fredag 3. mai 2019

MPA - Andøya Flystasjon videreføres - Cato Monrad



– Andøya flystasjon videreføres

P-8

P-8: Et amerikansk P-8 Poseidon på Andøya flystasjon, i forbindelse med flyshowet i sommer. (Arkivfoto)
Artikkelforfatter

Artikkelforfatter: Cato Monrad. (Foto: Innsendt)



Bilaterale avtaler og økt oppmerksomhet mot nordområdene forhindrer nedleggelse av Andøya flystasjon. Det siste som nå er kommet til er at basen i tillegg til Nato-samarbeidet blir en del av NORDEFCO-avtalen mellom nordiske land, skriver Cato Monrad i dette innlegget.

 
  • Cato Monrad Sikkerhetsrådgiver GSS As

Andøya flystasjon må driftes videre i full operativ stand, uavhengig av om Norge bygger ny base på Evenes. Godkjennes avhending (salg) må midler fra salg tilbakebetales Nato.
Andøya flystasjon ble planlagt og bygd i skjæringspunktet mellom norske og allierte interesser. I Norge ble Andøya vurdert som en viktig fremskutt base, og som viktig for forsvaret av Lyngen-linjen.
Av våre allierte ble Andøyas geografiske beliggenhet vurdert som strategisk viktig, eller som et maritimt interesseområde med dagens terminologi (samarbeid mellom 333-skvadronen og Etterretningstjenesten). Andøyas geografiske beliggenhet var viktig både for oversikt og beskyttelse av havområdene og skipstrafikken i nord, men også som en fremskutt base for offensive luftoperasjoner mot russiske havner eller baser.
Flystasjonen ble bygd ved hjelp av midler fra SACLANT, under forutsetning om at alliansen kunne disponere Andøya som base. SACLANTs rettigheter til å disponere Andøya flystasjon ble nedfelt i bilaterale avtaler mellom Norge, USA og Storbritannia. Dette fremgår av Kjetil Vengstads avhandling ved UiO i 2006, Luftforsvarets hjørnesteiner. Norge og Natos infrastrukturprogram 1950-57.


Artikkelforfatter
Artikkelforfatter: Cato Monrad. Foto: Innsendt

Amerikanske styrker har med andre ord en avtalefestet rett til å benytte Andøya flystasjon. Nato, USA og UK kan aktivere sine rettigheter uavhengig av om Norge legger ned militær drift ved flystasjonen. Ikke bare har de rett til å benytte den til maritim patrulje, de har også avtalefestet rett til stasjonering av andre flytyper og opp til 24 kampfly med tilhørende flyshelter. Dette kommer frem i studier av avtaleverket mellom Norge og Nato.

Avhending av EBA (Salg av eiendom bygg og anlegg)

