Som jeg har nevnt før så er det åpenbart for undertegnede at det er satt inn store krefeter for å holde NH90 inne i konkurransen. Som du ser av bildet under så er radaren til typen veldig nær bakken fordi vi her snakker om et lite helikopter i forhold til et par av konkurrentene:
Foto: Per Gram
rsom en hadde gått inn for en annen type tenkning enn det byråkratiet hersker over i dag, så ville et helt annet scenario fått utvikle seg, nemlig en helhetlig tenkning når det gjelder kontraterror-, SAR og ambulansehelikoptre. Hadde denne tanken fått anledning til å slå rot, så ville en finne at behovet for SAR helikoptre for å lande i terrenget ville vært minimal. Uansett så vil S-92A og AW101 ikke ha den minimale bakkeklaring som en ser over. Jeg er derfor styrket i min tro på at problematikken gjelder berging av NH90 for prosjektets skyld. 
Gammel sak: Allerede i 1995 startet den politiske prosessen med å vurdere nye redningshelikoptre til erstatning for Westland Sea King som ble faset inn høsten 1972. De siste skal etter planen fases ut i 2020. Foto: Håkon Jacobsen
NAWSARH
Sea Kings erstatter blir først valgt ved nyttår
Valg av redningshelikopter er utsatt igjen. Den første leveransen er utsatt til 2017.
Publisert: 20. juni 2013 kl. 07:00
De siste to årene har planen vært at det nye redningshelikopteret som skal erstatte Sea King skulle velges 6. september, siste fredag før stortingsvalget.
Nå er det i stedet et nyvalgt storting og regjering som får saken på sitt bord.
Kontraktsigneringen er utsatt og vil først skje nærmere nyttår.
Samtidig er leveransen av de første nye helikoptrene utsatt fra 2016 til tidlig i 2017.
Bjørn Ivar Aarseth, som leder det norske redningshelikopteranskaffelsesprosjektet (Nawsarh), forklarer den nye forsinkelsen på tre-fire måneder med at det tok noe lengre tid å ferdigstille konkurransedokumentene enn tenkt, en tidsplan som fra starten var stram og interne prosesser på statens side.
Men han gir også industrien sin del av skylda:
– Kvaliteten på tilbudene, i form av klarhet og dokumentasjon, har ikke vært helt der vi trodde de skulle være. Det er flere krav som fabrikantene sier at det klarer, men uten å vedlegge for eksempel sertifikater og flytestrapporter som sannsynliggjør påstandene. Dette har gitt prosjektet merarbeid, forklarer Aarseth.
Det er ikke akkurat fire bakgårdsselskaper som kjemper om den norske milliardkontrakten. Agusta Westland AW101, Eurocopter EC725, Sikorsky S-92 og NH Industries NH90.
– Hvorfor har de ikke klart å levere det dere mener er tilfredsstillende anbud?
– Jeg tror nok at vi har lagt opp konkurransen litt annerledes enn de er vant til. Det er en tøffere prosess med offentlige anskaffelser, der mer av avtaleverket må være på plass før kontraktinngåelse enn i ordinære kommersielle forhold. Tilbyderne uttrykker samtidig at dette er en prestisjefull kontrakt som de har satt inn store ressurser på å vinne. Noen er mer fleksible enn andre, uten at jeg kan gå mer i detalj, sier Aarseth.
– Vi opplevde at den tiden som ble gitt fra anbudet kom ut til vi skulle svare var slik at vi måtte prioritere hvor dypt vi kunne gå i dokumentasjonen. Så har vi og de andre i ettertid fått anledning til å supplere, og jeg tror dette bare har bidratt til et bedre beslutningsgrunnlag, sier Østnes.
Arne Gytri i Aircontactgruppen, som representerer Sikorsky, ønsker ikke å kommentere saken utover at de forholder seg til den til enhver tid gjeldende status og framdriftsplan i Nawsarh-prosjektet.
Han også peker på at forsinkelsene både skyldes interne prosessuelle krav hos kjøperen og at helikopterprodusentenes informasjon, som i andre konkurranser ville blitt ansett som tilfredsstillende, men som i Nawsarh-prosjektet vurderes som ukomplett.
– Norge har et av verdens mest krevende områder å bedrive sar-tjeneste i, og fortjener et produkt fra øverste hylle for å tilfredsstille disse kravene. Skal Norge lykkes med det, kreves det nitid gransking av de innkomne anbudene. Slik sett er det legitime årsaker til denne forsinkelsen, mener Powell.
– Vi er beredt til å levere det beste redningshelikopteret og den beste redningstjenesten, uansett når det måtte bli, understreker Agusta Westland-direktøren overfor Teknisk Ukeblad.
Sea King er utstyrt med en værradar med 120 grader søkefelt i snuten og en 360-graders navigasjons- og søkeradar godt synlig plassert på ryggen bak rotorhodet og som derfor har en blindsone forover.
Flere av leverandørene jobber med ulike løsninger, blant annet med elektronisk styrt Aesa-radar.
