DC-6 og DC-6B i Braathens SAFE
Braathens SAFE (South American
and Far East Transport) ble stiftet av skipsreder Ludvig G. Braathen 26.mars
1946. Formålet var å transportere mannskap og skipsdeler til anløpshavner for
skipstrafikken i Det Fjerne Østen. Den første turen gikk til Kairo 30.januar
1947, hvor selskapet deltok i en luftbro for å fly britiske og franske
statsborgere ut av området etter deling av det britiske mandatområdet Palestina
ved opprettelsen av staten Israel.
Allerede 24.februar 1947 var det
klart for den første flyvningen til Hong Kong, en rute som skulle bli
selskapets hovedbeskjeftigelse frem til 1954. Selskapets rute til Hong Kong var
den lengste i verden på den tiden og tok 46 timer med mellomlandinger i
Amsterdam, Marseilles, Kairo, Basra, Karachi, Calcutta og Bangkok før Hong
Kong. Langdistanserutene ble utført med
DC-4. Frem til 1949 ble flyvningene definert som charterturer, men fra det året
fikk Braathen konsesjon på ruteflyvningene til Det fjerne Østen. Braathen
inngikk i 1952 et samarbeid med islandske Loftleidir, og fikk dermed tilgang
til New York som Loftleidir hadde konsesjon på. I flere år vekslet flyene fra
Braathen og Loftleidir på å fly rutene til Østen og til New York.
Selskapet fikk ikke forlenget
konsesjon på Østen i 1954, og måtte i stedet satse på innenrikstrafikk i
konkurranse med SAS. På begynnelsen av 60-tallet begynte imidlertid
chartertrafikken til ”Syden” å skyte fart, og Braathens gikk til anskaffelse av
1 DC-6A og 7 DC-6B, alle brukte, det første i 1961, for å kunne operere som en stor
aktør i dette markedet.
Braathens bygde etter hvert ut en
teknisk base på Sola for vedlikehold av egne fly, men også for maskiner fra SAS,
Luftforsvaret og andre utenlandske selskap. Verkstedet hadde ry på seg langt
utenfor Norge på grunn av sin kompetanse, høye kvalitet og korte
overhalingstider.
Braathen ble overtatt av SAS i
2002 og fusjonerte med den norske delen av SAS i 2004. SAS Braathen ble 1.juni
2007 integrert som en del av SAS.
Følgende DC-6ere var registrert i
Braathens SAFE:
Serienr.
|
Registrering
|
Type
|
Registrert
|
Avhendet
|
Kommentar
|
45496
|
LN-SUB
|
DC-6B
|
08.11.62
|
01.06.71
|
Se neste avsnitt
|
44060
|
LN-SUD
|
DC-6B
|
09.12.64
|
12.02.70
|
Kondemnert på Sola
|
44064
|
LN-SUI
|
DC-6 A/C
|
20.01.61
|
08.03.65
|
Solgt til Trans Mediterranian Airways
|
43830
|
LN-SUI
|
DC-6B
|
02.06.66
|
13.05.71
|
Solgt til SAGA, Norsk Flytjensete
|
44892
|
LN-SUH
|
DC-6B
|
29.03.65
|
24.09.69
|
Solgt til Brothers Air Service
|
45506
|
LN-SUK
|
DC-6B
|
25.02.64
|
20.09.73
|
Solgt til Delta Air Transport
|
45079
|
LN-SUM
|
DC-6B
|
04.05.65
|
15.04.69
|
Solgt til Brothers Air Service
|
45329
|
LN-SUT
|
DC-6B
|
25.05.65
|
29.03.71
|
Solgt til Greenlandair
|
LN-SUK
* LN-SUD fløy for Nordchurchaid,
også kalt Jesus Christ Airlines, i Biafra, og gjennomførte i alt ca. 500 turer,
noe som tok hardt på flyet. Sannsynligvis fløy maskinen flere timer enn noen
andre fly i tilknytning til disse jungelflyvningene. Da oppdraget var avsluttet
var maskinen totalt nedslitt og ble fløyet til Sola og kondemnert på grunn av
tilstanden, som omfattet blant annet flere kulehull i skroget. En Jærbonde var interessert i å kjøpe flyet for
å bruke det som hønsehus (!).
