Elflyprodusent: – Ingen
likhetstrekk med dødsulykken i Nederland
Pipistrel roser Avinor-sjefens flygerevner.
·
LUFTFART
·
15. AUG. 2019 - 14:21
Statens havarikommisjon for transport (SHT) er
igang med undersøkelsen av elflyulykken øst for flyplassen Gullknapp i
Arendal onsdag ettermiddag.
Det er på det rene
at motoren sviktet på Avinors eksperimentelle elfly (LN-ELA) av typen Pipistrel
Alpha Electro.
Piloten, Avinor-sjef Dag Falk-Petersen, lyktes å
nødlande på ei tjern og verken han eller passasjeren, statssekretær Aase Marthe
J. Horrigmo i kommunal- og moderniseringsdepartementet, kom til skade selv om
flyet tippet rundt.
Dødsulykke i fjor
13. oktober i fjor havarerte samme flytype i
Nederland. Flyet skulle være et innslag på en konferanse om elektrisk
framdrift i Stadskanaal i Groningen da det havarerte på et jorde under
innflygning til gressbanen.
Den nederlandske havarikommisjonen (Onderzoeksraad voor Veiligheid) undersøker fortsatt ulykken som de
visstnok vier spesiell oppmerksomhet til ettersom det var den første med et
elektrisk fly i Nederland. Ifølge havarikommisjonen tok flyet fyr som
følge av krasjen og ble totalskadet i brannen.
Ifølge flyprodusenten, slovenske Pipistrel, er det
ingen sammenheng mellom disse to ulykkene:
– Det vi foreløpig
har av informasjon om nødlandingen i Norge, tap av motorkraft, tyder ikke på at
det er noen likhetstrekk med ulykken i Nederland, uten at jeg kan gå mer i
detalj ettersom dette er saker som undersøkes av landenes havarikommisjoner,
forklarer administrerende direktør Ivo Boscarol i Pipistrel Group.
Verken Pipistrel eller europeiske
luftfartsmyndigheter (Easa) fant grunn til å sette Alpha Electro-flåten på
bakken etter ulykken for ti måneder siden, noe som kan være en indikasjon på
at de foreløpige funnene ikke tyder på noen teknisk svikt.
Teknisk Ukeblad har tidligere vært i kontakt med
to eksperter som mener tap av kontroll under innflyginga er en mer sannsynlig
forklaring. Samtidig kan det være flere årsaker til at kontrollen ble tapt, og
det behøver ikke nødvendigvis å frikjenne den elektriske drivlinja.
– Det jeg kan si er at vi stiller alle våre
eksperter til rådighet for havarikommisjonens undersøkelse, og vi vil gjøre
alle nødvendige tiltak for å besørge sikkerheten til Alpha Electro-flåten. Som
leverandør av ny teknologi, vil vi alltid være i søkelyset, og det er i vår
interesse å opptre så åpent og besluttsomt som mulig, skriver Pipistrel-sjefen
i en epost.
Pipistrel produserer også motoren som sitter i
flyet. Ulykken i Nederland er den eneste med Alpha Electro, mens nødlandingen
onsdag betegnes som en alvorlig luftfartshendelse.
Hadde nok strøm
– Dette er en trist hendelse, samtidig som at vi
er glade for at flygeren håndterte situasjonen så profesjonelt, skriver
Boscarol, som grunnla det slovenske selskapet for 30 år siden og da ble den
første private flyprodusenten på Balkan.
Fartøysjefen, Avinor-sjef Dag Falk-Petersen, ble
intervjuet av DNTV etter den
vellykkede nødlandinga. Han forteller at det var få alternative
landingsplasser rundt flyplassen. Han vurderte et jorde, men det viste seg
å være lite egnet, og bestemte seg i stedet for å sette flyet ned på et lite
vann.
– Vi var på vei
tilbake fra Arendal og alt fungerte utmerket. Et stykke fra flyplassen fikk jeg
indikasjon på at det var feil på motoren og vi mistet motorkraft. Vi hadde
batterikapasitet nok i mengder, cirka 80 prosent, forteller Falk-Petersen i
tv-intervjuet.
