Helikopter - NH90 skandalen - ABC Nyheter

Jeg vil karakterisere dette som en direkte løgn fra statsråden. Løgnen må få konsekvenser for ham og Regjeringen. Løgnen har antakelig sin opprinnelse i Forsvaret. (Red.)

Forsvarets helikopterskandaler:

Bakke-Jensen feilinformerte Stortinget om NH90

Ola Karlsen

2. mai 2019 11:30 – Oppdatert 2. mai 2019 11:30

DelTweetEpost

Volume 90%

Det var under høringen om NH90-helikopterne i Stortinget 28. janaur at forsvarsministeren feilinformerte Stortinget. Hør hva Bakke-Jensen sa i videoen over.

Under høringen om NH90-helikopterne sa forsvarsministeren til Stortinget at «ingen andre land har hevet kontrakten». Men det er ikke riktig. Nato-kollega Portugal hevet kontrakten i 2014. Danskene trakk seg før det – og sparte milliarder.

Stortinget fikk ikke hele historien da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen deltok på høringen om de nye forsvarshelikoptrene NH90.

Han hevdet at ingen andre land har hevet kontrakten med leverandøren, men det hadde Portugal gjort flere år tidligere. At Danmark også trakk seg og fikk kjøpe de alternative Seahawk til halv pris, kom heller ikke frem under stortingshøringen.

«Det er også et poeng at ingen andre land har hevet kontrakten», sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under Stortingets høring i januar om forsinkelsene og overskridelsene under anskaffelsen av NH90-helikoptrene.

Nå viser undersøkelser ABC Nyheter har foretatt at disse uttalelsene ikke er korrekte. 31. desember 2014 trakk Nato-landet Portugal seg fra alle avtaler om kjøp av NH90.

Portugal var et av de opprinnelige deltakerlandene i utviklingen av NH90, og hadde brukt to år på å slippe unna avtalen om innkjøp av skandale-helikopteret. Denne avtalen ble til slutt undertegnet 9. juli 2014.

Portugal informerte det norske Forsvarsdepartementet (FD) om at de hadde oppnådd enighet etter «krevende forhandlinger» i et brev datert 7. november 2014 og stemplet mottatt hos FD ti dager senere. Dette brevet har ABC Nyheter fått innsyn i.

– NH90 er et godt helikopter

Forsvarsministeren har besvart ABC Nyheters spørsmål om saken på epost.

Hvordan vil Forsvarsministeren forklare at Portugal, et av kjernelandene, 31. desember 2014 formelt hevet kontrakten med NH90-programmet?

«Portugal trakk seg fra NH90-samarbeidet i juni 2012 som følge av landets økonomiske situasjon i etterkant av finanskrisen. At Portugal trakk seg ut av samarbeidet er ikke begrunnet med at NH90 ikke er et godt helikopter eller at det ikke ville møte de behovene som lå til grunn. I mitt innlegg ville jeg poengtere at ingen andre nasjoner som har NH90, slik vi også hadde når vi vurderte kontrakten i 2017, har hevet kontrakten. Det er for meg et tegn på at også andre nasjoner mener NH90 er et godt helikopter».

Bakke-Jensen henviste da til at man så sent som i 2017 hadde vurdert det slik at «aktuelle alternativ ville føre til høyere kostnader, lengre gjennomføringstid og manglende oppfyllelse av operative krav». Han mente det ville ta fem til syv år før et alternativ til NH90 eventuelt kunne være på plass.

ABC Nyheter har også stilt en rekke spørsmål til Portugals forsvarsattaché i Berlin som også har ansvar for Norge, oberst Ana Baltazar, om hvorfor Portugal trakk seg og hvordan de har informert andre land. Hun opplyser at disse er videresendt (21. februar) til de ansvarlige, men ennå er det ikke mottatt noe svar fra disse, til tross for purringer.

Det eneste faktum obersten selv kan bekrefte er at «foreløpig har vi ikke noe helikopter».

Skandalehelikopter

I fjor høst kom den norske Riksrevisjonen med sterk kritikk av til sammen 10-12 forsvarsministre i ulike regjeringer, i tillegg til den nåværende.

