Arne Sigve Nylund, konserndirektør for produksjon og utvikling på norsk sokkel, ga denne informasjonen til konsernledelsen i Statoil 22. august 2016.
Dette skjedde etter at en Statoil-ansatt i en epost av 1. juli informerte at Statoil bekreftet overfor Norsk Helikopterservice bekreftet at selskapet bestilte helikopteret som avtalt i intensjonsavtalen fra 22. juni.
Advokatene Dag Steinfeld og Christine Larsen Kalsvik representerer Norsk Helikopterservice i saken mot Statoil.
Aasland, Jarle

Gå bredt ut i markedet

Nylund utmerket seg med dårlig hukommelse på spørsmål fra Dag Steinfeld, advokat til Norsk Helikopterservice, i tingretten fredag. Gang på gang måtte Steinfeld gjenta sine ja og nei-spørsmål, mens Nylund gjentok svar som ikke svarte på spørsmålene. Til slutt resignerte Steinfeld og måtte kommentere at Nylund ikke kunne svare på spørsmålet.
Steinfeld hang seg nemlig opp i ordren som Arne Sigve Nylund sendte 2. juni 2016 til sine underordnende, med kopi til Statoils konserndirektør Eldar Sætre, om at det var viktig å gå bredt ut i markedet å sikre Sikorsky S-92-helikoptre etter at det ble innført totalt flyforbud for Super Puma H225 1. juni.
På et møte i Statoils konsernledelse 22.august 2016 overbragte altså Nylund informasjon til konsernledelsen om at S-92 helikoptre fra Bristow og Norsk Helikopterservice var sikret.
Steinfeld ville vite hva det vil si å ha «sikret» et helikopter. Hvordan kunne du videre bringe budskapet om at helikopteret var sikret?
-På dette tidspunktet var ikke helikopteret fysisk sikret, var et av svarene Nylund ga på dette spørsmålet som ble gjentatt flere ganger. Nylund sa han fikk muntlige løypemeldinger underveis fra underordnede om status i saken som han brakte videre til konsernledelsen. Han huset ikke hvem han fikk disse «løypemeldingene fra».
Han bekreftet at han var underrettet om intensjonsavtalen, som ble inngått 23. juni, men sa at han forstod at det lå et løp videre for å få helikopteret tilgjengelig fra januar 2017.
Nylund kunne ikke svare på om at når han overbrakte meldingen til konsernledelsen om at helikopteret var sikret, samtidig anså at det var en forpliktende avtale som lå til grunn. Advokat Steinfeld stusset nemlig på hvordan Nylund slo dette fast overfor konsernledelsen, dersom Statoil likevel ikke anså at det lå en avtale til grunn som «sikret» dette helikopteret for Statoil – noe bare en forpliktende avtale kunne gjøre.
Denne bekreftelsen hevder Norsk Helikopterservice at selskapet fikk via en epost fra Statoil 1. juli, hvor en Statoil-ansatt bekreftet bestillingen av helikopteret. Etter dette satte Norsk Helikopter i sving forberedelser for å få helikopteret klart til å fly i Norge fra januar 2017.
Arne Sigve Nylund, konserndirektør i Statoil for produksjon og utvikling på norsk sokkel.
Fredrik Refvem

Ny helikoptersituasjon

Nylund forklarte også at med den nye situasjonen som oppstod med flyforbudet for Super Puma H225, var han som leder ansvarlig for at Statoil hadde den nødvendige redningskapasiteten. Derfor sendte han ut en epost til sine underordnede om at de hadde alle fullmakter til å sikre nødvendige helikoptre.
Han ga beskjed om å gå bredt ut i markedet og gjerne skaffe mer helikopterkapasitet enn nødvendig som senere kunne demobiliseres. Nylund sa at dette var et helt vanlig prinsipp i beredskapssammenheng, men påpekte at avtaler som eventuelt senere ble kansellert, skulle bli gjort på en skikkelig og ryddig måte.
-Hensikten med eposten var også å framskaffe en helikopterkapasitet. Min tenkning var at det ville bli et press i markedet som følge av dette flyforbudet og at dette også ville gå ut over Norges grenser. Hensikten var å gi organisasjonen trygghet på en god måte, sa Nylund og understreket:
-Det var viktig for meg å gi organisasjonen visshet om at kostnader her ikke var relevant for å framskaffe det som var nødvendig av ressurser.
Statoils advokat Thomas G. Naalsund, til venstre, og Morten Sundt, Statoils leder for luftfartstjenester.
Aasland, Jarle

