Interessen for foto fra luften har økt i takt med prisfallet på utstyret som må til for å løfte et kamera i været, også i den profesjonelle video-verden. Også innad i NRK har denne interessen vært stor, og i fjor ble NRK Luftfoto opprettet som egen avdeling.
— Interessen er enorm, både fra sporten, nyhetene, dokumentaravdelingene — ja, jeg tror faktisk ikke det er en eneste avdeling som ikke har spurt oss om opptak. Vi har måttet si nei til flere, forteller Reidar Otto Johnsen.
Johnsen er leder for den unge avdelingen NRK Luftfoto, som leverer både foto og film fra luften ved hjelp av fjernstyrte multikoptere til de andre avdelingene i NRK.
Vi treffer Johnsen i et ledig øyeblikk på kontoret på Marienlyst i Oslo. På en stor skjerm kjører en treningssimulator for fjernstyrte helikoptre, og i et hjørne har kaffemaskinen kommet på plass. Midt mellom skjermen og kaffemaskinen har Johnsen taktisk nok plassert sin egen kontorpult. Bortsett fra en avslørende fjernkontroll og et rom fullt av multikopter-utstyr, er det lite som avslører at en av NRKs yngste og mest nyskapende avdelinger holder til i lokalene, hvor det en gang i tiden var kamera- og utstyrslager.
— Vi holder på med tegninger, og skal snart bygge om, nærmest unnskylder Johnsen, mens han viser oss rundt. På et rom står helikoptrene NRK har i bruk oppstilt på rekke og rad: et oktokopter, et hexakopter og et quadkopter. Alle er levert av eksterne leverandører, men satt sammen, vedlikeholdt og oppgradert av NRK selv.
— Med de største helikoptrene kan vi med letthet løfte de store RED-kameraene som brukes av dramaavdelingen, eller vi kan løfte mer konvensjonelle videokameraer og en digital link for live-overføring i full HD. Det siste er for eksempel noe sportsavdelingen er svært interessert i, forteller Johnsen.
— Vi har levert bilder fra det aller meste. For eksempel var vi aktive med live-link under Landsskytterstevnet i fjor, hvor vi blant annet samarbeidet med en konvensjonell kran på bakken. De løftet kameraet sitt så høyt de fikk det, og så tok vi over og fløy videre oppover for å skape oversiktsbildene, forteller Johnsen. Under kan du se opptak NRK Luftfoto har gjort sammen med Forbrukerinspektørene:
Om vi ikke kan si luftfoto ved hjelp av multikoptere er blitt rutine for NRK, kan vi i alle fall si at det hele er kommet inn i mer ordnede former. Johnsen viser oss NRKs 100-sidige manual for Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS); et dokument som kreves fra Luftfartstilsynet for alle som skal drive kommersiell flyvning med denne typen luftfartøy i Norge.
— Du kan si vi behandles som et vanlig flyselskap. Selv om noen av reglene vi forholder oss til fremstår som utdaterte, er vi svært godt fornøyde med vårt samarbeid med Luftfartstilsynet, sier Johnsen.
I operasjonsmanualen, som dokumentet kalles, er det beskrevet vedlikeholdsrutiner, sikkerhetsvurderinger, treningskrav og operative krav til de ulike oppdragene NRK kan ta på seg. Det meste er definert av NRK selv, og senere godkjent av Luftfartstilsynet.
— For å sørge for god sikkerhet og kvalitet må alle våre piloter må gjennom et visst antall treningstimer og må godkjennes internt før de kan jobbe som piloter. Blant annet krever vi at alle som flyr for oss skal kunne fly fartøyene vi bruker manuelt, det vil si uten bruk av automatikk som holder fartøyene i posisjon på noen måte. For det første kan automatikk og elektronikk gå i stykker, og for det andre bruker det store mengder strøm dersom det er mye vind, sier han.
På hvert oppdrag jobber alltid minst to personer sammen: en pilot og en spotter/fotograf. Piloten har ansvar for å fly fartøyet, mens spotteren holder øye med omgivelsene, i tillegg til å kunne følge med på opptakene som gjøres. I tillegg til kravne fra Luftfartstilsynet, må minst én av pilotene også ha gyldig lisens fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) for operasjon av luftbårne sensorsystemer. I NRKs tilfelle vil «sensorsystemer» være lik foto- eller videokamera.
