Helikopter - NH90 trener ASW - Fremdeles et kostnadssluk - Teknisk Ukeblad

Trener på ubåtjakt med NH90 fra fregatter – Forsvarssjefen tør likevel ikke friskmelde helikoptrene

Per Erlien Dalløkken

for 7 timer siden

 

 

 

En våpenteknisk står Force Protection ombord fregatten KNM Thor Heyrdahl, og ser mot et NH90 helikopter. (Foto: Martin Giskegjerde / Forsvaret)

Snart 14 år etter at fregattene ble levert, kan de nærme seg full operativ kapasitet.

NH90 må enn så lenge finne seg i å ha merkelappen «problemhelikopter», men omsider kan det se noe lysere ut for de kraftig forsinkede fregatt- og kystvakthelikoptrene.

Da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen holdt sin årlige tale på Oslo Militære Samfund denne uka, serverte han også en statusoppdatering for NH90. For første gang på lenge med en viss positiv vinkling.

Anti-ubåt

– Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode, sa Bruun-Hanssen.

Han opplyste at fregattene og NH90 de siste månedene har øvd anti-ubåtoperasjoner (AU) sammen. Ifølge ham holder systemene høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede såkalte AU-kapasiteten.

Det nærmer seg 14 år siden den første fregatten, KNM «Fridtjof Nansen», seilte hjem til Norge og det er først med NH90 på plass at de fire gjenværende søsterskipene oppnår full operativ kapasitet.
 

 

© Leveres av Teknisk Ukeblad 

 NH90 slipper sonar under Flotex-øvelsen for et par måneder siden. Foto: Julie Haugen / Forsvaret

Fregattene er ikke bare avhengig av helikoptrene for antiubåtkrigføring. De er også viktige for å skaffe måldata til fregattenes kryssermissiler av typen NSM.

Da Riksrevisjonen presenterte sin gjennomgang av NH90-skandalen i oktober 2018, var et vesentlig poeng nettopp mangelen på fregattenes forlengede våpen- og sensorarm, altså NH90-helikoptrene.

Det kan være noe lettvint å bare lempe all skylda over på den italienske NH90-fabrikken for problemene med å fase inn helikoptrene som ble bestilt allerede i 2001.

Riksrevisjonen har påpekt at Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet har sin del av ansvaret, blant annet for at Forsvaret var uforberedt på å ta imot et nytt og høyteknologisk helikopter. Det fantes ikke engang en plan for innfasing på fartøyer før i 2014, tre år etter at det første helikopteret ble levert.

Her er en grundigere gjennomgang av NH90-historikken.
 

Tør ikke love noe

Da Bruun-Hanssen la fram Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i oktober, ba han blant mye annet om ti ekstra maritime helikoptre og gikk litt utenfor manus da han la til at «dette blir ikke NH90».

Fra talerstolen på Oslo Militære Samfund 20. januar gjentok han noe av begrunnelsen for en slik holdning:

– Vi har over flere år hatt utfordringer med NH90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer altfor få flytimer i forhold til behovet, og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal, sa forsvarssjefen.

– Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert, sa han.
 

 

© Leveres av Teknisk Ukeblad Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på vei ut av et NH90 i : Håkon Kjøllmoen / Forsvaret 

På en stortingshøring for et år siden opplyste Bruun-Hanssen at NH90-helikoptrene har et vedlikeholdsbehov 14 ganger større enn det kontrakten fastsatte.
 

Regjeringen har siden bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet, mens Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell.
 

Ny vedlikeholdsavtale

Like før jul signerte Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) en avtale med Kongsberg Aviation Maintenance Services (Kams) om vedlikehold og understøttelse av den norske NH90-flåten. Avtalen gjelder i første omgang for årene 2020–2026 og anslås å være verdt 400 millioner kroner fordelt på de fire første årene.

Kams var tidligere kjent som AIM Norway fram til selskapet ble kjøpt opp av Kongsberg Defence & Aerospace og finske Patria.

NH90-kompetansen som Patria allerede har på Bardufoss skal utnyttes videre. Atle Wøllo, direktør i Kams, opplyste til Teknisk Ukeblad i desember at planen å bygge opp virksomheten til 50–60 arbeidsplasser. I dag har Patria cirka 20 der.
 

– Med denne langsiktige avtalen kan vi fortsette å bygge organisasjonen og øke både den tekniske og operative tilgjengeligheten på NH90. På sikt skal vi også sikre en mer kostnadseffektiv vedlikeholdstjeneste for Forsvaret, sa Wøllo.