SAR i nordområdene - Øvelse på Svalbard - TU

Det er åpenbart for undertegnede, at helikopterkapasiteten til Norge er for svak innenfor vårt arktiske SAR ansvarsområde. Ikke på noen måte å undervurdere innsatsen som Lufttransport og andre sivile enheter utfører på- og rundt Svalbard, men helikoptertypen AS332L1 er for snau gitt den voldsome trafikk som nå er i området. AW101 vil ikke få operere på Svalbard siden det er et militært helikopter, men den opprinnelige utgaven, EH101, var et sivilt helikopter. "Noen" bør derfor bekoste sivil sertifisering av helikoptertypen slik at den også kan operere i regi av Sysselmannen. (Red.)

Beredskap i arktiske strøk
I iskulden teller hvert minutt: Her redder de 100 med helikopter på Svalbard
Redningsmenn fra Northguider-forliset deltok i stor masseevakuering.

• Eirik Helland Urke
• Maritim
• 29. mai 2019 - 19:01

Isfjorden, Svalbard: På akterdekket av Kystvaktskipet Svalbard kjenner jeg den iskalde arktiske vinden svi i ansiktet, idet redningsmann Arne Marius Pettersen resolutt fester meg til redningslina med en krok og gir signal til helikopteret. Sekunder senere rykker det i løkka, og dekket på KV Svalbard forsvinner under beina mine. Der oppe venter det allerede 19 evakuerte passasjerer, jeg er sistemann.

TU fikk følge med de frivillige markørene da Sysselmannen, Lufttransport, Kystvakten, Røde Kors og flere andre aktører i helga gjennomførte en av de største masseevakueringene noen sinne med helikopter på Svalbard. 100 markører ble fraktet med båt til Kystvaktskipet Svalbard i Isfjorden, før helikoptertjenesten ble varslet og en såkalt Mass Rescue Operation (MRO) ble iverksatt.
En slik operasjon går kort sagt ut på å evakuere flest mulig passasjerer på kortest mulig tid. I dette tilfellet skulle vi fraktes med helikopter til Deltaneset, en øde strandstrekning noen kilometer unna i Isfjorden. Der skulle øvelsen fortsette med Røde Kors og videre markørspill.

Helikopteret kan evakuere to personer om gangen med redningslina. Foto: Eirik Helland Urke

Operasjonen ble styrt fra Sysselmannens skip Polarsyssel, der Espen Olsen fra Sysselmannen trakk i trådene som øvingsleder.

Kulde og isbjørn

På Svalbard regnes ikke nødvendigvis folk som reddet selv om de blir fraktet til land. Der venter som regel streng kulde og ublide forhold, og ikke minst faren for å møte på isbjørn. Derfor er det svært viktig å ha godt utstyr og egne isbjørnvakter som er bevæpnet med signalpistol og skarpt våpen.
Det er også et viktig poeng at de som evakueres holder seg tørr under hele operasjonen. Hvis man faller i vannet eller får våte klær øker livsfaren dramatisk.

SARex4-øvelsen

Masseevakueringen og det påfølgende markørspillet er en del av SARex4-øvelsen som har foregått i Isfjorden utenfor Longyearbyen i hele den siste uka. Gjennom ulike aktiviteter i full skala har et stort antall aktører testet og lært mer om utfordringene med de forskjellige aspektene med arktisk beredskap.
En viktig del av bakteppet er den såkalte Polarkoden, som blant annet krever at skip i Arktis skal ha utstyr til å klare seg selv i fem døgn i en nødsituasjon. 
Årets fullskala-øvelse er den fjerde i rekken, og Sarex Svalbard er nå et prosjekt som som skal gjennomføres over to år.

Kystvaktskipet Svalbard og Sysselmannens skip Polarsyssel er uvurderlige ressurser i beredskapen på Svalbard. Foto: Eirik Helland Urke

De reddet fiskerne ombord på Northguider

Redningshelikoptertjenesten på Svalbard trener jevnlig på alle tenkelige scenarier på øygruppa, enten det er skred, snøscooterulykker eller skip i havsnød. Noen ganger er det alvor, som da tråleren Northguider grunnstøtte ved Hinlopen nord på Svalbard i desember. Ingen skip var i nærheten. Da var det bare Sysselmannens to helikoptre fra Lufttransport som til slutt kunne redde de 14 ombord under dramatiske omstendigheter. Alle kom velberget hjem.
Den gang var det redningsmennene Arne Marius Pettersen og Tor Helge Edorsen som hver for seg tok seg ned på dekket av den forliste tråleren.

Redningsmennene Arne Marius Pettersen og Tor Helge Edorsen sammen med Alexander Fjeldsbø på KV Svalbard. Foto: Eirik Helland Urke

På KV Svalbard denne formiddagen får vi se de samme to i aksjon, i effektivt samspill med resten av helikoptermannskapene og mannskapet på kystvaktskipet. Mens det i desember var totalt mørke, er det nå sol hele døgnet på Svalbard. Begge redningsmennene står på dekk samtidig, og koordinerer evakueringen med tydelige armbevegelser og stødig orden i rekkene. Evakueringen av 100 passasjerer går svært effektivt for seg. Puljer på 20 personer blir sendt til akterdekket etter tur. Mens noen heises, får de neste festet heisestroppen under armene. I løpet av drøyt 100 minutter har alle de 100 markørene forlatt skipet i helikopteret.

