Norsk Helikopterservice krever erstatning for tapet av kontrakten og hevder også Statoil har opptrådt illojalt.
Det resulterte i at Statoil sto igjen med bare ett helikopter, mens selskapet trengte opptil åtte. Dette var selvsagt et tema rundt bordet i møtene til Statoils konsernsjefer.
Arne Sigve Nylund, konserndirektør for produksjon og utvikling for norsk sokkel, utstedte en ordre til sine underordnede om at selskapet skulle gå ut i markedet for å sikre helikoptre til søk og redning, såkalte SAR-helikoptre. Det skulle ikke stå på kostnader.

Statoil bekymret

Statoil var på våren før Turøy-ulykken 29. april 2016, bekymret for situasjonen i CHC Helikopter Service. Selskapet var satt under konkursovervåking i USA og frykten for en snarlig konkurs var reell hos Statoil. Derfor innledet selskapet samtaler med andre aktører for å komme tidlig i posisjon dersom CHC gikk overende.Etter Turøy-ulykken ble denne situasjonen mer alvorlig, ettersom Super Puma H225 ble satt på bakken.
Norsk Helikopterservice var én av disse aktørene. Helikopterselskapet var også i en vanskelig økonomisk situasjon og trengte sårt en langtidskontrakt for å få forutsigbarhet i driften.
I juni 2016 kom det i gang konkrete forhandlinger mellom Statoil og selskapet. Dette gjorde at en intensjonsavtale ble underskrevet 23. juni 2016. Internt i Statoil ble det hevdet at prisen for en avtale på 3 år med to års opsjon med Norsk Helikopterservice lå på 236,5 millioner kroner.
I retten har det kommet fram at ansatte i Norsk Helikopterservice og Statoil-ansatte da var innstilte på at partene hadde en avtale. Statoil forventet også at Norsk Helikopterservice gjorde sine forberedelser slik at avtalen kunne tre i kraft 10. januar 2017.
Advokatene Dag Steinfeld og Christine Larsen Kalsvik representerer Norsk Helikopterservice.
Aasland, Jarle

Er epost en bekreftelse?

Signering av den endelige avtalen var bare en formalitet. Mens den ansvarlige for forhandlingene i Statoil dro på ferie, startet Norsk Helikopterservice med forberedelser.
Selskapet ba også om signeringsmøte for den endelige avtalen. I en epost av 2. juli 2016 bekreftet en Statoil-ansatt at selskapet bestilte helikopteret:
«Jeg bekrefter at vi bestiller helikopteret i henhold til intensjonsavtalen», var meldingen.
Overordnet skal retten dermed ta stilling til om denne eposten i realiteten innebærer en forpliktelse av intensjonsavtalen. Dette benekter Statoil, mens Norsk Helikopterservice AS betraktet dette som en bekreftelse på at intensjonsavtalen skulle oppfylles inntil signering av den endelig kontrakten.
Korrupsjonssaken er underordnet i saken, men er viktig fordi Statoil brukte den som et påskudd for å kansellere avtalen. I retten er det kommet fram opplysninger som ikke styrker korrupsjonsmistanken.
Snarere er det lagt fram oppsiktsvekkende vitneforklaringer om at korrupsjonspåstandene kan ha blitt framsatt som en del av et internt oppgjør mellom to Statoil-ansatte som var som hund og katt. Hvor den ene blant annet var selskapets representant for et konkurrerende helikopterselskap som mistet helikoptre dersom Norsk Helikopterservice kom inn i markedet.
Den interne meldingen kom 19. oktober 2017 da Statoil satte i gang interngransking.
Men allerede i begynnelsen av oktober ble det stilt spørsmål internt i Statoil om selskapet virkelig trengte denne avtalen med Norsk Helikopterservice.
Hele korrupsjonssaken bygget på at en sønn av en Statoil-topp som allerede i 2014 var blitt ansatt i Norsk Helikopterservice skulle ha fått en gunstig avtale på en helikopterskole i Canada som var drevet av HNZ. Et kanadisk selskap som sommeren 2015 kjøpte 49,9 prosent av aksjene i Norsk Helikopterservice.
Statoil-ansatte som jobbet med luftfart og kontrakter i selskapet var godt informert om at denne sønnen arbeidet i Norsk Helikopterservice. På samme måte som at de visste at en annen Statoil-topp hadde sønnen sin i Bristow.
Advokat Thomas G. Naalsund har representert Statoil i retten. Til høyre Morten Sundt, Statoils leder av luftfartstjenester.
Aasland, Jarle

Politipågripelser

Men det var først høsten 2016, samtidig som Statoil vurderte at selskapet ikke hadde behov for helikopteret, at påstanden om korrupsjon kom.
Det førte til pågripelser 7. desember av en Statoil-topp og en ansatt i Norsk Helikopterservice. Blant de mange vitnene som politiet avhørte, var ikke konserndirektør Don Wall i helikopterselskapet HNZ. Han som det ble påstått hadde gitt Statoil-toppen og dennes sønn en fordel.
I retten forklarte han at de private etterforskerne som Statoil anskaffet i Canada ikke forstod at det ikke var en attraktiv elevplass dette dreide seg om, men et tilpasset kurstilbud, som ved å sammenligne andre skoler lå høyere i pris enn disse.
Først over en uke etter pågripelsene, om kvelden 15. desember da Aftenbladet avslørte saken, gikk Statoil ut og kansellerte helikopteravtalen med Norsk Helikopterservice.
Dette ble gjort av samme person som 2. juli bekreftet på epost at Statoil bestilte helikopteret.