Avinor kjører på for solstrøm til tross for problemer med nettet - TU

Svalbard lufthavn er dekket av solceller og bidrar dermed til effektproblemene i strømnettet i Longyearbyen. (Foto: Eirik Helland Urke) 

Solcelle-forbud på Svalbard

Avinor vil presse fram fornybar løsning for Svalbard: Kjører på med sol og vind

Selv om det bidrar til effektproblemene i strømnettet.

•  Ellen Synnøve Viseth
• energi
• 16. nov. 2018 - 05:15

Som TU har omtalt kan det bli forbud mot både solceller og vindmøller på Svalbard fordi Longyearbyen sliter med effektbalansen. Reservekraftverket skal snart erstattes, men Lokalstyret har ikke råd til noe annet enn et dieselkraftverk. Verken dette eller selve kullkraftverket tåler hyppig stopp og start, i takt med at væravhengig strøm kommer inn på nettet.
Avinor er den desidert største produsenten av solenergi på Svalbard. Hele fasaden på flyplassen er dekket av solceller.
– Er dere hovedproblemet her?
– Det er nok stor sannsynlighet for det. Vi har fått mye oppmerksomhet rundt vår utbygging. Erfaringene våre er veldig gode og nå er det mange flere som har fått øynene opp for solceller. Det forsterker nok effekten, sier flyplassjef Carl Einar Ianssen.

Avinor vil skape politisk press 

Flyplassjef på Svalbard Lufthavn, Carl Einar Ianssen. Foto: privat

Han sier at erfaringene med solceller i Arktis har vært overraskende gode, og at arbeidet med fornybar energi fortsetter:

– Vi er klar over problemstillingen med energiforsyningen, men vår utbygging må være et incentiv til å utvikle energiforsyningen og tilpasse den til fornybar energi. Det er altfor defensivt hvis ikke vi skal tenke nytt her på Svalbard. Så vi i Avinor vil jobbe videre med både fornybar energi og energisparing, sier Ianssen.

Skal også teste vindmøller

Og han gir seg ikke med solceller: Neste prosjekt er vindturbiner på Svalbard lufthavn. 
– Vi har søkt Lokalstyret om å sette opp inntil tre vindmøller i et testprosjekt på selve flyplassen. Det er snakk om små møller på 6 KW, men det gir oss verdifull kunnskap for å beslutte en eventuell større utbygging senere. I tillegg har vi allerede fått godkjent en 3KW vindturbin som skal stå på et offsite flynavigasjonsanlegg utenfor Longyearbyen. Der har vi solceller i dag og bruker dieselaggregater om vinteren, men nå skal vi produsere strøm gjennom hele året, sier Ianssen.
Turbinene som skal stå ved selve flyplassen er ni meter høye og har et vingespenn på fem meter. Det legges til grunn at én mølle kan produsere 25.000 kWh i året.

• Statkraft-direktør: Svalbards kraftforsyning må være fornybar og bygget på sol, vind og hydrogen (Ekstra)

Vil dekke eget forbruk med sol og vind

Til tross for effektproblemene i nettet, akter Ianssen ikke å gi opp målet om at lufthavna skal produsere like mye energi som den bruker.
– Vi har et uttalt mål om det, og om det ikke kommer tungtveiende argumenter på bordet, ser jeg ingen grunn til å ikke fortsette. Jeg har også sagt til Lokalstyret at vi vil være med og skape et politisk press for å få en moderne energiløsning på Svalbard, sier Ianssen.
Han mener det er en del av Avinors samfunnsoppdrag å skaffe kunnskap om ny miljøteknologi i arktiske strøk. Ianssen påpeker at også Svalbards miljøvernfond har støttet Avinors fornybar-prosjekter. 
– Blir det ikke dyrt for kraftverket dersom dere skal slippe masse fornybar energi inn på strømnettet?
– I dag greier vi bare å redusere eget forbruk, og har i utgangspunktet ikke noe mål om å levere strøm ut på nettet. Vi er en stor forbruker av energi i dag, og fordi Svalbard lufthavn i stor grad forbruker energi produsert av kull, står vårt forbruk for hele 20 prosent av Avinors totale CO2 forbruk. Med ENØK-tiltak og produksjon av fornybar kraft, så har vi som mål å redusere vårt fotavtrykk. Vi har som mål at dette skal vi gjøre noe med, sier Ianssen.

• Tiden etter kullkraften (kommentar): Hva slags energikilder skal holde liv i Svalbard?

Sintef foreslår hydrogen

Seniorforsker i Sintef, Federico Zenith. Foto: Sintef

Seniorforsker ved Sintef, Federico Zenith, mener at komprimert hydrogen kan være en god løsning for Svalbard. Han leder EU-prosjektet Haeolus som neste år skal begynne å produsere hydrogen i Berlevåg.
– Brenselcellene er modulære enheter som kan settes sammen som legoklosser. Slik kan vi endre energiforsyningen på Svalbard gradvis, uten å binde oss til én løsning med én gang, sier Zenith.
Han foreslår å først erstatte ett av de seks mindre fyrhusene på Svalbard, eller fjerne dieselaggregatene.
– Brenselcellesystemenes innebygde redundans gjør dem mye mer robuste og fjerner behovet for reservekapasitet. Det er en viktig egenskap på Svalbard, sier Zenith.