Objekter som er fellesfinansiert med Nato eller andre nasjoner kan ikke uten videre avhendes. Avhending, for å gi ny eier atkomst, fordrer sletting fra Natos registre dersom det er sikkerhetsmessige grunner til at adkomsten er begrenset. I slike tilfeller skal egne prosedyrer følges. Anmodning om sletting i Natos registre må initieres av Forsvarsbygg, mens Forsvarets logistikkorganisasjon må sende anmodning på vegne av Forsvarsdepartementet som har det overordnede ansvaret.
Et eventuelt salg reguleres gjennom Lov om avhending av fast eiendom av 1992 nr. 93 (avhendingslova) og Instruks om avhending av statlig eiendom, Kongelig resolusjon av 19. desember 1997 (Avhendingsinstruksen).
Inntekter fra salg av Andøya flystasjon er en del av regjeringens regnestykke for å forsvare en nedleggelse. Midlene fra et salg vil imidlertid falle bort, fordi basen er finansiert via Natos infrastrukturprogram SACLANT. Ved salg skal midlene tilbakeføres Nato. Å beregne gevinst av salg for Andøya flystasjon oppimot regnestykket for Evenes vil derfor ikke la seg gjøre.
Sett opp mot bilaterale avtaler har Norge aldri hatt full råderett over Andøya flystasjon. Store deler av stasjonen har vært forbeholdt Nato. Norge ville bruke Andøya som jagerflybase og flankeringsbase for å sikre Lyngen-linjen, mens Nato hadde andre interesser. Enkelte omtaler avtalen som at Norge ikke ble fullt informert om Natos planer for flystasjonen. Heri ligger også mye av motstanden mot Andøya flystasjon begravd. Norske myndigheter var tvunget til å avsette personell til en flystasjon som de selv mente de ikke hadde bruk for.
Den konklusjonen vi kan trekke av dette er at  Andøya flystasjon allerede fra starten var bygd som en av Natos viktigeste kampflybaser i henhold til alliansens standard. Stasjonen har to adskilte skvadrons-områder, noe som gjør den til en meget robust kampflybase. Dette kan i sum sammenfattes som Natos viktigste flybase i nordområdene.
Allerede i 1956 ville Forsvaret utfase stasjonen. Årsaken var at Nato hadde store begrensninger på norsk bruk av anlegget. Andøya flystasjon har vært forsøkt lagt ned flere ganger, men blitt forhindret av SACLANTs rettigheter til Andøya – en krysning mellom norske og allierte interesser.
Andøya flystasjon har allerede fra planleggingsfasen vært beskrevet som å ikke passe inn i den norske strukturen. Tross flere forsøk på nedleggelse er basen fortsatt operativ, og ble opprettholdt gjennom hele glasnost-perioden da alle, inkludert UK, kvittet seg med MPA-flåten. Den økende opprustningen i nordområdene viser på nytt basens viktige strategiske beliggenhet, og den benyttes nå i økende grad av våre allierte.
Under den siste Russiske storøvelsen Zapad  plasserte Forsvarsdepartementet amerikanske fly av typen P 8 Poseidon i Bodø. Det er grunn til og tro at dette ble gjennomført for å ikke øke den pågående politiske debatten rundt nedleggelsen av Andøya flystasjonen ytterligere. Føringene fra norske myndigheter ble dårlig mottatt av amerikanske myndigheter. Det er nærliggende å tro at amerikanske myndigheter brukte eksisterende avtaleverk for å få flyttet flyene fra Bodø til Andøya. Amerikanske myndigheter la i denne saken ikke vekt på norsk valgkamp, men brukte avtaleverket for å overføre flyene til Andøya flystasjon - den eneste Natobasen i nordområdene som understøtter operasjoner for maritime patruljefly.
Fra regjeringen og Forsvarsdepartementet slås det fast at nedleggingsvedtaket av Andøya flystasjon ligger fast, andre signaler tilsier noe helt annet. I et brev som ble sendt tidligere næringssjef i Andøy kommune, Bjørnar Sellevold, belyses Natos basestruktur ytterligere.
I forbindelse med Sellevold sitt ønske om å kjøpe tilbake familieeiendommen som ble ekspropriert av Forsvaret på femtitallet fremgår det klart og tydelig at dette ikke er aktuelt. I svaret fra Forsvarsdepartementet kommer det frem følgende opplysninger; Kravene til sheltre ved Andøya flystasjon er knyttet til mottak av allierte forsterkninger til Norge. Det fremgår videre at mottak av alliert forsterkning er videreført fra forrige langtidsplan som en del av beredskapsplanverket. I praksis innebærer dette at flysheltrene ved Andøya flystasjon ikke kan avhendes. I andre opplysninger fra Forsvarsdepartementet fremgår det i tillegg at rullebanen ved Andøya flystasjon skal videreføres i full lengde og vedlikeholdes. Dette innebærer i praksis at Norge er avtalefestet til å videreføre basen.
En annen ting som belyses lite er etterretningstjenestens virksomhet på flystasjonen. Virksomheten har tette forbindelser med 333-skvadronen og skal i følge Forsvarsdepartementet ikke flyttes. Dette betyr i seg selv at det videreføres en betydelig militær virksomhet utover E tjenestens eget personell, dette i form av vakt og sikring ved FSTA (forsvarets stasjon Andøya). E-tjenestens virksomhet er i stor grad også finansiert gjennom Natos investeringsprogram (SACLANT) og kan herunder ikke uten videre flyttes. En eventuell flytting vil i så fall koste et ukjent antall millioner om ikke milliarder.
Uavhengig av hvilke planer norske myndigheter måtte ha, foreligger det avtaler som er førende for videre drift. Dette innebærer at Andøya flystasjon i henhold til avtaler må driftes videre i full operativ stand. Dette innebærer at alle tjenester må videreføres 365 dager i året 24/7, uavhengig av om Norge bygger ny base på Evenes.