– Det er all grunn til at forsvarskomiteen i Stortinget oppsummerer en samlet kritikk og at det ikke blir en politisk strid av dette, sa riksrevisor Per-Kristian Foss da han la fram undersøkelsen 25. oktober.

Hittil er det brukt 8 milliarder kroner på noe som ikke er blitt levert, og det ser først ut til at helikoptrene først kan være på plass neste år – 14 år forsinket. Et av funnene var at kontrakten med leverandøren Nato Helicopter Industries (NHI) var utformet skikt at man ikke hadde noe pressmiddel etter at taket på dagmulkter var nådd i 2011.

Inntil i fjor høst var til sammen åtte helikoptre levert, men seks kunne bare brukes til trening.

28. januar i år behandlet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité skandalen, og det var i sine innledende bemerkninger Bakke-Jensen konkluderte med «at ingen andre land har hevet kontrakten».

Han ble ikke utfordret av stortingspolitikerne på dette punktet.

Tillit til FMA

Under samme høring sa Mette Sørfonden, direktør for Forsvarsmateriell (FMA), at det «betydelig risiko» ved å eventuelt heve kontrakten med leverandøren NHI, og hun hevdet at det ville kunne «ta minst tre år bare å få avklart det i retten» hvis det ble en konflikt.

Sørfonden mente det også i 2017, da man vurderte NH90-skandalen på nytt, var en betydelig kostnadsmessig og juridisk risiko. Hun mente det ville «ta fem–syv år» og eventuelt få på plass avtaler om et annet helikopter.

På spørsmål fra ABC Nyheter viser FMA til at direktørens utsagn bygget på en gjennomgang fra 2017. Dette dokumentet er gradert «Begrenset» og unntatt offentlighet.

Kommunikasjonssjef Hilde Tank-Nielsen opplyser at «risikovurderingen var basert på en helhetsvurdering» og at de sentrale punktene var «sannsynligheten for at et hevingskrav skulle føre frem på dette tidspunktet» og «eventuelle motkrav fra leverandøren».

På spørsmål om hva FMA bygger vurderingen om at en rettslig prosess vil «ta minst tre år», svarer Tank-Nielsen:

«Dette utsagnet er basert på gjennomgangen i 2017, hvor det er en antakelse om hvor lang tid en full rettslig prøving med endelig resultat i en sak av denne størrelsen vil ta å gjennomføre».

På et spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om hva som tilsier at norske forhandlinger skulle ta minst ett år lengre tid enn den portugisiske, svarer han på epost:

«Det er FMA som har ansvaret for kontrakten og har vurdert denne problemstillingen. Jeg har tillit til FMAs vurdering».

Danskene valgte Seahawk

Også Danmark valgte å hoppe av NH90-prosjektet. Det gjorde de før noen kontrakt var signert, så derfor ble denne heller ikke formelt hevet. Danskene valgte da å inngå kontrakt med det nord-amerikanske selskapet Sikorsky, og man benytter seg nå av MH-60R Seahawk i stedet for NH90.

Luftforsvaret har tidligere vurdert alternativer for NH90, og mente i 2012 at eneste reelle alternativ var USA-produserte Seahawk. Forsvarsminister Bakke-Jensen sa, på bakgrunn av den snart syv år gamle vurderingen, under stortingshøringen i januar:

«Hvis vi da skulle bedt om en Seahawk som kunne flyte – det er sikkert mulig å bygge den om sånn at man får den spesifikasjonen på den – med ny kommunikasjon, blir spørsmålet: Hvor fort hadde man ha fått til det, og hva ville det ha kostet?»

I Luftforsvarets vurdering av kandidater (som er datert 14. august 2012 og frigitt for innsyn i 2019 på begjæring av ABC Nyheter) henviste generalmajor Finn Kristian Hannestad, som da var Generalinspektør for Luftforsvaret (GIL), at ikke nærmere spesifiserte «åpne kilder» mente danskene skulle betale 12 milliarder kroner for 12 MH-60R, altså 1 milliard pr stykk.

