ULYKKE MED AS350 B3
Fra Teknisk Ukeblad - Per Erlien Dalløkken
Havarikommisjonen vil ha overvåkningssystemer i cockpit for å hindre villmannsflyging
Alle helikopteroperatører bør installere flygeovervåkingssystemer.
Det mener Statens havarikommisjon for transport (SHT).
– Dette vil sannsynligvis ha en disiplinerende effekt på de som flyr, og dermed være et hjelpemiddel for å forebygge risikoatferd, skriver SHT.
Anbefalingen kommer i rapporten etter ulykken med et AS350 B3 ved Røldal skisenter i Odda 27. april i fjor.
Flygeren mistet kontroll over helikopteret i det han gjennomførte en bratt stigning kombinert med en krapp sving.
SHT karakteriserer manøveren som uforsvarlig og unødvendig akroflyging.
Verken flygeren eller de fire passasjerene kom til skade i havariet. Flygeren klarte å rette opp helikopteret og var nær ved å stoppe gjennomsynkingen rett før meiene traff bakken.
Havarikommisjonen har ikke funnet noen indikasjoner på noen teknisk feil på helikopteret.
Derimot indikerer en alkometertest at flygeren hadde høyere promille enn tilltatt i luftfartsloven (0,2 promille), men blodprøven som ble tatt ble rotet bort av politet før den rakk å bli analysert.
Les også: Nå må Statnetts helikopterpiloter ha simulatortrening
Unik fordi alkoholpåvirkning knapt har forekommet som faktor i luftartshendelser i nyere tid.
– Nærmest representativ fordi aggressiv manøvrering i lav høyde for å gi passasjerene en bedre opplevelse er blitt identifisert som en faktor både i denne og andre undersøkelser. Noe som tyder på at dette fortsatt er et sikkerhetsproblem for denne delen av bransjen, skriver havarikommisjonen.
Det kom også fram i den første sikkerhetsstudien som Flysikkerhetsforum for operatører av innlandshelikoptre (FsF) fikk laget i fjor.
Av helikoptre er det kun tunge helikoptre, over 5.700 kilo, som går i passasjertrafikk som har krav om ferdsskriver og taleregistrator (FDR/CVR).
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, finnes det lettere og enklere utstyr som lagrer lyd, bilde, gps-posisjoner og en del andre flydata.
I tillegg til å kunne motvirke risikabel flyging kan det også gi verdifulle bidrag til havariundersøkelser selv om dette utstyret tåler mindre støtbelastning og varme enn tradisjonelle ferdsskrivere.
Det mener Statens havarikommisjon for transport (SHT).
– Dette vil sannsynligvis ha en disiplinerende effekt på de som flyr, og dermed være et hjelpemiddel for å forebygge risikoatferd, skriver SHT.
Anbefalingen kommer i rapporten etter ulykken med et AS350 B3 ved Røldal skisenter i Odda 27. april i fjor.
«Akroflyging»
Helikopteret fra Fonnafly var leid inn for å frakte folk og utstyr i forbindelse med Røldal Freeride Challenge.Flygeren mistet kontroll over helikopteret i det han gjennomførte en bratt stigning kombinert med en krapp sving.
SHT karakteriserer manøveren som uforsvarlig og unødvendig akroflyging.
Verken flygeren eller de fire passasjerene kom til skade i havariet. Flygeren klarte å rette opp helikopteret og var nær ved å stoppe gjennomsynkingen rett før meiene traff bakken.
Havarikommisjonen har ikke funnet noen indikasjoner på noen teknisk feil på helikopteret.
Derimot indikerer en alkometertest at flygeren hadde høyere promille enn tilltatt i luftfartsloven (0,2 promille), men blodprøven som ble tatt ble rotet bort av politet før den rakk å bli analysert.
Les også: Nå må Statnetts helikopterpiloter ha simulatortrening
Unik og representativ
SHT mener ulykken er både unik og representativ på samme tid:Unik fordi alkoholpåvirkning knapt har forekommet som faktor i luftartshendelser i nyere tid.
– Nærmest representativ fordi aggressiv manøvrering i lav høyde for å gi passasjerene en bedre opplevelse er blitt identifisert som en faktor både i denne og andre undersøkelser. Noe som tyder på at dette fortsatt er et sikkerhetsproblem for denne delen av bransjen, skriver havarikommisjonen.
Det kom også fram i den første sikkerhetsstudien som Flysikkerhetsforum for operatører av innlandshelikoptre (FsF) fikk laget i fjor.
Enkle systemer finnes
SHT mener altså at et effektivt hjelpemiddel kan være om innlandshelikopterselskapene frivillig installerer overvåkingsutstyr i cockpit.Av helikoptre er det kun tunge helikoptre, over 5.700 kilo, som går i passasjertrafikk som har krav om ferdsskriver og taleregistrator (FDR/CVR).
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, finnes det lettere og enklere utstyr som lagrer lyd, bilde, gps-posisjoner og en del andre flydata.
I tillegg til å kunne motvirke risikabel flyging kan det også gi verdifulle bidrag til havariundersøkelser selv om dette utstyret tåler mindre støtbelastning og varme enn tradisjonelle ferdsskrivere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.