Industriens- og Eksportens Hus, Indexhuset, var godt i gang med å reise seg, og Fina etablerte seg i underetasjen med det som da var landets mest moderne bensinstasjon. Dette var ved Solli Plass i Oslo. De hadde bl.a. bilvaskemaskin. Jeg fikk jobb der om ettermiddag/kveld for å fylle bensin og diesel. Ofte polerte jeg biler på kvelden, noe som ga meg bra inntekt. Jeg var akkurat fylt 18 og hadde fått sertifikat. Jeg fikk stadig større oppgaver og hadde nattevakt i helgene sammen med Per G. Jonson som jobbet der. Han viste en haug med filmer han hadde tatt opp under krigen, bl.a. fra Walcheren. Om det vises noe av ham i kveld vet jeg ikke, men han satt i hvert fall på en anselig samling materiale fra krigens dager, også filmer med norske fly. Hans kriminelle fortid visst jeg ikke noe om da. Jeg opplevde ham kun som en betrodd medarbeider.
Fra Wikipedia:
Per G. Jonson
| Per G. Jonson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. april 1910 Kristiania | ||
| Død | 16. oktober 1975 (65 år) | ||
| Beskjeftigelse | Filmprodusent, skihopper, filmfotograf, filmklipper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen, Deltagermedaljen | ||
Som ung var han aktiv som skihopper og trente med Birger Ruud og brødrene.[3] Etter ingeniørstudier utenlands ble han i 1933 hopptrener for det polske hopplandslag, stasjonert i Zakopane. I 1934 hadde han to ganger bakkerekorden i den nybygde Letalnica i Planica.[4] Med smalfilm laget han kortfilm om skiløping i Karpatene, slik at Leni Riefenstahl engasjerte ham som assistent til sine filmer om Vinter-OL 1936 fra Garmisch-Partenkirchen. Han var kanskje den første som hoppet med kamera.[3] Han ble sjeffotograf for Norsk Film A/S i 1938.
I 1940 fotograferte han litt for svensk film, før han ble teknisk leder ved informasjonsavdelingen i London og i 1943 filmsjef for Forsvarets overkommando. Han fotograferte fra atlanterhavskonvoiene og fra kampene i Walcheren, og mottok flere medaljer. Ifølge Finn Bergan var Jonson utdannet commandosoldat og løytnant i 10. commando. Jonson beveget seg denne ilandgangs-dagen (1. november 1944) mellom de stridende og filmet tyske så vel som de nittifem norske soldater. Under oppdraget brukte han kamera med stativ.[5]
Jonson fotograferte flere norske filmer i tiden frem til 1960. Mot slutten tapte han penger på forsøk med egen filmproduksjon, blant annet var Ugler i mosen en av de første norske filmer med farge.
Han sonet i 1961 en fem måneders fengselsstraff for å den 13. oktober 1960 ha forsøkt å rane Postgiro-kontoret i Tollbugata (Oslo).[6][7]
I sine senere år mottok han krigsinvalidepensjon.[5]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.