Like før jul sendte han brev til Forsvarsdepartementet med krav om å få kjøpe eiendommen tilbake. Det skjer en drøy måned etter at Stortinget i november vedtok å legge ned Andøya flystasjon.
Eiendommen, som Sellevold vil ha tilbake, ligger på et område av flystasjonen der det i dag er hangarer. Foreldrenes eiendom besto av bolighus, fjøs, innmark- og utmark og gikk helt ned til sjøen, sier Sellevold.
Han er den første som fremmer krav, men tror ikke han blir den eneste.
– Jeg vet at det er flere som tenker i samme bane som meg, og har fått flere positive kommentarer på at det jeg gjør er riktig.

300 måtte flytte

Til sammen 300 personer måtte flytte fra hjemmene sine da Nato bygde opp Andøya flystasjon. Arbeidene kom i gang på 1950-tallet og stadige utvidelser gjorde at hele bygda Haugnes ble jevnet med jorda.
Familien til Sellevold flytta på begynnelsen av 1970-tallet. Bjørnar Sellevold var da 16 år.
Haugnes
De 300 innbyggerne på Haugnes i Andøy hadde blant annet skole, tre butikker, ungdomshus og eget korps. I dag er området en del av Andøya flystasjon. Ingen hus står igjen.
Foto: Forsvaret

Ingen automatikk i å få tilbakeført eiendom

I Forsvarsdepartementet sier seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke at Sellevold vil få et svar tidligst over nyttår.
Hos Skifte eiendom, som blant annet selger forsvarets nedlagte eiendommer, sier fungerende direktør, Trond Eliassen, at det er for tidlig å si noe spesifikt fordi vedtaket om nedlegging er så ferskt. På generelt grunnlag sier han at dersom Sellevold skal ha rett til å kjøpe tilbake eiendommen, må det først undersøkes om det eksisterer en kontrakt om tilbakekjøp.
Trond Eliassen i Skifte Eiendom
Fungerende direktør i Skifte eiendom, Trond Eliassen, sier det kan være en omstendelig prosess å finne ut om folk har rett til å kjøpe tilbake eiendom fra Forsvaret.
Foto: Sigurd Steinum / NRK
– Hvis det ikke finnes en slik kontrakt, blir det behandlet som et ordinært salg. Det betyr at vi følger et regelverk der kommunen og fylkeskommunen har forkjøpsrett. Hvis de ikke vil kjøpe, går det ut på det åpne markedet. Vi har ikke anledning til å selge direkte til noen uten at det er hjemlet i en kontrakt, sier Eliassen.

– Smålig erstatning

Sellevold mener at det var nødvendig å bygge Andøya flystasjon for å sikre et godt forsvar, men erstatningen foreldrene hans fikk synes han var smålig.
Summen på 63.000 kroner var ikke nok til å skaffe seg et nytt sted å bo. I likhet med mange på Haugnes, måtte foreldrene ta opp lån, sier Sellevold.
I brevet til Forsvarsdepartement skriver han derfor:
Oppgjøret fra staten var rett ut sagt helt for jævlig lavt! Folk hadde gjeld helt til de døde. Med de lave erstatningsbeløpene som ble gitt på 1970-tallet, regner jeg med at tilbakekjøpstallene vil holde seg på minst de samme nivå
Brev til Forsvarsdepartement
Asta og Toralf Sellevold
Toralf og Asta Sellevold fikk 63 000 kroner i erstatning for eiendommen sin. Ifølge sønnen Bjørnar Sellevold, nektet staten å betale for strandområdene fordi de ikke ble funnet til å ha noen verdi.
Foto: Privat