Mange og spredte flyplasser har bidratt til at vi kan bo og jobbe i hele Norge. Skal dette også være mulig i fremtiden, er vi nødt til å hjelpe Avinor i dag slik at Avinor-modellen overlever.

Det er liten tvil om at pandemien traff luftfarten med stor kraft. Vi husker vel alle bildene av tomme flyplasser verden over, og redningspakkene som måtte på plass for å berge flyselskapene fra konkurs.

Heldigvis kan vi igjen reise med fly. Men selv om veldig mange passasjerer er tilbake, er ikke trafikken som før. Det har fått store konsekvenser for Avinor, som får langt Avinor lavere inntekter enn forventet.

Avinor drifter alle de statlige flyplassene i Norge, og gjennom Avinor-modellen går overskuddet av driften av Oslo lufthavn og andre større flyplasser med på å drifte de mindre og ulønnsomme flyplassene i distriktene. Det har i mange år vært en vellykket modell.

Noen har den siste tiden tatt til orde for å legge ned noen av de ulønnsomme flyplassene. Men for denne regjeringen er ikke det aktuelt.

Flere steder i vårt langstrakte land er det å fly nesten det samme som å ta bussen for oss som bor i en større by. Flyplassen er som bussholdeplassen. Luftfarten er derfor helt avgjørende for å at vi skal kunne opprettholde verdiskaping og bosetting i hele landet.

Derfor stiller regjeringen opp med nødvendige tiltak for å redde Avinor.

Det første vi gjør er å øke lufthavnavgiftene med 200 millioner kroner fra 2023 til 2024. Videre vil vi vurdere å øke disse avgiftene som flyselskapene betaler for bruke flyplassene ytterligere fra 2024 til 2025. Samtidig vil vi vurdere å redusere flypassasjeravgiften som en kompensasjon. Det vil gi Avinor større inntekter, mens staten får mindre.

Samtidig vil vi også se på andre tiltak, blant annet om staten bør overta finansieringen av oppgaver Avinor i dag utfører for å sikre viktige samfunnsfunksjoner. Det kan for eksempel være oppgaver knyttet til ambulanseberedskap og grensekontroll. Vi vil også vurdere om Avinor kan få lov til å selge ikke-taxfree-varer i taxfree-butikkene. Dette vil blant annet kunne åpne for salg av lokalproduserte varer. I tillegg skal det gjennomføres en selskapsgjennomgang av Avinor. Gjennomgangen skal blant annet se på videre effektivisering i Avinor og selskapets investeringer.

Men er det ikke bare bra at færre mennesker flyr, er det mange som spør seg. Og jo, hvis vi bare skal se på klimautslippene for flytrafikken per i dag, forstår jeg at mange tenker det. Men på dette området kan vi om få år se helt andre muligheter enn de vi har i dag. For så snart teknologien er moden, vil lav- og nullutslippsfly, sammen med forventet sterk økning i bruk av bærekraftig flydrivstoff, kunne bidra til at luftfart sannsynligvis blir en av de mest miljøvennlige transportformene i Norge. Også fordi behovet for infrastrukturutbygging antageligvis vil være minimalt. Mindre null- og lavutslippsfly vil bare trenge en kort rullebane. Det vil spare oss både for store utgifter og naturinngrep.

I mellomtiden skal vi sikre at passasjerer fortsatt får et godt flytilbud over hele landet.