– Noe av dette er utstyr som foreløpig ikke er tilgjengelig på helikoptre. For å redusere risikoen ønsker vi ikke at våre redningshelikoptre skal være utviklingsprosjekt, men å handle mest mulig hyllevare. Samtidig skal helikoptrene kanskje operere til 2050, og da kan vi ikke satse på radarteknologi som er i ferd med å gå ut av porteføljen, sier Nawsarh-sjefen.
Disse tilbudene er nå i ferd med å evalueres. Tidlig i juli vil fire kandidater sjaltes ned til to.
Disse to helikopterprodusentene blir bedt om å komme med et oppdatert og endelig tilbud i begynnelsen av oktober.
Deretter blir det ny behandling innad i Nawsarh med en anbefaling om hvilket helikopter staten skal velge, med mål om å inngå kontrakt i slutten av desember.
Når de to første maskinene leveres tidlig i 2017, skal de gjennom ett år med operativ test og evaluering. Basert på tidlige tilbakemeldinger fra denne fasen vil de forventede modifikasjonene gjennomføres før hovedleveransen starter.
Leveringsevnen anses ikke å være problematisk. Alle de fire produsentene viser til at de vil være i stand til å levere før tidsfristen.
– Det er nok de tre årene hvor Sea King skal driftes side om side med nye helikoptre som vil styre mye av innfasingstakten, sier Aarseth.
Et eksempel er på Svalbard, der Lufttransport før jul vant kontrakten om å drive Sysselmannens helikoptertjeneste fra 1. april 2014 i seks år, med mulighet for 2+2 år forlengelse. Selskapet skal drifte tjenesten med to AS332 L1 Super Puma med sar-utrustning.
Her er Justisdepartementet i ferd med å bygge en ny hangar.
Ettersom det kan tenkes at man i framtiden vil gå for full tilstedevakt på Svalbard med en driftsmodell mer lik fastlandet, dimensjoneres hangaren for den største kandidaten til å overta for Sea King.
Det vil si at hangaren må ha plass til to AW101 med spredte rotorer, samt ytterligere en maskin uten hovedrotor.
På Svalbard har Nawsarh bistand fra Avinor, ellers er det Forsvarsbygg som kjører prosessene knyttet til bygningsmessige endringer.
Nå er det i stedet et nyvalgt storting og regjering som får saken på sitt bord.
Kontraktsigneringen er utsatt og vil først skje nærmere nyttår.
Samtidig er leveransen av de første nye helikoptrene utsatt fra 2016 til tidlig i 2017.
Manglende dokumentasjon
Som kjent har anskaffelsen av nye redningshelikoptre vært en prosess som har startet og blitt nullstilt flere ganger.Bjørn Ivar Aarseth, som leder det norske redningshelikopteranskaffelsesprosjektet (Nawsarh), forklarer den nye forsinkelsen på tre-fire måneder med at det tok noe lengre tid å ferdigstille konkurransedokumentene enn tenkt, en tidsplan som fra starten var stram og interne prosesser på statens side.
Men han gir også industrien sin del av skylda:
– Kvaliteten på tilbudene, i form av klarhet og dokumentasjon, har ikke vært helt der vi trodde de skulle være. Det er flere krav som fabrikantene sier at det klarer, men uten å vedlegge for eksempel sertifikater og flytestrapporter som sannsynliggjør påstandene. Dette har gitt prosjektet merarbeid, forklarer Aarseth.
Det er ikke akkurat fire bakgårdsselskaper som kjemper om den norske milliardkontrakten. Agusta Westland AW101, Eurocopter EC725, Sikorsky S-92 og NH Industries NH90.
– Hvorfor har de ikke klart å levere det dere mener er tilfredsstillende anbud?
– Jeg tror nok at vi har lagt opp konkurransen litt annerledes enn de er vant til. Det er en tøffere prosess med offentlige anskaffelser, der mer av avtaleverket må være på plass før kontraktinngåelse enn i ordinære kommersielle forhold. Tilbyderne uttrykker samtidig at dette er en prestisjefull kontrakt som de har satt inn store ressurser på å vinne. Noen er mer fleksible enn andre, uten at jeg kan gå mer i detalj, sier Aarseth.
Gammel sak: Allerede i 1995 startet den politiske prosessen med å vurdere nye redningshelikoptre til erstatning for Westland Sea King som ble faset inn høsten 1972. De siste skal etter planen fases ut i 2020. Foto: Håkon Jacobsen
Måtte prioritere
Frode Østnes, direktør i Kjell A. Østnes AS, som representerer Eurocopter i Norge, bekrefter at Nawsarh stiller høye dokumentasjonskrav, og gir følgende forklaring:– Vi opplevde at den tiden som ble gitt fra anbudet kom ut til vi skulle svare var slik at vi måtte prioritere hvor dypt vi kunne gå i dokumentasjonen. Så har vi og de andre i ettertid fått anledning til å supplere, og jeg tror dette bare har bidratt til et bedre beslutningsgrunnlag, sier Østnes.
