torsdag 30. januar 2014

F-35 - Diskusjonen omkring pris gir seg ikke

Math Is Hard
Posted by Bill Sweetman 7:36 PM on Jan 24, 2014

It’s interesting that Loren Thompson’s op-ed focuses on the cost difference between the F-35C and the F/A-18E/F. It makes you wonder whether the Navy's “ambivalence” - with the F-35C yet to land on a carrier after 12 years in full-scale development - is causing some nervousness in Fort Worth.

As Thompson says, “these numbers can be verified easily by perusing the Pentagon’s Selective Acquisition Reports.” The latest SARs for the F/A-18 and F-35 can be found here and here.

So let’s look at the key claims.

“Even if we include the electronic defenses and targeting systems not usually subsumed in a Super Hornet price tag, the unit recurring flyaway cost of a single-seat F/A‑18 is about $80 million in today’s dollars. The corresponding cost for an F-35C is $130 million.”

The URFC of the F-35C is about right. But in then-year dollars, the URFC of the Super Hornet over 2011-13 averages $60 million (page 18 of the Hornet SAR). So what are the "electronic defenses and targeting systems” that would raise that number by $20 million? Targeting pods run about $2 million, and the ALQ-214 jamming system has been under $1 million per aircraft historically. (The SAR is not very clear as to whether those are included in the URFC.) The new Block 4 version of the jammer is higher, but any identifiable mods to the Super Hornet are still a fraction of the $20 million that Thompson is adding. Today, the F-35C costs more than two Super Hornets.

Next: “When 100 single-seat Super Hornets had been produced, the unit recurring flyaway cost—with all necessary electronics included—was about $110 million in today’s dollars, which is where F-35C is likely to stand at the 100th airplane.”

The 100th Super Hornet was delivered in the Fiscal 2001 batch. According to the SAR, the then-year URFC was $61 million. A standard Pentagon inflation calculator raises that to $77 million in 2012 - $33 million less than Thompson’s figure. The F-35 is 43 percent more expensive if it is indeed $110 million.

The comparison between the 100th Super Hornet and the 100th F-35C is heavily loaded in the JSF’s favor in any event. By the time the 100th F-35C is delivered in 2021, according to current plans 600 F-35s will have been delivered and production will be running at 100 aircraft a year for the U.S. alone. Indeed, Lockheed Martin is telling Canadian industry – according to an October brief by business development executive Keith Knotts – that more than 200 F-35s will be delivered in that year.

blog post photo

The fact is that the F-35C will – if everything goes right – cost significantly more than the F/A-18 to acquire, according to every budget document out there. In FY13, according to the Navy's detailed budget documents (which include the ATFLIR and ALQ-214, according to Boeing) the total flyaway cost (including recurring cost) of the F-35C is $199 million, more than three times the Super Hornet price.  Even at full rate (20 per year) it is 70 per cent more costly. And according, once again, to the current SARs, the cost per flight hour of operating the F-35A (not the bigger and more expensive F-35C) is projected at $31,900 in 2012 dollars. The Super Hornet SAR figure (based on an annual cost in 2000 dollars, divided by flying time and converted to 2012) is $15,600 per hour. It’s going to take a lot of work by operating cost “war rooms” to start to close that gap.

Wide body på korte ruter - Vel, du husker Braathens med 767?

A380 Meets Tu-95 = a Regional Widebody? Posted by Graham Warwick 7:16 PM on Jan 23, 2014

Could there be a market for a very large aircraft on relatively short routes, and what would it look like? The Technical University of Munich (TUM) presented its idea at last week's AIAA SciTech conference, and it looks like an Airbus A380 mated with a Tupolev Tu-95 Bear.
blog post photo
Tu-95 (Photo: Sergey Krivchikov, via Wikipedia)

I love the sausage-making of conceptual design, the way configurations evolve, and the paper presented at SciTech, authored by TUM researchers Michael Iwanizki, Niclas Randt and Sky Sartorius (who gets my Best Name for an Aircraft Designer award), shows how they started with a market analysis and ended up with a four-turboprop, double-deck, 420-passenger short/medium-range airliner.

blog post photo
Concept: Technical University of Munich

They picked 3,000km (1,620nm) as the design range after a route analysis showed 90% of flights (in June 2008) were 3,000km or shorter. The majority were flown by Airbus A320s and Boeing 737s, so they started with a 300-seat design capacity, which would allow one aircraft to replace two A320s or 737s.