– Ingen billig skole

Vitnet Don Wall, konserndirektør i helikopterselskapet HNZ, som eier 49,9 prosent av Norsk Helikopterservice, var et av tre vitner for Norsk Helikopterservice i retten som forklarte at selskapet la til grunn at de hadde en avtale og forberedte seg på avtalen da Statoil bekreftet at selskapet tok helikopteret.
Statoils advokat sa innledningsvis i rettssaken at ting fløt på høsten og påpekte at nødvendige tillatelser ikke var på plass fra Luftfartstilsynets side. Dette avviste tre vitner fra Norsk Helikopterservice og helikopterselskapet HNZ fra Canada.
Walls vitneforklaring var også interessant i en annen sammenheng. Han kastet nytt lys over korrupsjonssaken som sprakk i Stavanger Aftenblad 15. desember 2016. Han forklarte at verken han eller andre i HNZ var blitt innkalt til avhør av politiet, selv om det altså var han som hadde gitt den Statoil-ansatte en utilbørlig fordel ved å ansette sønnen hans i HNZ i Canada og tilby han 100 timers flyopplæring.
Statoil har gjort et poeng ut av kostnadene denne sønnen skal ha betalt. Selskapets advokat Thomas G. Naalsund viste til i retten at dette var langt under vanlig pris - bortimot 100 000 dollar - sønnen fikk tilbud om plass på flyskolen.
Wall korrigerte dette og sa at denne Statoil-sønnen var ansatt i selskapet hvor Wall selv hadde, ved å sammenligne priser fra konkurrerende flyskoler, landet på at sønnen skulle betale 80 000 dollar for opplæringen.

Misforstod Statoil?

Dette beløpet kunne bli redusert med 10 000 dollar årlig i tre år dersom Statoil-sønnen jobbet for HNZ. Wall påpekte at kurset Statoil-sønnen fikk ikke på noen måte kunne sammenlignes med kursene som pilotskolens elever gikk gjennom - heller ikke kostnadsmessig.
Han mente derfor at Statoil hadde helt misforstått i sin interngransking at sønnen til den Statoil-ansatte var en del av den ordinære flyskolen, noe sønnen ikke var. Han la også til at han var overrasket at en påstått korrupsjonssak så lett kunne rulles opp i Norge uten at det ble gjort grundigere vurderinger underveis og kvalitetssikret hva det hele faktisk dreide seg om.
-Når du ser på prisen for dette kurset, som faktisk er ganske høy, har jeg på ingen måte gitt noen en utilbørlig fordel, sa Wall og avsluttet med følgende,
-Etter mitt syn hadde vi en avtale med Statoil. Jeg tror også at Statoil trodde selskapet hadde en avtale. Men underveis tror jeg at da denne korrupsjonsmistanken kom fram, søkte de en vei for å komme seg ut av avtalen, sa Wall.
Jeg var sikker på at vi hadde en avtale da den Statoil-ansatte forsikret om at selskapet tok helikopteret, sa konsernsjef Wall og la til at de fikk kontinuerlige tilbakemeldinger i dialogen med Statoil om at de hadde en faktisk avtale.
Statoils advokat Thomas G. Naalsund bemerket seg at selv om selskapet anså at de hadde en avtale, så fortsatte Norsk Helikopter med å prøve å få endelige bekreftelser på at avtalen virkelig var i boks.
Med dette ønsket han å bygge opp under at avtalen først og fremst var en intensjonsavtale som ventet på endelig signering. Inntil den var signert, hadde også Statoil en kanselleringsadgang, hevder Statoil.

-Var forpliktet

Frank Arnesen, direktør for anskaffelser under drift i Norge, var klar på at avtalen mellom Norsk Helikopterservice og Statoil var en intensjonsavtale. Han sa også at det var korrupsjonssaken og den interne granskingen i Statoil endret forholdene som gjorde at Statoil gikk til det uvanlige skrittet med å kansellere avtalen.
Han påpekte at signering av ny avtale måtte være utført før intensjonsavtalen kom over i en ny fase ved signering av endelig kontrakt. Advokat Dag Steinfeld fikk på sin side fram fra Arnesen at Statoil anså at Norsk Helikopterservice hadde en plikt ut fra intensjonsavtalen om å gjøre de nødvendige forberedelser for å starte å fly 10. januar 2017.