LN-SUI ble også utsatt for et
spesielt havari noen år senere, da registrert i Delta Air Transport (OO-VGB).
Under avgang fra Southend Airport (70 km øst for London) 4.oktober 1974 skjedde
følgende i henhold til rapporten om hendelsen:
The flight engineer
raised the gear on take-off, shortly after V1 had been called. The nosegear
retracted, causing the DC-6 to subside on to its nose. The aircraft skidded
down the runway and was evacuated. The aircraft was sold to Air Facilities
following the mishap and scrapped. It has not been possible to determine what
led the Flight engineer to believe that the captain had ordered him to raise
the landing gear.
Bare 2 av de 99 passasjerene
mannskapet på 6 ble skadet, men maskinen måtte kondemneres.
LN-SUH endte sitt liv hos
Icecargo Iceland som TF-ABK og ble vraket på Reykjavik i 1977. LN-SUK avsluttet
karrieren hos Conair Aviation 48 som C-GIOY og ble vraket i Abbotsford, Canada,
i 1976. LN-SUMs siste oppholdssted var hos Alyemda i Sør-Jemen som 7O-ABL, hvor
det ble vraket i 1976.
LN-SUT har hatt en spesiell
historie. Flyet eksisterer faktisk i dag! Etter å ha forlatt Braathens SAFE i
1971, var maskinen innom 8 forskjellige flyselskap før det i 1998 endte opp på
museum i The South African Airways Museum Society som ZS-XXX. Flyet ble stående
hos South African Air Force
Museum, Swartkop, Pretoria, frem til 2008,
og var i ferd med å bli vraket, da Witold Walus og Willie Muntingh kjøpte det.
Disse gutta var business partnere og seriøst opptatt av gamle ting, og ønsket å
få flyet opp til sin egen flyplass nord for Pretoria. Anbefalingen fra
sakkyndige var å kutte vingene og frakte flyet på landeveien. Flyet hadde stått
parkert siden 1999 og var i og for seg intakt, men det ville kreve en pen slump
penger for å få det flydyktig igjen. Dette skremte ikke de nye eierne, og et
toårs prosjekt ble igangsatt for å bringe seksern opp I luften igjen.
29.oktober 2010 ble flyet registrert på nytt som ZS-MUL med navnet “Empress of
Suva”. 4.desember 2010 tok flyet av fra Swartkop Air Force Base med kurs for
den private flystripen av grus nord for Pretoria, hvor det landet etter bare 20
minutters flyvning i en gedigen støvsky! (Landingen finnes på You Tube). Hvilke
planer Drakenberg Truck Manufactures har for DC-6 er ikke kjent, men flyet står
fortsatt parkert I enden av flystripa.
Tidligere Braathen-kaptein Svein
Erik Hallgren har fløyet over 4000 timer med DC-6, både innenlands og på
langturer til Syden, til USA og til Østen. Reykjavik, New York og Nord-Norge
fikk også ofte besøk av Braathens seksere. Han ser tilbake på tiden med DC-6
med stor glede og entusiasme, og kan ikke få fullrost flytypen. DC-6 var en
fantastisk flymaskin, sier Hallgren, og nevner de utrolig solide Pratt &
Whitney-motorene som surret og gikk time etter time, opp til nesten 11 timer i
strekk! Han husker tilbake på flere av flyturene som om det var i går, og
nevner spesielt en tur til olympiaden i Tokyo i 1964, hvor Braathens fløy OL-troppene
med to maskiner (LN-SUB og LN-SUK) til Tokyo via Stockholm, Malmø, Kairo,
Bahrain, Bombay, Bangkok, Formosa (nå Taiwan) og Tokyo. Den gang fikk ikke
flyene ta den korteste ruten over Sibir. Det
var for langt og tidkrevende å ta flyene tilbake til Norge mens lekene pågikk. Fly
og mannskap ventet derfor på nordmennene til Tokyo-OL var slutt! Returen
gikk via Hong Kong, Calcutta, Karachi, Damaskus, Beirut, Athen, Malmø til
Stockholm.