They chose a turboprop for its short take-off capability and fuel efficiency -- its lower speed compared with turbofans was less of an issue on shorter routes. Span was constrained to within 52m (170ft) and length to within 48.5m to allow the aircraft to use shorter runways (a field length of 1.8km) than conventional widebody aircraft.

The researchers expected to need at least 10,000kW (13,400shp) of take-off power from each engine -- only Russian turboprops get that big, so they looked at the Tu-95's Kuznetsov NK-12 and the Antonov An-70's D-27 "propfan".

blog post photo
An-70 (Photo: Oleg Belyakov, via Wikipedia)

TUM started out with a high-wing concept resembling the An-70 airlifter, but the design evolved into a low-wing configuration with a double-bubble, double-deck fuselage. That way the wing structure passes through the lower cargo compartment, rather than one of the passenger decks. Nine-abreast seating on the main deck kept the fuselage as short and light as possible.

The researchers looked at various engine locations, pusher and puller, on the wing, fuselage and tail before deciding to go with conventional tractor turboprops mounted on the wing. This creates some drag from immersing the wing in the propwash, but improves high-lift performance. The inner nacelles were moved up in line with the wing to provide prop clearance with a shorter, lighter landing gear.


blog post photo
Concept: Technical University of Munich

The result of all this conceptual design work is a 420-seat aircraft with a 163-tonne (390,350lb) maximum takeoff weight and a 380kt/Mach 0.64 cruise speed powered by four 12,700shp D-27s. Wingspan is 51.65m and fuselage length is 47.7m. Fuel burn is 3.4liters (0.9gal) per 100 passenger-kilometers at 80% load factor.

The TUM researchers acknowledge the higher noise of turboprops versus turbofans is a critical challenge to the concept, but conclude that growth of global air traffic volume in the face of rising energy costs "is likely to make high-capacity turboprop aircraft ... more attractive."

Well, attactiveness might be in the eye of the beholder but I rather like the Tu-95...
blog post photo
(Photo: Marina Lystseva, via Wikipedia)

Trening i USA - Phoenix

 
Kartet er fra 1967 og er et utsnitt av Williams AFB`s nærområde. Du ser Luke på vestsiden hvor tyskerne sjekket ut på F-104, Casa Grande i sør hvor vi fløy T-41 etc. Som du ser var det utrolig mange flyplasser. Gila Bend i SV var gunnery område hvor F-5 gutta trente. Området er ikke til å kjenne igjen. Jeg besøkte Willy i 2011 og fant nesten ingen ting som minnet om den gamle flyplassen.
 
 Goodyear training center for pilots planned

Citing a growing demand for airline pilots over the next decade, a U.K.-based flight school will invest $7 million to equip and open a training center at Phoenix Goodyear Airport.

The operation will eventually employ up to 60 or 70 people and, within three years, could train 200 pilots a year, said Anthony Petteford, an executive vice president at CTC Aviation Group Ltd.

Future airline-pilot trainees at CTC Aviation's Crew Training Centre in Goodyear will work alongside students at the Airline Training Center Arizona, a Lufthansa German Airlines flight-training company already operating at the southwest Valley airport.

"The primary reason for us coming to Arizona is to take advantage of the wonderful area, and the good weather, plentiful supply of airspace and the availability of staff and people that can work for us there, and (because of) some lower costs," said Petteford, a group director/executive vice president of strategic projects and marketing.

