AEROFLOT-ULYKKEN
Havarirapport: Hard landing
overbelastet vinger og drivstoffrør på Aeroflot-flyet
Pilotene på superjet-flyet
landet til tross for fem varsler om wind shear, og traff rullebanen så hardt at
det påfølgende hoppet ga belastning på over 5 g, avslører en foreløpig
havarirapport.
·
ANDREAS LINDQVIST, ING.DK
·
LUFTFART
·
28. MAI 2019 - 13:02
Alt tyder på pilotfeil da det brøt ut brann i et Sukhoi SSJ-100-fly fra
det russiske flyselskapet Aeroflot under landing i Moskva tidligere denne
måneden.
Bare 37 av de 78 menneskene
ombord overlevede havariet, som er den andre alvorlige ulykken med
denne flytypen.
Ifølge en foreløpig havarirapport fra Rosaviatsia – den russiske
transportmyndigheten (les sammendrag her og her) – basert på
avlesninger av de svarte boksene, fikk pilotene fem ganger advarsler om wind
shear – brå endring av vindretning og/eller vindhastighet – i løpet av
landingen.
Både i 260 fots høyde og på nytt i 180 fots høyde ble det utløst
advarsler om for lav innflygnings-glidebanevinkel, uten at dette fikk pilotene
til å avbryte landingen.
Resultatet ble at flyet landet 900 meter nede på rullebanen, hoppet to
meter, landet igjen, hoppet fem meter og endelig landet med en kraft på 5 g.
Denne siste påvirkningen medførte ifølge havarietterforskerne
strukturelle skader på vingene og drivstoffrørene i dem, noe som var årsaken
til drivstoffbrannen som kostet over halvparten av dem som var ombord livet.
Flyet var 1,6 tonn
for tungt
Den foreløpige rapporten melder ikke noe om lynnedslag som årsak til
verken brann eller den feilen i det elektriske systemet som fikk flyet til å
vende tilbake til Moskva, kort tid etter at det hadde tatt av mot Murmansk.
Det kommer likevel fram at flyet befant seg i et område med kraftig
torden.
Tapet av flyets elektriske systemer medførte at pilotene måtte fly
manuelt i såkalt «direct mode», hvor de påvirker flyets styreflater direkte
uten at datasystemer kompenserer for overstyring.
I praksis var det kapteinen som fløy fra autopiloten koblet ut og til
flyet stod stille.
Da pilotene begynte innflygningen var flyet 1,6 tonn for tungt, og det
kommer ikke fram hvorfor besetningen valgte å lande med så høy vekt.
Rett over bakken prøvde pilotene å korrigere den altfor lave
innflygningen; først med gasspakene, og like før landing ved hjelp av
høyderoret.
Dette medførte at nesa beveget seg mellom 6 grader oppover og 2 grader
nedover.
Kraftpåvirkning på
5,85 g
Etter allerede én gang å ha nærmet seg bakken, landet flyet første gang
900 meter nede på rullebanen.
Her traff flyet rullebanen med knappe 300 kilometer i timen, noe som
resulterte i en kraftpåvirkning på over 2,5 g, og som fikk flyet til å sprette
to meter opp i lufta.
Den andre gangen traff flyet bakken på nesehjulet med bare litt mindre
fart enn den første gangen, og spratt fem meter opp i lufta etter å ha vært
utsatt for en kraft på omkring 5,85 g.
Den tredje gangen traff flyet bakken med 260 kilometer i timen og en
kraft på 5 g, og holdt seg på bakken. Det var det tredje nedslaget som utløste
de skadene på vingestrukturen og drivstoffrørene som medførte at flydrivstoffet
ble antent.
De såkalte «spoilerne» som fjerner oppdriften fra vingene under
landing, ble ikke utløst underveis. Dette skulle pilotene ha gjort manuelt,
siden det ikke skjer automatisk i «direct mode».
To brannalarmer ble utløst mens motorene fortsatt var i gang, og flyets
brannslokkingsutstyr var aktivert.
Kapteinen på flyet var den siste til å gå fra borde, og var blant de
skadde. Han er 43 år med knappe 7000 timer i lufta, hvorav 1570 var på Sukhoi
SSJ-100. Andrepiloten er 36 år med 773 timer i lufta; de fleste i denne
flytypen.
Denne artikkelen ble først publisert
på Ing.dk (åpner i
nytt vindu).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.