Viking Sky

Den dramatiske evakueringen av Viking Sky 23. mars demonstrerte tydelig behovet for å kunne gjennomføre større evakueringer med helikopter. Det var kanskje den største evakueringen med helikopter fra båt vi har hatt i Norge, der 460 personer til slutt ble heist og fraktet inn til land. Hver gang ble mellom 16 og 22 personer tatt ombord, en operasjon som tok omtrent 30 minutter. Selv om det var god tilgang på helikoptere, gjorde forholdene at bare ett av dem kunne heise om gangen. Også denne gangen gikk det bra, og cruiseskipet kunne til slutt seile til land for egen maskin.
Ferden min fra dekket av KV Svalbard til helikopterkabinen går unna på 22 sekunder. I helikopteret setter tekniker Øystein Røberg fart på vinsjen, samtidig som redningsmann Arne Marius Pettersen gir stadig mer line fra dekk. Underveis rapporteres framdriften på sambandet: "Half way up", "just below helicopter", "just outside cabin".

Les også

Redningsveteran tror ikke beredskapen i Nord-Norge trenger flere helikoptre

Tømmer på 8 minutter

Når helikoptertjenesten på Svalbard iverksetter en MRO-operasjon, kan de på åtte minutter tømme kabinen for alt unødvendig utstyr for den aktuelle operasjonen. Det letter vekten og øker plassen. Da ryker gjerne setene og den medisinske veggen ut døra. Noen ekstra slynger kan bli med for å effektivisere evakueringen.
Normalt er det syv seter bak i kabinen. Responstiden for helikoptertjenesten vil ikke påvirkes av den korte tiden det tar å rydde kabinen, ettersom det fortsatt må gjennomføres briefing og andre rutiner før avgang. Når helikopteret tar av, er det klart til å evakuere 20 personer om gangen.

Espen Olsen fra Sysselmannen leder øvelsen fra Polarsyssel. Foto: Eirik Helland Urke

I prinsippet kan helikoptermannskapet fly minst 12-14 timer i strekk. Etter hvert kan det oppstå et logistikkproblem med mannskapets flytid, helikopternes vedlikeholdsbehov og ikke minst tilgang på nok drivstoff. Det finnes depoter med drivstoff flere steder på Svalbard, og kapasiteten her er økt de siste månedene. Men fortsatt vil det være en begrenset ressurs under en større operasjon, spesielt hvis den er langt unna basen i Longyearbyen. Helikopterne kan fly omtrent fire timer før de må tanke.
Under selve heisingen er det mulig å heise to personer om gangen, noe man gjerne prøver først under en MRO eller hvis det haster å få opp flest mulig. Ofte går man likevel over til enkeltløft på slutten, for å lette håndteringen i kabinen. Noen ganger blir også redningsmannen med opp på hvert løft, slik situasjonen etter hvert ble på Northguider.

Les også

Pilotene forteller: Slik gjennomførte vi Viking Sky-evakueringen

Tettpakket

Selv er jeg den siste som stappes ombord i det ene Super Puma-helikopteret som henger over KV Svalbard. Rundt meg sitter resten av passasjerene i to rekker på hver side, tett i tett. Det begynner å bli trangt for operatørene i kabinen, men det er ikke verre enn at det går greit. Så flyr vi til land på Deltaneset, der øvelsen fortsetter.

Her går markørene i land etter å ha blitt evakuert fra KV Svalbard. Her venter nye utfordringer, som kulde og isbjørnfare. Foto: Eirik Helland Urke

Redningshelikoptertjenesten er godt fornøyd mer erfaringene fra øvelsen.
– Fra vår side gikk øvelsen veldig bra. Vi fulgte planen vi hadde lagt, og det gikk egentlig bedre enn forventet. Samtidig må vi huske at det var optimale forhold for en masseevakuering, både med tanke på fartøyet, de som skulle evakueres, gunstig vær og lite sjøgang. Et hvert avvik fra den situasjonen vil gjøre at ting tar lengre tid. Men vi fikk konstatert at rutinene vi har etablert fungerer, sier redningsmann Tor Helge Edorsen til TU.
Det er Sysselmannen som disponerer Lufttransports to likeverdige Airbus AS332 L1 Super Puma redningshelikopterne på Svalbard, som satt opp med en responstid på henholdsvis 1 og 2 timer. I praksis kan begge ofte være i lufta på en halvtime. Helikopterne brukes også til andre oppdrag og trening på daglig basis.

Evakueringen fra dekk går effektivt unna. Her viser Alexander Fjeldsbø tegn til at to nye skal gjøre seg klare, mens andre heises. Foto: Eirik Helland Urke