Norwegian - Utflagging

Undertegnede har hevdet på denne bloggen, at Norwegian ikke hører hjemme i Norge.
De bør flagge ut 100%. Deres modus operandi er åpenbart lovlig, men bringer med
seg elementer som ikke passer hjemme her. Meglingen som starter i dag er ikke om
lønn, men om honorering av inngåtte avtaler. Mitt innlegg den 30. oktober viser også
til den uro som skapes i SAS, og nå nylig i USA.

Fra DN i dag:

Foto: Nilsson, Johan/NTB SCANPIX

• Share on emShare on print

På 1970- og 80-tallet kjempet norske sjøfolk i utenriksfart for jobbene sine, mot utflagging og dumping av lønningene. Det hjalp ikke. I 1987 ble Norsk internasjonalt skipsregister opprettet, der det ble åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår.

Etter at Japan, Taiwan og Hong Kong ble industrialisert i etterkrigsårene kjempet vestlig konfeksjonsindustri mot konkurransen. I 1975 kom Multifiberavtalen, som ga fattige land eksportkvoter. Målet var å beskytte vestlige arbeidsplasser. Under Uruguay-runden av forhandlinger om verdenshandelen vant utviklingslandene frem med kravet om å få slippe til på de rike markedene. Multifiberavtalen ble avviklet fra 1. januar 2005.

Industriveksten i øst har rammet yrkesgrupper i vestlige land, men gevinsten har vært svært mye større enn tapet. Vesten har fått billigere varer, tjenester og reiser. Samtidig er hundrevis av millioner mennesker i øst blitt løftet opp fra lutfattigdom.

Oppgjørene om lønns- og arbeidsforhold i flyselskapet Norwegian er en fortsettelse av denne utviklingen.

Som trikotasjeindustrien og sjøfolkene slåss kabinpersonell og piloter for å bevare ting slik de var. Fagforbundet i LO vil boikotte Norwegian.

Flyselskapets motargument har en ganske enkel logikk.

Flyr du ruten Oslo til Bangkok med kabinbetjening som har 3000 kroner måneden i grunnlønn, da vinner du over selskap som betaler 40.000 i måneden.