mandag 17. juli 2017

F-35 update - Teknisk Ukeblad videoer

Dette er en bakomfilm fra da en Lockheed Martin-fotograf tok baksetet på en F-16 for å fotografere to F-35A.

F-16 og F-35

Bli med F-16 i jakten på to F-35

Med Canon, ikke kanon.

Per Erlien Dalløkken
Forsvar
17. juli 2017 - 18:00

Det er nok et yrke mange kunne tenke seg: Å jobbe som flyfotograf for Lockheed Martin.
I denne 360/VR-videoen følger vi en av en av flyprodusentens fotografer på et hverdagslig oppdrag: I baksetet på et F-16 på jakt etter to F-35A.

Denne gangen er ikke jakten en del av en «dogfight». Verktøyet er to Canon-linser og ikke M61 20-millimeterkanonen som følgeflyet også flyr med.
Lockheed Martin har faktisk hele ti heltidsansatte flyfotografer, iallfall talte staben så mange da deres eneste kvinnelige fotograf Liz Lutz ble intervjuet for tre år siden.
Deler av fotograferinga viser de to F-35A-flyene motta drivstoff i lufta fra et Boeing KC-135R Stratotanker. Deretter ser vi drivstoffbommen fra tankflyet styres over cockpithetta på F-16-flyet som også trenger etterfylling.
Resultatet av oppdraget har vi derimot ikke klart å finne, iallfall ikke på flyprodusentens flickrkonto.

Imponerende: Her viser F-35A hva den er god for i lufta over Paris

Når det ikke fotograferes fra F-16-følgefly, kan lasterommet på et KC-130J brukes. Her er det et britisk F-35B som avbildes. Foto: Lockheed Martin

Viser seg fram

Når vi først har bragt temaet «dogfight» på banen, er det vanskelig å ikke komme inn på at det gjentatte ganger er satt spørsmålstegn nettopp ved F-35s nærkamp-egenskaper. Det toppet seg for halvannet år siden, da en lekket rapport avslørte at en amerikansk testflyger mente at F-35 falt fullstendig gjennom i kamp mot F-16.
En av de som faktisk har trent visuell nærkamp én mot én, det som på kampflyspråk kalles «Basic Fighter Maneuvers» (BFM), både med F-35 og F-16 er den norske flygeren Morten Hanche. I fjor imøtegikk han påstandene om F-35s manglende ytelse:

Denne F-16-toseteren er et hyppig brukt følgefly for blant annet utsjekkflygninger på F-35. Foto: Lockheed Martin

– Jeg vil sette strek under multirollemaskin etter å ha erfart hva den kan i nærkamp. F-35 biter fra seg også på nært hold. De som tviler vil få seg en overraskelse når de møter dette «bombeflyet», skrev Hanche.
I juni kunne folk flest endelig få demonstrert litt av hva kampflyet er kapabelt til, da et F-35A stilte med et imponerende display på Le Bourget i Paris.
Det er ikke lenge til vi kan se flyet også i norsk luftrom. Norge har nå mottatt alle sine sju treningsfly, som befinner seg i den flernasjonale flypoolen på flybasen Luke i Arizona. Etter planen skal de tre neste flyene som leveres flys rett til Ørland hovedflystasjon i november.

Harrier-erstatter: Nå bygger også italienerne F-35 som kan lande vertikalt

Kamp om India

Tilbake igjen til følgeflyet: Godt over 40 år etter at det ble tatt i bruk, er F-16 imponerende nok fortsatt i produksjon. Det er produsert over 4.500 fly i 138 forskjellige konfigurasjoner. Den som leveres nå for tida er den irakiske F-16IQ.
Produksjonen i dag er selvsagt ytterst beskjeden sammenlignet med da den var på sitt mest intensive, i 1987. På den tida rullet det ut et nytt kampfly hver eneste dag fra det som da var General Dynamics-fabrikken i Fort Worth.
De fleste, i overkant av 3.600, er laget i USA. I tillegg ble det produsert 222 fly av SABCA i Belgia, 300 av Fokker i Nederland, 308 av TAI i Tyrkia og 128 av KAI i Sør-Korea. Det første norske F-16-flyet, laget av Fokker, ankom Rygge første gang 15. januar 1980.
Det finnes en mulighet for at de siste F-16-flyene blir produsert i India, dersom Lockheed Martin lykkes med å selge F-16 Block 70 i konkurranse med blant annet Saab og deres Jas-39E Gripen. Konkurransen dreier seg om over hundre énmotors kampfly og ytterligere nye tomotors kampfly i tillegg til de 36 Dassault Rafale-flyene som det i fjor høst omsider ble inngått kontrakt på.
Da den indiske statsministeren Narendra Modi besøkte president Trump i Washington D.C i juni, ble det annonsert en intensjonsavtale mellom Lockheed Martin og Tata Group om å sette opp en F-16-fabrikk i India, i tråd med Modis «Make in India»-program.
Slik ble det for øvrig ikke med Rafale-flyene som egentlig skulle egentlig bygges av HAL i Bangalore, men i stedet kommer ferdig fra Frankrike.

Konkurrerte i Norge: Her er Gripen Ekko i lufta for første gang

Kjernen i den nye F-16-versjonen er aesa-radaren fra Northrop Grumman. Foto: Lockheed Martin

Luftforsvaret i Lofoten

Den som er på jakt etter mer F-16-flygning kan ta en titt nederst i artikkelen.
Dette er riktignok ikke en 360-video. Men til gjengjeld, og uten å være altfor patriotisk, er vel naturen litt mer spennende på dette toktet gjennom Lofoten og Vesterålen en sommerdag i 2013. Vi ser tettsteder som Reine, Leknes og Svolvær, før ferden til slutt går gjennom Raftsundet og to lave passeringer gjennom Trollfjorden.
I denne artikkelen er det også video av formasjonsflyging med hele ni F-16 som flyr sørover, like vest for Leknes i Lofoten. Her er det dessuten klipp hentet fra målbelysningsutstyret («Sniper advanced targeting pod») som viser treffsikkerheten til de Iris-t-missilene som er oppgradert til å angripe bakkemål.

Enkelte norske F-16 har fortsatt igjen fem år før de kan fases ut. Dette bildet er fra Sola airshow i juni. Foto: Per Erlien Dalløkken

I løpet av 2017 skal alle disse kortholdsmissilene være oppgradert. Dermed får også F-16 større fleksibilitet både når det gjelder antall mål og hvilke mål de kan bekjempe, ettersom piloten enkelt kan velge om missilet skal optimaliseres mot luft- eller bakkemål.
Norge har til sammen 57 F-16. Ett av flyene har i rundt 15 år befunnet seg på Edwards-basen i California i USA. Det er lånt ut til EPAF-samarbeidet for uttesting av nye kapasiteter.
24 av de norske flyene tilhører det som kalles Block 10, mens 33 er F-16 Bl 15. 24 av de sistnevnte med nye vingesett vil være de siste som pensjoneres rundt 2021/2022. F-35-leveransen vil pågå til 2024 med til sammen 52 fly etter planen.