Han forteller at de på
tilbakeveien måtte mellomlande i Karachi for å etterfylle drivstoff. Det var så
varmt der nede at asfalten kokte, og flyet måtte være i bevegelse for ikke å
sette seg fast! Hallgren hadde også turer til Sri Lanka, se bilde.
LN-SUB fotografert i Colombo, Sri
Lanka i april 1964. Foto: Svein Erik Hallgren
Braathens SAFE deltok som nevnt i
Biafran Airlift med LN-SUD, og Hallgren fløy mange av turene der nede. De lå på
den portugisiske øya Sao Tome og fløy inn mat og medisiner til provisoriske
rullebaner i jungelen om natten, som nevnt i avsnittet om Fred. Olsens
Flyselskap. Flyet ble kamuflert med ”jungelmaling”. Flere fly kom seg aldri
videre fra bushen, forteller Hallgren, og han mener ingen DC-6 noensinne har
operert fra dårligere flyplassforhold. Han fløy for Røde Kors og sier det var
de tøffeste flyvningene han har vært med på i sin karriere. LN-SUD ble da også
kondemnert etter dette oppdraget.
Historien om LN-SUB – blir ringen sluttet?
LN-SUB er det eneste av Braathens
DC-6ere som fortsatt er i drift i dag med registreringen N151. Flyet, som har produksjonsnummer
45496, ble bygget på Douglasfabrikken i Santa Monica, California, og registrert
i Cathay Pacific Airways 09.06.1958. Der var den i drøyt 4 år før flyet ble kjøpt
av Braathens SAFE 08.11.62. Historikken fremgår av tabellen:
Registrering
|
Flyselskap
|
Registrert
|
VR-HFK
|
Cathay Pacific Airways
|
09.06.58
|
LN-SUB
|
Braathens SAFE
|
29.11.62
|
LN-SUB
|
Belgian International Air Service
|
xx.05.65
|
LN-SUB
|
Braathens SAFE
|
15.06.65
|
LN-MTV
|
SAGA – Norsk Flytjeneste
|
01.06.71
|
LN-MTV
|
Troll Air
|
xx.01.72
|
LN-MTV
|
Biman Bangladesh Airlines
|
xx.02.72
|
LN-MTV
|
Troll Air
|
xx.06.72
|
OO-LGV
|
Delta Air Transport
|
xx.10.72
|
OO-VGL
|
Delta Air Transport
|
xx.08.73
|
C-GICD
|
Conair Aviation 47
|
11.01.76
|
N151
|
Everts Air Fuel (Everts Air Cargo)
|
xx.01.96
|
N151
|
Air Cargo Express
|
xx.09.97
|
N151
|
Everts Air Alaska
|
21.04.04
|
Bilder av maskinen etter at den
ble solgt fra Braathens SAFE:
OO-LVG
Delta Air Transport
C-GICD Conair Aviation 47
Flyet har, som det fremgår av
oversikten og bildene, levd et omflakkende liv rundt omkring i verden.
Cathay Pacific Airways, som var
maskinens første oppholdssted, ble etablert i 1946 i Hong Kong, med flyplassen
Chek Lap Kok som sin hjemmebase. Selskapet har vokst til å bli et av verdens
største flyselskap. VR-HFK fløy i hovedsak på ruten Hong-Kong – Tokyo.
Belgian International Air Service
(BIAS) var et Belgisk commuterselskap som ble etablert i 1959, men fløy også
enkelte lengre ruter i samarbeid med SABENA. BIAS ble integrert i Delta Air
Transport i 1973, men fortsatte frem til 1980 som et leasingselskap. LN-SUB ble
utleid til BIAS i en kort periode fra mai til juni1965, men fløy med crew fra
Braathens og i Braathen SAFE sine farger.
