Dette er en sak som SHT har lang erfaring med, men fra luftfart. Det er veldig langt fra sjøforklaringsinstituttet til måten SHT jobber på. Jeg vil minne Bongo om at SHT har gått helt inn i styrerommet i et kjent flyselskap i forbindelse med etterforsking. Det betyr at alle steiner løftes. Jeg synes hyllesten av det fantastiske mannskapet på Helge Ingstad bør tie inntil SHT er ferdige med jobben. Når jeg først er inne på sammenlikningen med luftfart, så er det ofte uttrykt, spesielt av sivile flygere og lufttrafikktjenesten, at russernes manglende bruk av transponder (Likner AIS) i sine langtrekkende bombe- og rekognoseringsfly (Tu-95 og andre typer), er et faremoment fordi de ikke er lette å observere i områder med stor sivil trafikk. Dette oppleves av undertegnede som analogt med at AIS`en til Helge Ingstad var slått av. Det ser jeg på som risikosport i dette trange farvannet. Jeg opplever det som ekstremt rart at Helge Ingstad ikke hadde oversikt over trafikken i sitt plott. Alle andre fartøy hadde AIS påslått. Hadde HI radaren av også, den mest avanserte i verden? (Red.)
Leder av Offiserforbundet: – Havarikommisjonen bør gå bredt ut
Flere aktører enn Sjøforsvaret bør under lupen etter forliset av fregatten «Helge Ingstad», mener tidligere marineoffiser og lederen av Norges Offiserforbund.
– Det er grunn til å stille spørsmål ved handlemåten til flere av aktørene involvert, ikke bare Forsvaret. Havarikommisjonen bør gå bredt ut. De bør se både på den direkte årsaken til kollisjonen og bakenforliggende årsaker, sier Torbjørn Bongo, tidligere marineoffiser og leder av Offiserforbundet, til ABC Nyheter.
Han sier at forliset kunne ha fått et langt verre utfall. Nå er hovedfokuset til forbundet å ta vare på mannskapet og de pårørte.
Lydloggen fra sjøtrafikksentralen på Fedje og radarbilder viser at KNM Helge Ingstad var på vei sør-sørøstover langs Øygarden i Hordaland og traff oljetankeren Sola TS som seilte i stikk motsatt retning, lokken 04:02 natt til 9. november.–
Begrenset evne til å manøvrere
«Helge Ingstad» holdt en fart på 17,4 knop, mens «Sola TS» holdt 7,2 knop i forkant av sammenstøtet. På radarbildene var flere andre skip på vei til å passere tankeren på styrbord side med rundt ti knops fart. Fregatten ble anropt av tankeren og gjorde seg til kjenne og ble advart, og deretter bedt om å dreie til styrbord.
– Da går vi for nærme blokkene, var svaret fra «Helge Ingstad». Det er uklart hva de mente med det.
– Jeg antar at det da menes farlig og grunt farvann. Dette og nøyaktig posisjon er en av tingene det er viktig å få klarhet i, sier Bongo.
– Jeg mener ikke farten til «Helge Ingstad» var spesielt høy. På en annen side har et så stort tankskip begrenset evne til å manøvrere, og det er de mindre skipene som må holde avstand, sier han.
– Det er en grunn til at det er etablert en trafikksentral, nettopp for å unngå slike ulykker. For at en slik ulykke skal kunne skje må en del sikkerhetsmekanismer ha blitt brutt, sier Bongo.
Sjøforsvaret på sin side avviser at de drev med navigasjonstrening.
– «Navigation training» er en standardfrase som vi benytter på en forflytning fra A til B, sier presse- og informasjonsoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret.
– «Helge Ingstad» var på vei fra øvelsen «Trident Juncture» for å hente reservedeler på Haakonsvern før den skulle til Skottland, sier han.
– Det er fordi «Helge Ingstad» er et militært skip, folk skal ikke vite hvor det er til enhver tid, sier kilden til avisen.
Ledelsen ved Fedje VTS sier til Bergens Tidende at samarbeidet med Sjøforsvaret ikke alltid går knirkefritt.
– Generelt er det ikke til å stikke under stol at vi av og til sliter med å ha den fulle oversikt når det er militære fartøy i vårt område, sier trafikkleder Arnt Runar Sævrøy
– I tillegg så er de fleste av dagens sikkerhetssystemer, overvåkingsmekanismer og rutiner et resultat av tidligere ulykker, sier Bongo.
Han vil ikke utelukke at fregattens forlis vil føre til nye rutiner eller systemer.
– Dette må Havarikommisjonen finne ut av, sier han.
Kommisjonen opplyser i en pressemelding at de har vært på befaring av tankbåten Sola TS, gjort intervjuer av operative mannskaper fra begge fartøyene, hentet inn AIS- og radardata fra Kystverket og VDR fra Sola TS.