CTC Aviation trains about 2,000 pilots per year and works with more than 50 global airlines, including British Airways, easyJet and Qatar Airways.

"The costs in the United States are lower than we've experienced in our home market," Petteford said.

Phoenix Goodyear Airport is a general-aviation reliever airport for Phoenix Sky Harbor International Airport and an aviation flight-training center.

The new operation will start small, with five or six finance and administrative employees. Later, it will employ instructors and others, Petteford said.

The school will begin with six student pilots and in the first year probably will train about 60 to 70 pilots. In three years, the training center should be training about 200 annually, Petteford said.

The crew-training facility will train a growing number of pilots for airlines in Europe, Asia, Africa and the Middle East, while also aiming for high-growth markets in South America, the company says.

The first trainees are scheduled to begin training in April.

$7 million investment

Petteford said students will live at the airport, where 102 bedrooms await them.

Norwegians modus operandi i Solvik-Olsens fokus

AKTIV EUROPAPOLITIKER: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har sendt brev til EU. Vil det havne i en skuff?
AKTIV EUROPAPOLITIKER: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har sendt brev til EU. Vil det havne i en skuff? Foto: Bendiksby, Terje

Flypost til EU

For første gang ber Norge EU om å forandre lover. Vil noen i Brussel bry seg?
Publisert: 30.01.2014 - 09:10 Oppdatert: 30.01.2014 - 09:18
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har sendt brev til EU, der han ber om nye regler for luftfarten. Regjeringen oppfyller dermed sitt løfte om en ny og aktiv Europa-politikk. Så langt den departementale og diplomatiske hukommelse strekker seg, har ingen tidligere norsk regjering gjort noe forsøk på å endre eksisterende EU-lov.

Boeing gjør opp regnskap for 2013

Wednesday, January 29, 2014

Boeing Sells Record $53 Billion in Commercial Aircraft

Woodrow Bellamy III
[Aviation Today January 29, 2014] Boeing reported a record $53 billion in sales for its commercial airframes for 2013, driven by higher production and delivery rates of its workhorse 737 family aircraft. Revenue for this year is projected to increase even further, with a range from $87.5 billion to $90.5 billion. 
 
Despite suffering a hit to its reputation with the four-month-long grounding of the worldwide 787 Dreamliner fleet, 2013 proved to be a historic year for the North American airframe manufacturer. The record $53 billion in sales of commercial aircraft was an 8 percent increase from the previous year and the order backlog increased to 5,080 airplanes, valued at $374 billion.  
 
"Our commercial airplanes business accelerated delivery of its record backlog by successfully increasing production rates while also achieving important development milestones on the 737 MAX and 787-9 and launching the new 787-10 and 777X models with an unprecedented customer response," said Jim McNerney, CEO of Boeing. 
 
Total revenue for Boeing, including its defense and other divisions, increased 6 percent to $86.6 billion, also a record for the company. 
 
The company is now producing its 737 at 38 per month, and garnered nearly 1,800 firm orders for the re-engined 737 MAX which is scheduled to enter into service in 2017 with launch customer Southwest Airlines.  
 
In 2014, Boeing is projecting deliveries of up to 725 aircraft, which would be a 12 percent increase over 2013. The delivery projection includes a full year of production of the 787 at 10 per month, and an increase in 737 production, from 38 to 42 per month.

onsdag 29. januar 2014

Helikopterressurser III

Ordførere frykter helikopterforsinkelse

Har sendt brev til forsvarsministeren

Ordførere frykter helikopterforsinkelse
Innfasingen av de nye redningshelikoptrene bør skje på Sola, fastslår ordførerne på Nord-Jæren. Derfor har de sendt brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide hvor de ber henne påse at stortingsvedtaket fra 2011 blir fulgt opp. FOTO: AgustaWestland
Ordførerne på Nord-Jæren har et klart råd til forsvarsministeren: Ikke rokk ved vedtaket om Sola som base for innfasingen av de nye redningshelikoptrene.

