SAR - Forsvarets egne behov vil få stor innvirkning på kapasiteten

Foto: Per Gram - Italiensk Marine AW101 med Selex EW radar

Saken er særdeles ubehagelig. Bjørn Haugeruds innlegg i Stavanger Aftenblad av den 22.04.2005 forklarer veldig godt hva dette går ut på. Innlegget er for øvrig lenger enn dette, du ser bare innledningen som er essensen i det. Dørum var for øvrig Justisminister på angjeldende tidspunkt, og Krohn Devold Forsvarsminister.
Som du har fått med deg gjennom flere innlegg her på bloggen, så har skillet mellom Forsvar og Politi blitt visket ut. Lovforslaget som er ute til høring vil viske dette ut ytterligere. Husk "Kent State", for å være litt kryptisk, i alle fall for mine yngre lesere.
Å opprettholde Forsvaret som operatør av sivile redningshelikoptre er et voldsomt feilgrep. Forsvaret må ha egne helikoptre for å bistå politiet. Sjefen for politiets helikoptertjeneste sier nå at kun ett helikopter er for lite. Det vi får nå er et redningshelikopter fullt av militært utstyr som vil føre til redusert kapasitet for de såkalte redningshelikoptrene. 230NM ut for å heise 20 for så å fly tilbake til nærmeste land på 150NM er satt som minstekrav. Husk at det er 385NM ut til grensen for tilstøtende redningsansvarsområde. Kravet må være at helikopteret må kunne fly ut dit for å heise opp 10 mann som tilsvarer besetningen i en P-3 Orion. Det helikopteret finnes.
Her følger innlegget til Haugerud:

Bjørn Haugerud

Tidl. byråsjef

Justisdepartementets redningskontor

Kapring av Dørums helikoptre?

Forsøker Forsvaret og Kristin Krohn Devold å kapre justisministerens nye redningshelikoptre for militære formål? Selv om Luftforsvaret er teknisk operatør av disse maskinene, er det Justisdepartementet som har ansvaret for tjenesten og dekker anskaffelses- og driftsutgifter. Helikoptrene utfører redningstjeneste for det sivile samfunn i fredstid i henhold til operativ styring fra hovedredningssentralene underlagt Justisdepartementet, men har forsvarsministeren andre planer? 

Her følger Pressemeldingen vedr. nye lover:

Pressemelding, 11.07.2013

Nr.: 58/2013

Ny lov sendes på høring:

Forsvarets bistand til politiet og Forsvarets ansvar for å avverge luftbårne terroranslag

Lovforslaget sendes i dag på 3 måneders alminnelig høring

-Forsvarsdepartementet foreslår å lovfeste Forsvarets bistand til politiet i en egen lov. I tillegg forslår vi å forankre Forsvarets selvstendige ansvar for å håndtere luftbårne terroranslag i samme lov, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Lovforslaget sendes i dag på 3 måneders alminnelig høring.

Det har siden terroranslaget 22. juli 2011 vært et stort fokus på å forbedre ivaretakelse av samfunnssikkerheten i Norge, herunder det sivil-militære samarbeidet og Forsvarets bistand til politiet spesielt. Regjeringen har redegjort for viktigheten av dette arbeidet både i Prop. 73S (2011-2012) Et forsvar for vår tid, i Meld.St.29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet og Meld.St.21 (2012-2013) Terrorberedskap. Lovforslaget består av to deler – Forsvarets ansvar for å avverge luftbårne terroranslag og Forsvarets bistand til politiet.

- Når det gjelder luftbårne terroranslag foreslår departementet å videreføre at det er Forsvarsdepartementet som treffer beslutning om hvordan slike terroranslag skal avverges, herunder gjennom bruk av makt. Dette er en kapasitet og beredskap som det bare er Forsvaret som besitter. En lovfesting av et så stort og tungt ansvar i norsk lov er derfor viktig og riktig, sier Strøm-Erichsen.

Egen bistandslov

Forsvaret kan når politiet anmoder om det bistå med en rekke ulike kapasiteter, for eksempel helikoptertransport, sikring av viktige objekter og bistand fra Forsvarets spesialstyrker. Når det gjelder bistand til politiet foreslår Forsvarsdepartementet, i tillegg til å videreføre dagens alminnelig bistand og håndhevelsesbistand, en ny og tredje bistandsform kalt etterretnings- og sikkerhetsbistand, sier forsvarsministeren.

- Grunnloven forbyr bruk av militær makt mot egne borgere uten hjemmel i lov. Det er imidlertid lang og fast praksis for at dagens former for bistand, regulert i bistandsinstruksen, faller utenfor Grunnlovsforbudet. For disse former for bistand er det altså ikke påkrevet med lov. Det er likevel ønskelig å regulere en så viktig oppgave som Forsvarets bistand til politiet i formell lov, sier Forsvarsministeren.

Med dette forslaget lovfestes Forsvarets bistand til politiet i tråd med hovedlinjene i bistandsinstruksen, beslutningsansvaret hva gjelder luftbårne terroranslag, samt Forsvarets mulighet til å bistå Politiets sikkerhetstjeneste med etterretnings- og sikkerhetsmessig bistand. Ved å få på plass dette lovverket vil man bidra til stats- og samfunnssikkerheten.

- Dette bidrar til å styrke den samlede beredskapen i Norge og legger forholdene til rette for at Forsvaret på en effektiv måte kan ivareta sitt ansvar for å avverge luftbårne terroranslag, og Forsvarets kapasitet og kompetanse kan stilles til rådighet for å bistå politiet, avslutter forsvarsministeren.

Høringsfristen er satt til 11. oktober 2013 og høringsbrevet kan leses her. Forsvarsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon så snart som mulig.

Nyttige lenker:

• Høringsnotatet i PDF.
• Høringsbrev og liste over høringsinstanser i PDF.
• Bistandsinstruksen som gjelder i dag, hos Lovdata.

Beredskapstroppen fra politiet fastroper seg ned på dekket til et fartøy fra Bell 412-helikopteret fra 720-skvadronen under øvelse Gemini 2010 (Torbjørn Kjosvold, FMS)