Økt interesse fra Nato

Private eiere av bygg i Skarsteindalen bekrefter at det har vært amerikanske offiserer på befaring i Skarsteindalen, allerede før nedleggingsvedtaket i 2016. Skarsteindalen leir på Andøya ble lagt ned og solgt ut til private eiere av Skifte eiendom. Informasjon fra amerikanske kilder bekrefter at det også nylig har vært befaring i Skarsteindalen og inne på flystasjonen. Et viktig poeng er at dette er befaringer som gjennomføres av Nato-personell etter at nedlegningsvedtaket er fattet.

Tilbake til sprednings-base?

Utformingen av baser endrer seg stadig, fra små kompakte baser til sprednings-baser. Andøya flystasjon har i dag (etter nedleggelsen av Skarsteindalen leir) betegnelsen kompaktbase. Dette innebærer at alle tjenestene som leveres er innenfor flyplass-området. Konseptet bygger stort sett på økonomi i en verden preget av avspenning.
Med dagens opprustning i nordområdene og ny våpenteknologi i form av avanserte krysserraketter tenker alliansen nå annerledes. Kompaktbaser anses som meget sårbare og anbefales ikke. Andøya flystasjon kan med forholdsvis små grep tilbakestilles til å bli en sprednings-base. Basen har et stort antall intakte sheltere spredt over enorme arealer, flere rullebaner, og tilbakekjøpes eller leies forlegninger i Skarsteindalen vil basen kunne bli godkjent som sprednings-base i henhold til Natos nye konsept!
Spredningen av infrastruktur som flysheltere, flere rullebaner og mannskapforlegninger gjør basen meget robust. Det kreves et stort antall krysserraketter med stor presisjon for å ødelegge infrastrukturen. Evenes som ny MPA- og kampflybase vil grunnet sitt begrensede areal aldri kunne oppnå denne statusen. En blandings-drift mellom sivil og militær luftfart vil i tillegg gi store begrensninger for begge parter, og i henhold til sivil sikkerhet må militære operasjoner begrenses. Dette vil spesielt ramme reaksjonstiden til QRA fly på Evenes. Det kan jo i tillegg nevnes at den nye MPA-basen som nå bygges i Lossiemouth i Storbritannia fremstår som en tilnærmet kopi av Andøya flystasjon.
I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det lite sannsynlig at Nato og amerikanske myndigheter vil akseptere at Andøya flystasjon avhendes. Anbefalinger vil nok helle mot å bygge ut basen og gjenoppta status som sprednings-base.

Konklusjon

Nato vil til enhver tid forholde seg til en basestruktur tilpasset alliansens behov og ikke til de enkelte lands skiftende regjeringer og politiske agenda. For å opprettholde en stabil basestruktur innad i alliansen følges retningslinjene nedfelt i bilaterale avtaler mellom Norge, Nato, USA og Storbritannia. Her vektlegges blant annet basens strategiske beliggenhet til fordel for andre hensyn som tilgang på offentlige tjenester. Basestrukturen må være tilpasset alliansens krav til volum (mottak av alliert bistand) i henhold til beredskapsplan-verket.
Til slutt kan det jo stilles et meget aktuelt spørsmål; Er avhending av Bodø hovedflystasjon godkjent i Nato? Er alliansen komfortabel med at Norge i fremtiden kun skal ha to kampfly i nordområdene?
To kampfly i beredskap på Natos nordlige flanke, stasjonert på en base fagpersonell mener både er uegnet og kapasitetsmessig for liten til å oppfylle beredskapsplan-verket til Nato.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.