningen har fått følger for NH-90-innfasingen som var planlagt sluttført og i operativ tjeneste i god tid før F-35 skulle trekke på Luftforsvarets knappe ressurser.  

FAKTA

NH-90  

Bestilling: Norge bestilte i 2001 til sammen 14 NH-90 og tok samtidig opsjon på ytterligere 10 stykker for eventuell bruk i redningstjenesten. Opsjonen ble kansellert i 2007.

Levering: De 14 NH-90 skulle leveres i perioden 2005 til 2008.

I drift: Seks NH-90 skulle flys av 334 skvadron for ubåtjakt fra Marinens fem fregatter. Åtte NH-90 var øremerket 337.skvadron for bruk fra Kystvaktens større fartøyer.

Forsinkelse: Våren 2019 er ni helikoptre levert til Norge. Seks maskiner til Kystvakten skal returneres til fabrikken for ytterligere utrustning. Tre maskiner er levert i sin endelig versjon. Ingen norske NH-90 er foreløpig operative 11 år etter planlagt drift.

Saksordfører for NH-90-saken, stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF), var svært kritisk mot NH-90-prosjektet i høringen i Stortinget. Foto: KrF.

Det vil fortsatt gå mange år før NH-90n er i operativ tjeneste fra Sjøforsvarets fartøyer. Foto: Forsvaret.