— Vi hadde ikke noe hastverk, i og med at det var opprettet en flyforbudssone over Lærdalsøyri allerede søndag klokken 1100. Da vi kom frem på mandagen tok vi kontakt med de lokale skadestedslederne, samt hovedskadestedsleder i fylket, og fikk ja fra dem. Vi kontaktet også AMK-sentralen i Sogn og Fjordane, i tillegg til pilotene ved de forskjellige rednings- og forsvarstjenestene på stedet og tårnet ved flyplassen i Sogndal, slik at de visste at vi var til stede og hvordan vi kunne kontaktes, sier Johnsen.
NRK Luftfoto kunne dermed sette i gang med opptak, og leverte bilder til NRK Nyheter litt senere på dagen.
— Nyhetene er nok det vanskeligste området for oss, siden alt bør skje så fort. Vi jobber med å skaffe oss fysisk mindre helikoptre og kamerautstyr som det er lettere å ta med seg på et fly for å reise til en plass, og er godt i gang med det, sier Johnsen.
— Det handler i mange tilfeller bare om å komme noen meter opp over bakken for å gi et helt annet overblikk over en situasjon eller et sted, men vi må være nøye med å følge alle lover og regler og handle seriøst, sier han.
Fougner mener foto fra luften ikke nødvendigvis trenger å komme umiddelbart ved alle hendelser, og påpeker at nyheter er mye mer enn bare ulykker og plutselige hendelser.
— Det er mange begrensninger her, både praktiske, lovmessige og etiske, men det er også mange muligheter. Å ta bilder fra luften av et ulykkesområde som er sperret av på bakken er for eksempel noe vi aldri kommer til å gjøre. Derimot kan det å vise et bilde av et ulykkesområde «dag 2″, når redningsarbeidet er over, kan være nyttig for å forklare sammenhenger og et hendelsesforløp, sier han.
Han mener den billigere formen for luftfoto, som NRK nå har tilgang til, er en viktig ressurs som bør tas i bruk.
— Jeg mener det bør være et mål at flere i NRK får kompetansen og papirene som kreves for å fly droner, og at slike ressurser også kommer distriktskontorene og de ulike redaksjonene til gode, sier Fougner.
— Ja, absolutt, mener Johsen.
— Vi kan ta bilder man ikke kan få på andre måter. Et vanlig helikopter kan ikke nødvendigvis fly så lavt som vi kan over områder vi har lov å være, og er utrolig mye dyrere. Vi koster omtrent 6000 kroner dagen, mens et helikopter fort koster 35 000, sier han. Samtidig håper han på endringer i regelverket, som kan gjøre det mer tilpasset dagens teknologi.
— Flere av reglene vi forholder oss til, blant annet lov om fotografering fra luften, er laget i 1946. Det holder ikke lenger. Slik det er i dag blir vi som følger lover og regler dem som kommer dårligst ut av det hele mens aktører som ikke bryr seg slipper unna. Det håper jeg det blir en orden på, sier Johnsen.
— Om 5 år er denne tjenesten fortsatt like interessant, enda sikrere og enda lettere tilgjengelig også for de mindre nyhetsredaksjonene, sier han.
Hvis du er interessert i å bygge ditt eget modellhelikopter kan du følge instruksjonene i denne artikkelen. I tillegg kan vi anbefale den oppdaterte artikkelen vår om regler og forskrifter som regulerer privat og kommersiell flyvning med fjernstyrte luftfartøy. Nytt for 2014 er for eksempel det at du, som et prøveprosjekt frem til 31. desember, ikke trenger lisens for å filme og fotografere fra luften, og Luftfartstilsynet har gjort det enklere å få operasjonstillatelse dersom du flyr med fartøy som veier mindre enn 2 kg
— Interessen er enorm, både fra sporten, nyhetene, dokumentaravdelingene — ja, jeg tror faktisk ikke det er en eneste avdeling som ikke har spurt oss om opptak. Vi har måttet si nei til flere, forteller Reidar Otto Johnsen.
Johnsen er leder for den unge avdelingen NRK Luftfoto, som leverer både foto og film fra luften ved hjelp av fjernstyrte multikoptere til de andre avdelingene i NRK.