SAGA var en del av selskapet Norsk Flytjeneste på
Torp. De kjøpte 2 DC-6B fra Braathens Safe i 1971, LN-MTU og LN-MTV, og fløy
ad-hoc charter, blant annet for Braathens SAFE! I 1972 valgte de Troll Air som
navn. De to maskinene fløy også for Kirkens Nødhjelp til Bangladesh med
hjelpeforsyninger.
Biman Bangladesh Airlines ble grunnlagt i 1972,
og er i dag flaggselskapet i Bangladesh, hjemhørende i Dhaka. LN-MTV (gamle
LN-SUB) ble utleid til Biman fra Troll Air en kort periode i 1972 for å fly på
ruten Dhaka – Chittagong - Calcutta med norsk mannskap, og kom deretter tilbake
til Troll Air før flyet ble videresolgt til Delta Air Transport.
Delta Air Transport (DAT) ble startet i 1966 med
hovedkontor i Antwerpen, Belgia. Selskapet opererte de første årene som et
taxiselskap, men kjøpte etter hvert DC-3 og DC-6, primært for charterflyvninger
for KLM, Sabena, Swissair og BIAS. Selskapet gikk inn i 1996 inn i Sabena, som
kollapset i 2001. Restene av selskapet er i dag innlemmet i Brussels Airlines. Gamle
LN-SUB fikk i DAT registreringene OO-LVG og deretter OO-VGL. I 1976 ble
maskinen solgt til Conair Aviation.
Conair Aviation ltd. oppsto i
1969. Conair har hjemmebase i Abbotsford
i Canada og har spesialisert seg på brannslukking. Selskapet har i dag 65 fly,
og opererer både nasjonalt og internasjonalt. ”Vårt” fly fikk registreringen
C-GICD og ble bygget om til brannslokkingsfly (tankfly), hvor den gjorde
tjenesten i 20 år.
Everts Air Cargo kjøpte flyet i
1996 for å kunne benytte det til transport av ”bulk fuel” på charterbasis i
Canada. Selskapet er i dag en del av Everts Air Alaska. Flyselskapet ble
etablert i 1978, da som Tatonduk Flying Service. I 1995 ble selskapet
reorganisert i to søsterselskap: Everts Air Cargo og Everts Air Alaska.
Hjemmebasen befinner seg i Fairbanks, Alaska (USA).
I 1997 ble flyet utleid til Air
Cargo Express i Anchorage. Selskapet utfører transportoppdrag over hele Alaska.
Siste oppholdssted for N151er
inntil videre hos Everts Air Alaska, dit flyet kom tilbake i 2004. Det benyttes
til transport av gods og post, og for øvrig ”nesten alt som er mulig å få
gjennom cargo-dørene”, som selskapet selv uttrykker det. Selskapet opererer i
dag i alt 8 DC-6. Flydyktighetsbeviset for N151 utgår i 2017.
Everts Air Alaska
En interessegruppe av tidligere
Braathens ansatte har siden 2009 jobbet for å få flyet ”hjem” til Norge og Sola
før flysertifikatet utløper. Primus motor i interessegruppen er John Stokke, og
med tidligere Braathen-direktør Hans Andreas Grøtterud, Thor Hilseth fra
braathenverkstedet på Sola og pensjonert flytekniker Harald Storlid som aktive
medlemmer.
John Stokke opplyser at interessegruppen har avtalt
med de amerikanske eierne om å holde av tilstrekkelig antall flytimer slik at
maskinen kan flys til Sola sommeren 2017. Pris for maskinen, fløyet og levert
til Sola, er satt til 350.000 dollars som med dagens dollarkurs tilsvarer ca.
tre millioner norske kroner. Stokke forteller videre at det fortsatt vil
gjenstå anslagsvis 1000 – 1200 timer i flytid før sekseren må parkeres for
godt. Kanskje vi kan få se flyet i luften noen sommersesonger fremover også? En
fantastisk mulighet!! Det finnes i alle fall plenty av flygere, crew og
verkstedpersonell som er mer enn villige til å bidra til å virkeliggjøre denne
drømmen.
