torsdag 8. juli 2021

MPA - P-8 historien levner ikke P-3 mye kred - Det må kommenteres - LUFTLED


Da den nettbaserte utgaven av Luftled kom 18. juni, la jeg ut innlegget under. Nå er papirutgaven ute, og jeg synes det er nødvendig å repetere innlegget fordi kommentarene fremdeles er relevante.

Innlegget av 18.juni:

Litt mildest talt pussige formuleringer i artikkelen under. Ja, P-3 har propeller, men det er  jetmotorer som driver dem. Nå til dags kalles det Unducted Fan....  Når det gjelder høyere, fortere og lengre, så kan jeg ikke gå med på dette sånn uten videre. Den eneste åpenbare forskjellen er max speed på 407 kts vs. 500 for P-8AFølgende rekorder er satt av P-3 for sin klasse som sammenliknes med Wikipedia data for P-8A. P-3 Høyde: 46 215,5 fot i horisontal flyging - P-8A: Service Ceiling (100`/min.) er 41 000 fot. P-3: Rekkevidde er 6170NM fra Atsugi i Japan til PAX River i Maryland med standard tanker -  P-8A har Ferry Range på 5 200NM. Endurance P-3 20:15 i luften. P-8A 10 timer samt at P-3 kan operere fra hangarskip. Og, denne er gøy, P-3 kan holde seg i luften, helt rutinemessig, etter å ha stoppet to motorer. Prøv det på P-8! Jada, litt tullete den.  Rettelser til Wikipedia data mottas med takk. Det ser nemlig ut som om P-8A ikke er noen åpenbar match for propellfly, men når det kommer til fancy utstyr er nok P-8 hvassere dersom den kan detektere og tracke en Yasen på sørvestsiden av Egga.


P-8A og P-3C over kjente trakter for mange av oss: NAS Patuxent River. Foto: USN

 (Red.)

KVANTESPRANGET

Produksjonen av det første nye maritime overvåkingsflyet til Norge er under utvikling. I løpet av få år vil Norge få fem nye P-8 Poseidon og en helt ny kapasitet innen maritim overvåking.

Personellet er allerede godt i gang med konvertering og utdanning. P-3 Orion sin levetid er snart over. Sakte, men sikkert vil fem norske P-8A Poseidon ankomme Norge. Om alt går etter planen vil de første flyene ankomme Evenes siste halvdel av januar 2022. Den nye basen til P-8 Poseidon blir på Evenes, som er under oppbygging og vil bli en operativ kampflybase for Luftforsvaret innen 2025.

ET KVANTESPRANG

Den største forskjellen på P-3 og P-8 er at sensorsystemene gir et bedre oversiktsbilde enn det de gjør på P-3, og man har også bedre systemer for å dele denne informasjonen. Noe av forbedringen ligger i evnen flyet har til å prosessere informasjonen bedre og mereffektivt. Samtidig som at systemet evner å bearbeide mye mer informasjon fra den enkelte sensor, klarer det også å synkronisere informasjon fra egne og eksterne sensorer på en langt bedre måte enn P-3. Grunnet den nye teknologien blir kommunikasjonen og samarbeidet med blant annet Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC), Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og andre fartøy videreutviklet. Videre blir det et kvantesprang i «man-machine interface». Det vil si at måten informasjonen vises for operatøren på, gjør ting lettere og mer intuitivt. Den kanskje største utviklingen ligger i P-8 sin evne til å dele informasjon i sann tid i luften.

– Det er et stort teknologisk sprang. Teknologien på det nye P-8 flyet er helt suveren i jakten på ubåter i norske farvann, sier major Per Jørgen Tiller, taktisk koordinator og instruktør på P-8. Samtidig som teknologien er suveren, er også selve flyet utbedret. P-3 er et propellfly, mens de nye P-8 har jetmotorer, som vil øke effektiviteten på  oppdragene ved at man kan fly høyere, fortere og lengre. Utstyret ombord er avansert, hvor blant annet ESM (Electronic support measures) er en viktig sensor som lytter etter elektriske signaler fra aktive radarer og annet. Både ESM og Radar kan fange opp ting over havoverflaten, mens det under havoverflaten brukes bøyer som en akustisk sensor for å innhente informasjon.

TETT SAMARBEID

Utdanningen for personellet som skal jobbe med P-8 er et samarbeid med US Navy, som har pågått i rundt fem tiår. Amerikanerne er svært glade for å ha dette samarbeidet med Forsvaret og Norge. Utdanningen skjer på Naval Air Station Jacksonville i Florida. Det handler om å tilegne seg størst mulig kompetanse før flyene tar av på sine første oppdrag fra Evenes. – Det er spennende å være en del av en ny start for 333 skvadronen, samtidig som samarbeidet mellom US Navy og Norge fortsetter å vokse, sier Tiller.

TEKST:

AMALIE HUMLEBREKKE,

LUFTFORSVARETS

KOMMUNIKASJONSENHET

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.