Vi treffer Johnsen i et ledig øyeblikk på kontoret på Marienlyst i Oslo. På en stor skjerm kjører en treningssimulator for fjernstyrte helikoptre, og i et hjørne har kaffemaskinen kommet på plass. Midt mellom skjermen og kaffemaskinen har Johnsen taktisk nok plassert sin egen kontorpult. Bortsett fra en avslørende fjernkontroll og et rom fullt av multikopter-utstyr, er det lite som avslører at en av NRKs yngste og mest nyskapende avdelinger holder til i lokalene, hvor det en gang i tiden var kamera- og utstyrslager.
— Vi holder på med tegninger, og skal snart bygge om, nærmest unnskylder Johnsen, mens han viser oss rundt. På et rom står helikoptrene NRK har i bruk oppstilt på rekke og rad: et oktokopter, et hexakopter og et quadkopter. Alle er levert av eksterne leverandører, men satt sammen, vedlikeholdt og oppgradert av NRK selv.
Unike bilder
Det er lett å skjønne at luftfoto fra NRKs interne avdeling er etterspurt vare. For det første koster luftfoto herfra en brøkdel av det et konvensjonelt helikopter hadde kostet. I tillegg kan NRK Luftfoto fly både lavere, nærmere og i tettere samarbeid med skuespillere og regissør enn det som tidligere har vært mulig.— Med de største helikoptrene kan vi med letthet løfte de store RED-kameraene som brukes av dramaavdelingen, eller vi kan løfte mer konvensjonelle videokameraer og en digital link for live-overføring i full HD. Det siste er for eksempel noe sportsavdelingen er svært interessert i, forteller Johnsen.
— Vi har levert bilder fra det aller meste. For eksempel var vi aktive med live-link under Landsskytterstevnet i fjor, hvor vi blant annet samarbeidet med en konvensjonell kran på bakken. De løftet kameraet sitt så høyt de fikk det, og så tok vi over og fløy videre oppover for å skape oversiktsbildene, forteller Johnsen. Under kan du se opptak NRK Luftfoto har gjort sammen med Forbrukerinspektørene:
Strenge krav
Tidene forandrer seg fort. Det er ikke mer enn to år siden NRKbeta var med NRK P3 på opptak ved hjelp av fjernstyrt multirotors helikopter i Maridalen: den gang var det innleide krefter som stod for opptakene, som ble gjort ved hjelp av GoPro Hero 2 og hjemmesnekrede farkoster med billig elektronikk fra Asia. Ting har modnet siden den gang.Om vi ikke kan si luftfoto ved hjelp av multikoptere er blitt rutine for NRK, kan vi i alle fall si at det hele er kommet inn i mer ordnede former. Johnsen viser oss NRKs 100-sidige manual for Remotely Piloted Aircraft Systems (RPAS); et dokument som kreves fra Luftfartstilsynet for alle som skal drive kommersiell flyvning med denne typen luftfartøy i Norge.
— Du kan si vi behandles som et vanlig flyselskap. Selv om noen av reglene vi forholder oss til fremstår som utdaterte, er vi svært godt fornøyde med vårt samarbeid med Luftfartstilsynet, sier Johnsen.
I operasjonsmanualen, som dokumentet kalles, er det beskrevet vedlikeholdsrutiner, sikkerhetsvurderinger, treningskrav og operative krav til de ulike oppdragene NRK kan ta på seg. Det meste er definert av NRK selv, og senere godkjent av Luftfartstilsynet.
— For å sørge for god sikkerhet og kvalitet må alle våre piloter må gjennom et visst antall treningstimer og må godkjennes internt før de kan jobbe som piloter. Blant annet krever vi at alle som flyr for oss skal kunne fly fartøyene vi bruker manuelt, det vil si uten bruk av automatikk som holder fartøyene i posisjon på noen måte. For det første kan automatikk og elektronikk gå i stykker, og for det andre bruker det store mengder strøm dersom det er mye vind, sier han.
På hvert oppdrag jobber alltid minst to personer sammen: en pilot og en spotter/fotograf. Piloten har ansvar for å fly fartøyet, mens spotteren holder øye med omgivelsene, i tillegg til å kunne følge med på opptakene som gjøres. I tillegg til kravne fra Luftfartstilsynet, må minst én av pilotene også ha gyldig lisens fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) for operasjon av luftbårne sensorsystemer. I NRKs tilfelle vil «sensorsystemer» være lik foto- eller videokamera.