Han legger til at det åpenbart er en alvorlig
hendelse at motoren stopper. Det er noe som må studeres nøye uten at det på
noen måte har gjort ham negativ til elfly.
Spesiell sak
– Det er klart at det er en litt spesiell sak
dette, i og med at det er den første undersøkelsen som involverer et fly med
elektrisk framdrift, sier direktør William J. Bertheussen i Statens
havarikommisjon for transport (SHT) til Teknisk Ukeblad.
Det bekrefter havariinspektør Jon Sneltvedt som
har ansvaret for undersøkelsen.
– Ja, det blir nybrottsarbeid. Når det er sagt, er
dette ellers en vanlig undersøkelse der vi intervjuer fartøysjef og prøver å få
rede på hendelsesforløpet så godt det lar seg gjøre, og samtidig gjør tekniske
undersøkelser av flyet, sier Sneltvedt.
Pipistrel Alpha Electro
·
Seter: 2
·
Vingespenn: 10,6 m
·
Tomvekt: 382,5 kg
·
Maksimal avgangsvekt (MTOW): 560 kg
·
Nyttelast: 177,5 kg
·
Motoreffekt: 50 kW (kontinuerlig), 60 kW (maks 1 min)
·
Marsjfart (optimal rekkevidde): 85 knop (157 km/t)
·
VNE: 130 knop (241 km/t)
·
Steilehastighet (ved maksvekt og landingskonfigurasjon): 42 knop
·
Rekkevidde: 70 nautiske mil (130 km) + 20 prosent reserve
·
Batteri: 21 kWh (20 kWh utnyttbart)
·
Klatreevne: 1.220 ft/min (6,1 m/s)
·
Avgang- og landingsstrekning: 169/125
I dette tilfellet rykket ikke SHT ut på ulykken,
men de har fått hjelp fra politiet og operatør til å dokumentere ulykkesstedet
og til å få flyet opp fra vannet. Torsdag formiddag var elflyet på vei på henger
til SHTs hangar på Kjeller.
Sneltvedt sier at de kommer til å ta kontakt
med den nederlandske havarikommisjonen. Selv om de ikke er ferdig med
undersøkelsen, er det et velfungerende samarbeid mellom havarikommisjonene der
for eksempel SHT kan få tilgang til foreløpige funn før disse publiseres i en
ferdig rapport.
En annen relevant havarikommisjon å kontakte, er
den sveitsiske som undersøker en nødlanding som
fant sted 3. januar i år. Et Alpha Electro (HB-SAA) hadde nettopp tatt av
fra Ecuvillens lufthavn sørvest for Bern da det mistet motorkraften og
nødlandet på et jorde 2,5 kilometer fra rullebanen.
SHTs luftfartsavdeling blir ikke arbeidsledig
med det første. LN-ELA er den åttende saken de får på sitt bord siden mai. Og
det er gjerne slik at den nødvendige datainnsamlingen i startfasen av
undersøkelsen en ulykke fører til at alle andre saker må legges til side ei
stund.
– Målet er uansett å ha en rapport ferdig i løpet
av et år, sier Sneltvedt.
UiT bestilte fly
1. august
LN-ELA er foreløpig det eneste flyet av denne
typen i Norge, men for to uker siden ble det bestilt ett til.
Institutt for Teknologi og Sikkerhet ved UiT
Norges arktiske universitet inngikk en kontrakt med Pipistrel i forbindelse
med et forskningsprosjekt der målet er å skaffe seg erfaringer og
undersøke ytelsen til slike fly i arktiske forhold. Planen var å ha to fly på
plass sent i 2018, men prosjektet er blitt forsinket.
Kontrakten lyder på 290.000 euro pluss mva og
Universitetet i Tromsø ønsker opsjon på ytterligere ett fly. Det handler blant
annet om at dette er et forskningsprosjekt der det er høyst sannsynlig at
det vil bli gjort modifikasjoner på i hvert fall det ene flyet. Dermed kan et
fly beholdes originalt, både som referanse samt at det kan være operativt mens
det skrus på det andre. Eksempelvis er det aktuelt å endre batteritype.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.