Tekst:
Publisert:
Sammen med fylkesordfører Janne Johnsen sendte Ole Ueland (Sola), Christine Sagen Helgø (Stavanger), Stanley Wirak (Sandnes) og Bjørn Kahrs (Randaberg) forrige uke brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide.

I brevet understreker de at innfasingen av de nye redningshelikoptrene bør skje på Sola.

«Luftforsvaret er under omstilling og i den forbindelse erfarer vi at det nå drives fram en omkamp om hvor innfasingen skal skje, noe som bekymrer oss. Vårt inntrykk er at det jobbes internt på et relativt høyt nivå i Luftforsvaret for et ønske om at Rygge skal bli innfasingsbase og helikoptersenter», heter det i brevet.

Stortingsvedtak

De peker på at Nawsarh-prosjektet, som har hatt ansvaret for anskaffelsen av nye redningshelikoptre, er lokalisert på Sola og at de i sine utredninger har anbefalt at innfasingstreningen foregår på Sola.

Ordførerne viser også til stortingsproposisjon 146S fra 2011, hvor det forutsettes at Sola skal være implementeringsbase når de nye AgustaWestland AW101-helikoptrene skal fases inn.

«Bygningsmessig er prosjekteringen av en ny hangar på Sola klar for utsending på anbud i slutten av mars 2014. Dette vil være i tide til å motta første helikopter i begynnelsen av 2017. Alt som kreves for å sette i gang bygging av den nye AW101-tilpassede hangaren er klart, slik som relativt sikre kostestimater og plan- og reguleringsarbeidet».

Frykter forsinkelser

I brevet ber ordførerne Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) sørge for at Stortingets vedtak fra 2011 blir gjennomført som planlagt.

«At innfasingen ikke blir ytterligere forsinket og fordyrende er beredskapsmessig svært viktig. Sola er det klart beste alternativet, tidsmessig og kostnadsmessig for innfasingen av de nye redningshelikoptrene».

Sola best egnet

Også fra faglig hold har det blitt uttrykt i klartekst at innfasingen bør skje på Sola.

–Ut fra et operativt ståsted er 330 skvadronen av den oppfatning at vi bør ha ro rundt dette og at implementeringen bør skje på det stedet som er operativt best egnet. I så henseende er Sola, med alt som er tilgjengelig her, det stedet det er best og enklest å gjøre innfasingen, sier Svein Tore Pettersen, sjef for 330 skvadron, til Solabladet.

Mens Sola har blinket seg ut som førstevalget for 330 skvadronen, er ikke Rygge på langt nær like aktuelt.

– For vår del tilbyr ikke Rygge nok utfordringer til at vi får trent på alt det vi ønsker. Dette vil medføre at vi får større utfordringer med å få gjort tingene raskt nok, sier Pettersen.

Etter planen skal helikoptrene leveres fra våren 2017. Skvadronen skal da bruke et års tid på operativ trening og evaluering før besetningen fra de seks ulike redningsbasene skal læres opp på de nye helikoptrene. Dersom Sola blir valgt som base for innfasingen, vil opplæringen av mannskapene skje her.

Uavhengig av hvilken base som blir vertskap for innfasingen, skal 330-avdelingen på Sola få ny hangar.

– Hangaren vi bruker i dag er fra 1942 og står på dispensasjon. Den er så gammel og utslitt at den sliter med å tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven. Den kan benyttes i noen år til og kan også brukes i forbindelse med implementeringen, sier Pettersen

Helikopterressurser II - Greater Stavanger - Møte på Sola i dag

Sammenslutninger av kommuner rundt Sola, "Greater Stavanger", møtte i dag for å opplyse hverandre og berørte parter, samt å diskutere utfordringen fra Østfold ført i pennen av Rolf Folland på Rygge. Som du husker fra bloggen så er det ikke lenge siden Blueway og Thales annonserte samarbeid vedr. opprettelsen av et treningssenter på nær Sola flyplass. 330 skv. har HQ på Sola, og det ble klart uttrykt fra Forsvarets representanter her, at de ønsket at treningen på AW101 legges til Sola. AgustaWestland sitter på gjerdet og avventer et politisk vedtak når det gjelder deres støttevirksomhet for de nye redningshelikoptrene.