I slutten av desember 2012 – før Norge 13. mars 2013 bestemte seg for å fortsette med NH90 – skrev en annen åpen kilde at det var snakk om 4 milliarder danske kroner (5,1 milliarder norske kroner) for 9 helikoptre. Det er nesten halvparten av hva GIL opplyste i august: 0,566 milliarder pr stykk. Den summen ble også bekreftet av en annen åpen kilde så sendt som i 2015, og skal være det reelle beløpet som ble betalt for ni nye maskiner med reservedeler, fem års support og en simulator.

På spørsmål fra ABC Nyheter om en halvert kostnad for Seahawk endrer forsvarsministerens oppfatning av beslutningen som ble tatt i 2012/13 og bekreftet i 2017, svarer Frank Bakke-Jensen:

«En vurdering av kostnader ble også gjort som en del av vurderingen av kontrakten i 2017. Etter en helhetsvurdering kom vi da til at vi er best tjent med å videreføre NH90-kontrakten».

Flyteevne i arktis

De amerikanske Seahawk-helikoptrene har av det norske forsvaret blitt kritisert for ikke å flyte ved en eventuell nødlanding på havet. Og man har ment at det ikke kan benyttes i ekstreme værforhold langt nord.

Danmark, som betjener arktiske forhold utenfor Grønland og Island med sine Seahawk, har vurdert det annerledes. Den danske Forsvarskommando skrev 10. august 2012 for eksempel et notat om viktigheten av helikopterets flyteevne, særlig sett i forhold til bølgehøyder og vær under arktiske forhold.

Notatet konkluderer med at et krav om flyteevne (Emergency Flotation System) var overflødig. Man henviste til at Seahawk etter 105.000 timer (mer enn 30 års planlagt dansk bruk) ikke har hatt en eneste nødlanding på vann, og at tryggheten for passasjerer og besetning kan oppnås ved hjelp av trening og en eksternt montert redningsflåte.

Dette ble tilrådd av danskenes Søvernets operative kommando, Flyvertaktisk kommando og Forsvarets materieltjeneste. I tillegg benyttes Seahawk-helikopteret på alle USAs krigsskip fra Arktis (og besøker derfor også regelmessig norske farvann) til Antarktis, samt av Australias marine. Tilsammen har Seahawk nå passert 1 million flytimer.

ABC Nyheter spurte forsvarsministeren om hva det er med norske arktiske forhold som tilsier en annen konklusjon enn disse landene?

«Det er Forsvaret som har stilt krav til helikopteret. Forsvaret operer i krevende farvann og vi skal ta sikkerheten til mannskapet på største alvor. Jeg ønsker ikke å gå inn og overprøve de vurderingene som er gjort av Forsvaret med hensyn til de kravene som er stilt til helikopteret», svarer Bakke-Jensen.

Kan levere innen tre år

Sikorsky opplyser på spørsmål fra ABC Nyheter at de vil klare å levere helikoptre innen 36 måneder etter at en kontrakt undertegnes. Selskapets salgssjef for Europa, Alex Sharpe, skriver også at det innenfor denne perioden også vil være mulig å levere en versjon med forbedret flyteevne.

Sharpe opplyser også at de allerede har utviklet en flåte som er spesialtilpasset de danske maskinene som operer i Nord-Atlanteren utenfor Grønland, Island og Færøyene. Sikorsky-sjefen opplyser også at den siste MH-60R kan operere uavhengig av marinefartøyet, et annet punkt som har vært omtalt problematisert av det norske Forsvaret.

Når ABC Nyheter på bakgrunn av dette spør Bakke-Jensen om dette vil kunne endre de norske vurderingene av Seahawk, skriver han:

«Vi har fått en vurdering av FMA i 2017 på hvor lang tid det realistisk vil ta å gjennomføre et alternativt kontraktsløp. Dette inngår i den helhetsvurderingen som ble gjort i 2017 da vi stadfestet at vi gikk videre med NH90-anskaffelsen».