Redningstjenesten - Innlegg i Stavanger Aftenblad i dag av undertegnede

Sivil redningstjeneste

I en artikkel i Stavanger Aftenblad i dag (sist fredag) skriver Morten Strøksnes:

De gamle sosialdemokratiske idealene er oppløst i et tåkete hav av internfakturering, målstyring, esende byråkrati og ledelsesdyrking. Ennvidere: Justisministeren snakker til oss som barn. Leger og politifolk må bruke tiden til å skrive rapporter. Staten er i ferd med å ete seg sjøl.

I forbindelse med valg av redningshelikopter etter Sea King så blir vi fortalt fra talerstolen på Flyoperativt Forum at den årelange forsinkelsen i prosessen skyldes finansdepartementets kvalitetssikringskrav når det gjelder prosessen. Trenger vi egentlig nye helikoptre?, spør departementet. Til å besvare det etableres en helt ny organisasjon som gjennom et par år må finne svar på noe alle vet! Når den nevnte organsisajonen, som altså skal kjøpe nye helikoptre, er ferdige med den prosessen, så bruker de ytteligere et par år på å konstruere et dokument på 577 sider pluss 1070 linjer i et regneark for å definere hva dette helikopteret skal inneholde. En skulle tro at det var en bestilling på en romfarkost som skal til Proxima Centauri.

Ut fra dette dokumentet ser man en herlig sammenblanding av militære operative krav, og politets behov for utstyr og kommunikasjon. Helikopteret skal pansres og nedlesses med alt slags utstyr som absolutt ikke har noe i et sivilt helikopter å gjøre. Ja, det er nemlig sivilt, det finansieres av Justisdepartementet, men opereres, dessverre, av Forsvaret. Helikopterets sammenblanding av roller fører til at primærrollen, nemlig redning, helt klart blir nedprioritert. Det er et Skal krav at helikopteret skal kunne fly 230 nautiske mil for å plukke opp 20 nødstedte på 30 minutter, urealistisk kvikt levert forøvrig, for så å fly 160 nautiske mil til land og lande med påkrevde reserver. Dette likner til forveksling de kravene som ble satt til helikopteret i 2005 da den første NAWSARH innstillingen forelå. Det helikopteret skulle også ha massevis av militært utstyr, og rekkevidden ble følgelig redusert til max 66 nautiske mil. Vekt av utstyret fører til mindre last eller brennstoff. Noen sier sogar adskillig kortere rekkevidde enn det, faktisk bare 30 nautiske mil. Undertegnede valgte da å kalle helikopteret for en skjærgårdsjeep fremfor et redningshelikopter. Akkurat det samme er i ferd med å skje nå, 7 år etter at makkverket ble presentert.

Jeg gjentar det jeg har skrevet ved mange anledninger: Norge er nå i den unike situasjon at vi kan velge helikoptre for tre statlige institusjoner, Forsvaret, Justisdepartementet og Helse og Sosialdepartementet. Forsvaret kan få helikoptre som passer til kontra terroroppgaven og også fungere som transporthelikopter, f.eks. SH-60 Black Hawk som svenskene nå kjøper 15 stykker av. Redningstjenesten kan få AW101 eller S-92A, rensket for militært utstyr, kun med det som trengs for å drive redning langt til havs. Ambulansetjenesten bør ha helikoptre med heis og heisoperatør. Da vil vi få verdens beste kontraterror helikoptre og verdens beste rednings- og ambulansetjeneste. Disse oppgavene er nær umulig å forene i èn helikoptertype. Forsvaret har bidratt vesentlig til å forkludre dette, først med påvirkningen i 2005 rapporten, og nå med sterke innslag i de spesifikasjonene som nå er skrevet for det nye redningshelikopteret. Faremo er totalt overkjørt av Barth Eide. Staten er i ferd med å ete seg sjøl etterhvert som må handle, må handle-panikken brer seg etter 22. juli rapporten. De potensielt nødstedte som har sitt arbeide langt til havs må nå melde seg på i debatten som er nødt til å følge.