Formålet med bloggen er å bidra til informasjon om luftfart av alle slag. Også litt om ubåter og forsvarsspørsmål. Nyheter vil du finne her også, en del på engelsk som er det mest brukte luftfartsspråket. Har du selv noe som bør komme ut, så send meg en mail til per.gram@hesbynett.no
I helgen holdt Elon Musks romfartsbedrift SpaceX en konkurranse som har som mål å fremme utviklingen av Hyperloop. I konkurransen deltok 27 lag, som ble bedømt av SpaceX-ingeniører. Målet var å sende kapslene gjennom et rør med nær vakuum.
Kapslene var designet av ingeniørstudenter fra hele verden, og under konkurransen ble de forskjellige løsningene vurdert.
Tanken er at kapslene skal sveve på en luftpute, som dannes når en vifte suger opp luften foran kapselen, og sender den ut på undersiden. Noen har imidlertid også utstyrt kapsler med magneter som bidrar til at de svever.
Målet med Hyperloop er å bygge en ny transportmetode hvor kapsler sendes gjennom et rør i rundt 1200 kilometer i timen.
De kom ikke akkurat opp i slike hastigheter i helgen, da den høyeste hastigheten som ble oppnådd var 94 kilometer i timen gjennom et 1,6 kilometer (1 mile) langt vakuumrør i et testanlegg ved SpaceX' hovedkvarter i California.
Denne kapselen var designet av et lag fra studentorganisasjonen WARR ved det tekniske universitetet i München.
Deres prototype, som ble presentert i sommer, er sponset av blant andre Airbus, og vant for høyeste oppnådde hastighet. TU Delft hadde den beste designen, ifølge juryen.Foto: Delft HyperloopKapselen som vant konkurransen samlet sett var designet og bygget av et lag fra det tekniske universitetet i Delft i Nederland (TU Delft). Denne var utformet i karbonfiber, og var utstyrt med et egenutviklet bremse- og stabilitetssystem. Den veier 149 kg. Laget fikk høyeste poengsum totalt, og vant for beste design og konstruksjon. Et egenutviklet stabilisatorsystem skal sørge for at turen oppleves behagelig.Foto: Delft HyperloopAlle lagene deltar i en pågående konkurranse, som ble lansert i 2015. Dette var imidlertid første gang lagene fikk anledning til å teste ut forskjellige løsninger mot hverandre på samme testbane.
Av de 27 lagene som deltok, var det bare tre lag som til slutt fikk anledning til å teste ut sin design. Dette fordi de først måtte gjennom flere tester, inkludert strukturelle tester som viste at kapslene fungerte under vakuum. Transportkapselprototype utviklet av MIT Hyperloop.Foto: MIT HyperloopI tillegg til de tyske og nederlandske lagene, fikk laget fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) gjennomført testen. MIT-laget har fra før av vunnet pris for beste design i en tidligere fase.
Under konkurransen i helgen, vant de prisen for sikkerhet og pålitelighet. Den siste delen av konkurransen går av stabelen senere i år. Datoen er ikke satt, men de lagene som ikke fikk testet sine kapsler i helgen, får en ny mulighet under siste del. Den raskeste kapselen i konkurransen var prototypen utviklet av studenter ved det tekniske universitetet i München.Foto: Uli Benz/TU MuenchenMed unntak av ett lag, er alle tilknyttet en utdanningsinstitusjon. Altså stiller ikke de kommersielle aktørene som utvikler Hyperloop i disse konkurransene direkte.
Hyperloop-selskap sponser
Hyperloop One, som holder på å utvikle et system med tanke på kommersialisering, sponser imidlertid flere av lagene, blant annet MITs lag og Virginia Tech-laget. Det er altså ikke utenkelig at erfaringer fra disse lagene vil kunne brukes under utviklingen av et kommersielt Hyperloop-system.
Men det er langt frem til man kan avgjøre om noen av disse systemene, eller de kommersielle aktørenes systemer, er levedyktige.
SpaceX er i seg selv ikke deltakende i kommersiell utvikling av Hyperloop, og de sponser heller ingen lag. Bakgrunnen for konkurransen er at de håper den skal bidra til å sette fart på utviklingen av en funksjonell Hyperloop-prototype. Elon Musk sa under en tale i forbindelse med konkurransen at noe av hensikten er å vekke folks interesse for transportmetoden, og å skape innovasjoner som utforsker fysikkens grenser for å se hva som er mulig.
Testbanen i seg selv er ifølge Musk det nest største vakummkammer etter Large Hadron Collider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.