F-35 oppdatering - Teknisk Ukeblad

En crewchief dirigerer en F-35 på Luke i september, da F-35-flåten passerte ti tusen flytimer på denne basen. I overkant av fem prosent av dem er loggført på norske individer. (Bilde: Senior Airman James Hensley)

LOCKHEED MARTIN F-35

Kampflyene måtte gjennom kikkhullskirurgi for å bli klare igjen

Friskmeldt på rekordtid.

• Per Erlien Dalløkken
• Forsvar
• 19. nov. 2016 - 05:54

I midten av september ble 15 F-35 ble satt på bakken etter at det ble avdekket feil på kjølerør i drivstofftankene.
To av disse var norske - fly nummer tre og fire som ble levert i sommer. I tillegg var tre av de 42 rammede flyene som fortsatt befant seg på Lockheed Martin-fabrikken norske.

Opprinnelig ble det tatt høyde for at det ville ta mange måneder å utbedre feilen som altså omfattet fem norske fly. I stedet var AM-4 i lufta igjen allerede 4. november, mens AM-3 fløy 8. november.
Det norske kampflyprogrammet opplyser til Teknisk Ukeblad at de norske flyene var blant de første som ble reparert. De måtte finne ut en del ting litt etter hvert, og ble positivt overrasket da jobben ikke var så komplisert som først fryktet.
De tre norske flyene som er berørt og som befinnes seg på produksjonslinja skal leveres i løpet av våren 2017, som opprinnelig planlagt. Fra norsk hold regner de med at det blir noe ekstraarbeid, men ingen større forsinkelser.

Isolasjonsrester i drivstoffet

Drivstofftankene er en del av kjølesystemet på F-35, slik de også er på en rekke andre fly. Avionikk og andre systemer kjøles ned ved å pumpe kjølevæske (polyalfaolefin, PAO) gjennom tankene som befinner seg i vingene.
Rundt rørene ligger det et lag med isolasjon som i noen tilfeller har smuldret opp, og som dermed forurenser drivstoffet. De rørene det er feil på, altså at det er brukt feil isolasjonsmateriale og feil forseglingsteknikker, stammer fra en enkelt underleverandør.

10 av de 15 flyene som ble satt på bakken ble reparert her på flybasen Hill, og de første to var tilbake i tjeneste allerede 24. oktober. Foto: Hill AFB

Skvadronsjefen på flybasen Hill antok at hans ti fly ville settes ut av spill i seks til tolv måneder. I stedet er nå samtlige fly i ferd med å friskmeldes etter mindre enn to måneder.
Det handlet både om at produsenten Lockheed Martin kjapt fant den grunnleggende årsaken til feilen og at det ble utarbeidet en kløktig og effektiv prosedyre for å utbedre feilen, det som kan kalles flyreparasjonsversjonen av kikkhullskirurgi:
I stedet for å skjære og demontere vinger i stort monn for å komme til kjølerørene, ble det 3D-printet maler som ble brukt til å bore opp til sju små hull i hver ving inn til forhåndsspesifiserte områder i drivstofftankene.
Spesiallaget verktøy ble brukt til å inn gjennom hullene og deretter fjerne all isolasjon rundt rørene og dessuten finne og fjerne eventuelle løse isolasjonsrester.
Siste fase var å tette igjen hullene og påføre det spesielle belegget som bidrar til å holde radarsignaturen nede – såkalt «stealth coating».
Les mer og se bilder av reparasjonsarbeidet hos Aviation Week.

Nye jubileumsflygninger

Det var det mye å feire for det norske kampflyprogrammet og Forsvaret i forrige uke: Luftforsvarets 72-årsdag 10. november ble brukt til å gjennomføre den første helnorske flygningen med F-35. Det vil si at norsk bakkemannskap klargjorde et norsk fly for en norsk flyger.
10. november 1944 ble Hærens og Marinens flyvevesen slått sammen til det vi i dag kjenner som Luftforsvaret. 71-årsdagen i fjor ble markert ved at major Morten «Dolby» Hanche som første nordmann fløy F-35.

Helnorsk F-35-flygning på flybasen Luke. Foto: Luke AFB

Ett år senere hadde de norske flyene vært i lufta til sammen 543,74 timer fordelt på 367 flygninger fra Luke, ifølge Kampflybloggen. 

Morten Hanche er ikke bare en respektert flyger, han er også en høyst habil fotograf. Dette bildet tok han nylig av en F-35 i solnedgang på Luke. Foto: Morten Hanche / Forsvaret

Etter den første flyturen i fjor betegnet Hanche F-35 som «en sprek flymaskin», noe som på sedvanlig vis ble tungt kritisert av forståsegpåere i kommentarfelt og på sosiale medier. Men flygeren advarer mot å se seg blind på skyvekraft/vekt-forhold.
– Jeg ble imponert over hvor bratt F-35 klatret ut etter en «touch-and-go» på første flytur. Uten å bruke etterbrenner og med mer drivstoff ombord enn F-16 kan bære, akselererte flyet i oppoverbakke til 300 knop. Akselerasjonen stoppet først da jeg løftet nesen til mer enn 25 grader over horisonten. Jeg tror ikke våre F-16 kunne hengt med uten å bruke etterbrenner, utdypet han da.
To-tre måneder senere vakte Hanche internasjonal oppsikt da han på Kampflybloggen ga det som trolig fortsatt er den mest detaljerte beskrivelsen av F-35s nærkampegenskaper, skrevet av noen med førstehåndskjennskap og beregnet på offentligheten.
Dette var et slags tilsvar på påstandene i en lekket rapport fra 2015 der en amerikansk testflyger mente at F-35 falt fullstendig gjennom i såkalt «dogfight» mot F-16.