Christine Sagen Helgø åpner konferansen. Til venstre i bildet ordfører Ole Ueland, Sola.
 
Hele greia ble ledet av Birger Haraldseid, Manager Opportunity Development i Greater Stavanger. Det var ca. 30 personer til stede på Rica Airport Hotel, Sola.  "The Norwegian Centre for Helicopter Competence" konferansen ble åpnet av Splas ordfører og Stavangers ordfører. Det fortsatte med en presentasjon av prosjektleder for NAWSARH, Bjørn Aarseth vedr. prosessen frem mot valg av nytt redningshelikopter, hvilke krav som er satt etc. Vektlegging av forskjellige kriterier ser slik ut:

PRIS: 33%      YTELSE OG KVALITET: 48%      LEVERINGSPÅLITELIGHET 12%      RISIKO 7%

Det fremkom et par nye ting: Det er mulig det blir en 7. base et sted mellom Bodø og Banak. Derfor er det tatt opsjon på 6 maskiner i tillegg til de 16. Dernest at hangaren på Longyear lufthavn dimensjoneres for to AW101 (Bildet under). Det er altså ikke noe formelt i veien for at Forsvaret får operere ut fra en demilitarisert øygruppe, sa skv.sjef Svein Tore Pettersen til undertegnede. Det hadde han fra Justis- og beredskapsdepartementet.

 
Pettersen vektla at han ønsket et treningssenter for de nye redningshelikoptrene lagt til der HQ er, altså nær Sola. AW ble gitt anledning til å beskrive sitt produkt. Nytt for meg var at helikopteret skal ha AESA radar uten dom under helikopteret, noe teknologien muliggjør: Det blir fire flate paneler plassert i skroget; et foran, et bak og et på hver side.

De fire selskapene som flyr offshore, CHC, Bristow, Blueway og Norsk Helikopterservice presenterte seg og sin virksomhet og vyer.

CAE, den kanadiske simulatorbyggeren som nå eier CHC`s treningsavdeling, var det eneste selskapet som var i utakt med de andre. På bildet ser du at de vil flytte sine to simulatorerer over til SAS Flight Academy ved Stockholm for å få dem plassert ved den Bell 212/412 simulatoren som alt er der.
De vil også etablere en tjeneste med S-92A og EC225 simulatorer i "Oslo" Disse vil konkurrere om kundene med S-92Ä simulatoren på Sola som drives av Flight Academy, og den EC225 simulatoren som skal bygges i samarbeid mellom Blueway og Thales.

 
Ole Petter Bakken representerte Thales. Han foredro om samarbeidet med Blueway og hvilke vyer de har for trening. Bakken har jobbet med dette i 10 år for å nå frem til dette positive resultatet.

Journalist og forfatter Jan-Petter Helgesen overrakte boken sin Sola i krig og fred, på vegne av arrangøren, til Wilhelm Mohr som ikke trenger noen presentasjon her.....

 
Rene de Jong, flygesjef i Bristow Norway, nevnte at ADS er skrinlagt. Dette må jeg sjekke mer på.

NRK filmet og intervjuet Sagen Helgø, ordfører i Stavanger, og undertegnede. Kanskje flere også, men da var jeg gått. Sola Kommune spanderte lunch.

Undertegnede fikk et sluttinnlegg hvor jeg ba om samarbeid for å påvirke politikerne slik at Sola blir valgt som landets treningssenter for helikoptervirksomheten, militær og sivil.