Braathen-familien har sagt seg villig til å bidra
i spleiselaget. Familien ønsker å la det aktuelle flyet markere Braathens SAFEs
betydning i norsk luftfart gjennom mer enn 50 år.
SUB var spesiell ved at det hadde
egen VIP-kabin foran. I bake delen av flyet var det satt inn en rund sofagruppe
og bord, som passasjerene kunne benytte for å ta seg en kopp kaffe og slappe
av. Da flyet ble videresolgt til SAGA, ble sofaen demontert. En forutseende
mekaniker plasserte den på hytta sin ved Bryne, og den kan når som helst
leveres tilbake og monteres inn i flyet dersom det kommer tilbake. Seter vil
sannsynligvis også være mulig å få tak i.
En annen kuriositet er at John
Stokke har vært forutseende nok til å redde og ta vare på typisk flyplassutstyr
fra den tiden DC-6erne trafikkerte norske flyplasser. Både flyplasstraktorer,
strømaggregat og mobil flytrapp hører med i samlingen, som inntil videre
befinner seg på Nord-Østerdal Fly- og Militærhistorisk Forening (NØFMF) på
Tolga. Dette utstyret vil bli plassert rundt LN-SUB når den endelig står på
bakken på flymuseet på Sola.
Flyets norske hovedbase var den gang Braathens
tekniske avdeling på Sola. Det er ønskelig at veteranmaskinen inngår i Flyhistorisk
Museums samling og males i Braathen SAFE sine farger. Styreleder Rasmus Svihus
i Stiftelsen har overfor interessegruppen skriftlig bekreftet museets interesse
for å overta flyklenodiet. Dette vil være et fantastisk bidrag til norsk
luftfartshistorie!
Alle entusiaster oppfordres til å slutte opp om
prosjektet. Dette er sannsynligvis den siste muligheten vi har for å få en DC-6
B tilbake til Norge! Vi kan ikke la sjansen gå fra oss nå!
LN-SUB på Kastrup i september
1964
LN-SUB på Gatwick i juni 1969
LN-SUB fotografert på Gatwick
oktober 1969
Vernepliktige soldater på vei til
”Gokk”. Artikkelforfatteren kan ha vært en av dem…
LN-SUB På Jan Mayen 1966. Flyplass
Jan Mayensfield
Kilder:
- Flyvningen
– det moderne eventyr bind II. Jon Tvedte, A/S Norsk Faglitteratur 1959.
- A/S
Fred. Olsen Flyselskap 60 år: 1933 – 1993. Utgitt av FOF 1993.
- The
Hamlyn History of Aviation, Reed International Books Ltd., 1996.
- Fra
Nielsen & Winther til Boeing 747. Norske sivilregistrerte fly 1919-1998.
Kay Hagby, 1998.
- Luftens
Vikingar – en bok om SAS alla flygplan. Förlag Air Historic Research AB, 2002.
- SAS
Flygplan 1946 – 2014. Flyhistorisk revy. Svensk Flyghistorisk Forening, 2014.
- Skandinavisk
civilflyg – en resa genom 50 år. Mikael Oqvist och trafikk-nostalgiska
förlaget, 2006.
- Flyhistorie
– Norsk Luftfartshistorisk Magasin nr. 10 – 2009
- BU-Informasjon.
Interne meddelelser for Braathen SAFEs personale. Nr. 8, 1973.
- Piston
Engine Airliner Production List – The Aviation Hobby Shop, 1991
- Mot
alle odds: Braathens SAFE – 50 år på norske vinger. Audun Tjomsland. 1995.
- På
Norske Vinger. Braathens SAFE 1946-2005. Kjell G. Wilsberg, 2015.
- John
Stokke
- Svein
Erik Hallgren
- Jan-Petter
Helgesen
- Diverse
nettsider:
o Douglas Aircraft Company
o Pratt & Whitney
o DC-6
o Flyprat.no
o PlaneLogger.com
o Airliners.net
o AirlineFan.com
o
Wikipedia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.