Arne Gytri i Aircontactgruppen, som representerer Sikorsky, ønsker ikke å kommentere saken utover at de forholder seg til den til enhver tid gjeldende status og framdriftsplan i Nawsarh-prosjektet.
– Legitimt
Steve Powell, som leder Agusta Westlands virksomhet i Nord-Europa, sier at det er åpenbart at forsinkelser kan oppstå i en så krevende prosess der det handler om å bygge en robust redningstjeneste for de neste 40 år.Han også peker på at forsinkelsene både skyldes interne prosessuelle krav hos kjøperen og at helikopterprodusentenes informasjon, som i andre konkurranser ville blitt ansett som tilfredsstillende, men som i Nawsarh-prosjektet vurderes som ukomplett.
– Norge har et av verdens mest krevende områder å bedrive sar-tjeneste i, og fortjener et produkt fra øverste hylle for å tilfredsstille disse kravene. Skal Norge lykkes med det, kreves det nitid gransking av de innkomne anbudene. Slik sett er det legitime årsaker til denne forsinkelsen, mener Powell.
– Vi er beredt til å levere det beste redningshelikopteret og den beste redningstjenesten, uansett når det måtte bli, understreker Agusta Westland-direktøren overfor Teknisk Ukeblad.
Frode Østnes er direktør i Kjell A. Østnes AS som representerer Eurocopter i Norge. Her ombord i et EC225 Super Puma, den sivile versjonen av helikoptertypen Eurocopter tilbyr den norske redningstjenesten. Foto: Per Erlien Dalløkken
Krav om en 360-graders radar som ikke er montert under buken, for å sikre bakkeklaring og evne til å lande i ulendt terreng, er blant det som har skapt utfordringer for leverandørene.
Sea King er utstyrt med en værradar med 120 grader søkefelt i snuten og en 360-graders navigasjons- og søkeradar godt synlig plassert på ryggen bak rotorhodet og som derfor har en blindsone forover.
Flere av leverandørene jobber med ulike løsninger, blant annet med elektronisk styrt Aesa-radar.
– Noe av dette er utstyr som foreløpig ikke er tilgjengelig på helikoptre. For å redusere risikoen ønsker vi ikke at våre redningshelikoptre skal være utviklingsprosjekt, men å handle mest mulig hyllevare. Samtidig skal helikoptrene kanskje operere til 2050, og da kan vi ikke satse på radarteknologi som er i ferd med å gå ut av porteføljen, sier Nawsarh-sjefen.
Kontrakten nærmere nyttår
Fredag 7. juni mottok Nawsarh reviderte tilbud fra tilbyderne.Disse tilbudene er nå i ferd med å evalueres. Tidlig i juli vil fire kandidater sjaltes ned til to.
Disse to helikopterprodusentene blir bedt om å komme med et oppdatert og endelig tilbud i begynnelsen av oktober.
Deretter blir det ny behandling innad i Nawsarh med en anbefaling om hvilket helikopter staten skal velge, med mål om å inngå kontrakt i slutten av desember.
Sea King ut i 2020
De siste forsinkelsene vil neppe spille inn på når Sea King skal pensjoneres for godt. Det er fortsatt planen at det skal skje i løpet av 2020.Når de to første maskinene leveres tidlig i 2017, skal de gjennom ett år med operativ test og evaluering. Basert på tidlige tilbakemeldinger fra denne fasen vil de forventede modifikasjonene gjennomføres før hovedleveransen starter.
Leveringsevnen anses ikke å være problematisk. Alle de fire produsentene viser til at de vil være i stand til å levere før tidsfristen.
– Det er nok de tre årene hvor Sea King skal driftes side om side med nye helikoptre som vil styre mye av innfasingstakten, sier Aarseth.
Steve Powell er Nord-Europa-direktør i Agusta Westland. Selskapet tilbyr Norge helikopteret AW101. Foto: Per Erlien Dalløkken
Infrastruktur
Selv om det er innhenting av tilbudet på redningshelikoptre som nå tar mye av oppmerksomheten i Nawsarh-prosjektet, foregår det også utbygging av infrastrukturen for den nye redningstjenesten.Et eksempel er på Svalbard, der Lufttransport før jul vant kontrakten om å drive Sysselmannens helikoptertjeneste fra 1. april 2014 i seks år, med mulighet for 2+2 år forlengelse. Selskapet skal drifte tjenesten med to AS332 L1 Super Puma med sar-utrustning.
Her er Justisdepartementet i ferd med å bygge en ny hangar.
Ettersom det kan tenkes at man i framtiden vil gå for full tilstedevakt på Svalbard med en driftsmodell mer lik fastlandet, dimensjoneres hangaren for den største kandidaten til å overta for Sea King.
Det vil si at hangaren må ha plass til to AW101 med spredte rotorer, samt ytterligere en maskin uten hovedrotor.
På Svalbard har Nawsarh bistand fra Avinor, ellers er det Forsvarsbygg som kjører prosessene knyttet til bygningsmessige endringer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.