Undersøkelsen skal ikke ta stilling til sivil- eller strafferettslig skyld og/eller ansvar.
I tillegg opplyser Havarikommisjonen at de skal se på behovet for eventuelle sikkerhetstilrådinger med formål å forbedre sikkerheten – både fra et sjøfarts-, forsvars- og samfunnsperspektiv.
Han sier at forliset kunne ha fått et langt verre utfall. Nå er hovedfokuset til forbundet å ta vare på mannskapet og de pårørte.
Lydloggen fra sjøtrafikksentralen på Fedje og radarbilder viser at KNM Helge Ingstad var på vei sør-sørøstover langs Øygarden i Hordaland og traff oljetankeren Sola TS som seilte i stikk motsatt retning, lokken 04:02 natt til 9. november.–
Begrenset evne til å manøvrere
«Helge Ingstad» holdt en fart på 17,4 knop, mens «Sola TS» holdt 7,2 knop i forkant av sammenstøtet. På radarbildene var flere andre skip på vei til å passere tankeren på styrbord side med rundt ti knops fart. Fregatten ble anropt av tankeren og gjorde seg til kjenne og ble advart, og deretter bedt om å dreie til styrbord.
– Da går vi for nærme blokkene, var svaret fra «Helge Ingstad». Det er uklart hva de mente med det.
– Jeg antar at det da menes farlig og grunt farvann. Dette og nøyaktig posisjon er en av tingene det er viktig å få klarhet i, sier Bongo.
– Jeg mener ikke farten til «Helge Ingstad» var spesielt høy. På en annen side har et så stort tankskip begrenset evne til å manøvrere, og det er de mindre skipene som må holde avstand, sier han.
Hva er «navigasjonstrening»?
Sporingssystemet (AIS) om bord på «Helge Ingstad» var slått av. Trafikksentralen på Fedje hadde klokken 03:59 problemer med å slå fast at det var «Helge Ingstad» de så på radaren, selv om fregatten meldte sin ankomst 02:38 og ble klarert inn i tjenesteområdet.– Det er en grunn til at det er etablert en trafikksentral, nettopp for å unngå slike ulykker. For at en slik ulykke skal kunne skje må en del sikkerhetsmekanismer ha blitt brutt, sier Bongo.
Varslet ikke om treningsaktivitet
Ifølge en pressemelding fra NATO drev fregatten med «navigasjonstrening». Men ifølge Skipsrevyen hadde ingen på forhånd varslet den sivile skipstrafikken om at Forsvaret drev med treningsaktivitet i området.Sjøforsvaret på sin side avviser at de drev med navigasjonstrening.
– «Navigation training» er en standardfrase som vi benytter på en forflytning fra A til B, sier presse- og informasjonsoffiser Thomas Gjesdal i Sjøforsvaret.
– «Helge Ingstad» var på vei fra øvelsen «Trident Juncture» for å hente reservedeler på Haakonsvern før den skulle til Skottland, sier han.
– Ikke alltid knirkefritt
Til Dagbladet sier en tidligere assisterende vaktsjef om bord på «Helge Ingstad» at det var sjeldent fregatten seilte med AIS.– Det er fordi «Helge Ingstad» er et militært skip, folk skal ikke vite hvor det er til enhver tid, sier kilden til avisen.
Ledelsen ved Fedje VTS sier til Bergens Tidende at samarbeidet med Sjøforsvaret ikke alltid går knirkefritt.
– Generelt er det ikke til å stikke under stol at vi av og til sliter med å ha den fulle oversikt når det er militære fartøy i vårt område, sier trafikkleder Arnt Runar Sævrøy
Kan føre til endringer
Bongo sier at potensielt farlige situasjoner innen skipstrafikken skjer hele tiden. De fleste klarer systemene å avverge.– I tillegg så er de fleste av dagens sikkerhetssystemer, overvåkingsmekanismer og rutiner et resultat av tidligere ulykker, sier Bongo.
Han vil ikke utelukke at fregattens forlis vil føre til nye rutiner eller systemer.
– Dette må Havarikommisjonen finne ut av, sier han.
Kommisjonen opplyser i en pressemelding at de har vært på befaring av tankbåten Sola TS, gjort intervjuer av operative mannskaper fra begge fartøyene, hentet inn AIS- og radardata fra Kystverket og VDR fra Sola TS.
Undersøkelsen skal ikke ta stilling til sivil- eller strafferettslig skyld og/eller ansvar.
I tillegg opplyser Havarikommisjonen at de skal se på behovet for eventuelle sikkerhetstilrådinger med formål å forbedre sikkerheten – både fra et sjøfarts-, forsvars- og samfunnsperspektiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.