Black Hornet opereres fra rib - Foto - Torbjørn Kjosvold
Det kommer fram i en markedsundersøkelse som Forsvarsmateriell (FMA)
sendte ut like oppunder jul.
«Stridsteknisk UAS for Forsvaret» heter prosjektet, der målet er å
kjøpe inn nye droner i perioden 2022-2026.
Det er altså ennå ikke noen anbudskonkurranse, men en såkalt RFI
(«request for information») som nå er sendt ut. Formålet med en slik
markedsundersøkelse er blant annet å skaffe oversikt over hva som finnes av
produsenter og droner, samt ytelse, pris og leveringstid.
Ikke minst er det viktig å skaffe en oversikt over hva det jobbes med
nå og som vil være tilgjengelig fra 2022. Det understrekes samtidig at det
norske forsvaret ønsker moden teknologi og ikke har planer om å være med i noe
utviklingsprosjekt.
Fire krav
Det stilles fire krav til de kommende dronene, som må være i stand til
å oppfylle minst ett av dem:
- Lett
- Skal
kunne fly innendørs
- Vertikal
avgang og landing
- Overvåking
Når det gjelder lettvektsdronen, må denne være under 60 gram. Den er
tenkt brukt til observasjon, rekognosering og målfinning i nærheten av egne
styrker, typisk 200-500 meter unna.
Innendørsdronen må være i stand til å operere ikke bare inne i
bygninger, men også utenfor synsrekkevidde (BLOS).
Det sier seg selv hva vertikal takeoff/landing-dronen må klare, i
tillegg vil det være et krav om minst 2,5 kilometer rekkevidde og evne til å
rekognosere i vanskelig terreng og urbane områder.
Overvåkingsdronen må ha en rekkevidde på minst 10 kilometer og ha en
maksimal avgangsvekt på 25 kg.
Det understrekes samtidig at de detaljerte funksjonskravene ennå ikke
er utformet.
Prosjekt 5099/Nano UAV II har vært oppført i oversikten over
framtidige anskaffelser til forsvarssektoren (FAF) i tre år.
I oversikten påpekes det at man på grunn av den raske utviklingen innen
UAS, antar at det på anskaffelsestidspunktet vil det være flere aktuelle
systemer tilgjengelig på markedet. Kostnadsanslaget ligger på 150-300 millioner
kroner.
Fra de ørsmå til de kjempestore
Forsvarets første drone var RQ-11B Raven som ble tatt i bruk operativt
i 2011. Den ble kjøpt inn på bakgrunn av testing tidligere på 2000-tallet
med den tyske dronen EMT Aladin. Konklusjonen var at denne typen systemer gir
betydelig økt operasjonssikkerhet for egne styrker. Prosjektet ble gitt
prioritet og mini-uas-en Raven ble tatt i bruk av norske styrker som på den
tida befant seg i Afghanistan.
Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har bidratt i
utviklingen av nano-dronen Black Hornet som produseres av Flir Unmanned Aerial
Systems AS, tidligere kjent som Prox Dynamics. De første systemene ble bestilt
sommeren 2015 og tatt i bruk operativt tidlig året etter.
På denne tida var også andre, og noe større, droner inne til testing
hos Luftoperativt inspektorat på Rygge. Dessuten var det i Forsvarssjefens
fagmilitære råd (FMR) i 2015 anbefalt å kjøpe inn fire store overvåkingsdroner
i kategorien MALE («medium-altitude long-endurance») som delvis erstatning for
overvåkingsflyene P-3 Orion.
Også andre anbefalinger handlet om å ta i bruk ny teknologi som
satellitter, droner og andre autonome systemer. Dette var det ingen spor av i
det siste fagmilitære rådet som ble lagt fram i oktober 2019.
I FMR for tre måneder siden var det ingen forslag om å anskaffe
noen ubemannede luftfarkoster. I stedet ble det ytret ønske om å kjøpe inn
et ekstra, bemannet overvåkingsfly, P-8 Poseidon, som Forsvaret har bestilt fem
av og skal motta fra Boeing i 2021/2022.
For øvrig vil Norge ha tilgang på data som samles inn av droner i den
aller største kategorien gjennom Natos bakkeovervåkingssystem AGS. Den
første av fem Global Hawk block 40 ble fløyet til den italienske
flystasjonen Sigonella for et par måneder siden, og ytterligere fire slike
droner skal være på plass i løpet av første halvår i år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.