Fløy over Lærdal
Brannen i Lærdal var den første hendelsen NRK Luftfoto «rykket ut» til. Slike oppdrag kan være vanskelige å løse for avdelingen, som må ha alle tillatelser i orden før de kan fly og ha med seg utstyr som ikke nødvendigvis er lett å frakte. NRK Luftfoto kom ikke til Lærdal før mandag, om lag et døgn etter at brannen startet.— Vi hadde ikke noe hastverk, i og med at det var opprettet en flyforbudssone over Lærdalsøyri allerede søndag klokken 1100. Da vi kom frem på mandagen tok vi kontakt med de lokale skadestedslederne, samt hovedskadestedsleder i fylket, og fikk ja fra dem. Vi kontaktet også AMK-sentralen i Sogn og Fjordane, i tillegg til pilotene ved de forskjellige rednings- og forsvarstjenestene på stedet og tårnet ved flyplassen i Sogndal, slik at de visste at vi var til stede og hvordan vi kunne kontaktes, sier Johnsen.
NRK Luftfoto kunne dermed sette i gang med opptak, og leverte bilder til NRK Nyheter litt senere på dagen.
— Nyhetene er nok det vanskeligste området for oss, siden alt bør skje så fort. Vi jobber med å skaffe oss fysisk mindre helikoptre og kamerautstyr som det er lettere å ta med seg på et fly for å reise til en plass, og er godt i gang med det, sier Johnsen.
— Nyttig ressurs
— Luftfoto er veldig spennende for oss, og noe vi absolutt har lyst til å se mer av, forteller redaksjonssjef for NRK.no Christian Fougner.— Det handler i mange tilfeller bare om å komme noen meter opp over bakken for å gi et helt annet overblikk over en situasjon eller et sted, men vi må være nøye med å følge alle lover og regler og handle seriøst, sier han.
Fougner mener foto fra luften ikke nødvendigvis trenger å komme umiddelbart ved alle hendelser, og påpeker at nyheter er mye mer enn bare ulykker og plutselige hendelser.
— Det er mange begrensninger her, både praktiske, lovmessige og etiske, men det er også mange muligheter. Å ta bilder fra luften av et ulykkesområde som er sperret av på bakken er for eksempel noe vi aldri kommer til å gjøre. Derimot kan det å vise et bilde av et ulykkesområde «dag 2″, når redningsarbeidet er over, kan være nyttig for å forklare sammenhenger og et hendelsesforløp, sier han.
Han mener den billigere formen for luftfoto, som NRK nå har tilgang til, er en viktig ressurs som bør tas i bruk.
— Jeg mener det bør være et mål at flere i NRK får kompetansen og papirene som kreves for å fly droner, og at slike ressurser også kommer distriktskontorene og de ulike redaksjonene til gode, sier Fougner.
Fremtiden
Både private og kommersielle aktører har aldri hatt lettere tilgang til fjernstyrt helikopter- og flyutstyr som muliggjør helt andre medieproduksjoner enn tidligere. Interessen er stor i dag, men vil den vedvare?— Ja, absolutt, mener Johsen.
— Vi kan ta bilder man ikke kan få på andre måter. Et vanlig helikopter kan ikke nødvendigvis fly så lavt som vi kan over områder vi har lov å være, og er utrolig mye dyrere. Vi koster omtrent 6000 kroner dagen, mens et helikopter fort koster 35 000, sier han. Samtidig håper han på endringer i regelverket, som kan gjøre det mer tilpasset dagens teknologi.
— Flere av reglene vi forholder oss til, blant annet lov om fotografering fra luften, er laget i 1946. Det holder ikke lenger. Slik det er i dag blir vi som følger lover og regler dem som kommer dårligst ut av det hele mens aktører som ikke bryr seg slipper unna. Det håper jeg det blir en orden på, sier Johnsen.
— Om 5 år er denne tjenesten fortsatt like interessant, enda sikrere og enda lettere tilgjengelig også for de mindre nyhetsredaksjonene, sier han.
Hvis du er interessert i å bygge ditt eget modellhelikopter kan du følge instruksjonene i denne artikkelen. I tillegg kan vi anbefale den oppdaterte artikkelen vår om regler og forskrifter som regulerer privat og kommersiell flyvning med fjernstyrte luftfartøy. Nytt for 2014 er for eksempel det at du, som et prøveprosjekt frem til 31. desember, ikke trenger lisens for å filme og fotografere fra luften, og Luftfartstilsynet har gjort det enklere å få operasjonstillatelse dersom du flyr med fartøy som veier mindre enn 2 kg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.