Ukraina

 

Gram predict kl 0900: USAs utsending til Russland i dag, Steve Witkoff, skal etter sigende møte Putin i morgen. Der får han antakelig et nytt "tilbud" som Trump vil synes er godt, men som er umulig å godta av Zelenskyj. Europa vil fortsette å støtte Ukraina samtidig som Trumps interesse vil avta. Han har veldig mye å ta seg av på hjemmebanen nå. 

Her Trumps amatørteam som har øvet seg på Putins ekstremt erfarne forhandlere:

Witkoff, Rubio og Kushner. Sistnevnte er Trumps svigersønn. Rubio er ikke med på reisen til Russland i dag. Muligens heller ikke Kushner.

----oooo00O00oooo----

Betraktninger fra London:

Adam Roberts

Digital redaktør

Hallo fra London,

Hvor sårbar er Volodymyr Zelenskyj? Det er ikke bare vinteren som nærmer seg. Den nærmeste assistenten til Ukrainas president ble tvunget til å trekke seg på fredag, ettersom antikorrupsjonsetterforskere fortsetter å avsløre en skandale i energisektoren som angivelig involverer bestikkelser verdt 100 millioner dollar eller mer. Tapet av Andriy Yermak som stabssjef er utvilsomt et smertefullt slag. Yermak hadde hatt ansvaret for å håndtere diplomatisk press fra Amerika og Russland – land som prøvde å påtvinge en dyster fredsavtale på det slitne Ukraina. Les vår historie om Yermaks fall.

Legg til frykten for at Russland, litt etter litt, får overtaket på slagmarken. I en utmattelseskrig begynner Russlands økonomiske og mannskapsmessige fordeler å vise seg. Deres nyere fordel innen droneildkraft ser også bekymringsfull ut. Ingenting av dette betyr at noen form for avgjørende militært gjennombrudd er sannsynlig. Det er fortsatt ikke klart for meg om hele Pokrovsk, en symbolsk viktig by i Donbas som Russland har vært på nippet til å erobre i 14 måneder, faktisk har falt, for eksempel. Men det bidrar til en følelse av dysterhet.

Noen ukrainere skulle gjerne sett at Zelenskyj skulle gå. Det er en utbredt oppfatning at Valerij Zaluzjnyj, som ble sparket som kommandør for Ukrainas væpnede styrker tidlig i 2024, er ivrig etter å bli president selv. Jeg antar at Donald Trump skulle ønske at Zelenskyj skulle gå hvis det ville gjøre det lettere for ham å erklære krigen over (uansett konsekvensene for ukrainere og for Europa som helhet). Vladimir Putin håper utvilsomt å se sin fiende borte. Zelenskyj har spilt en stor rolle i å ydmyke den russiske autokraten. Putins angivelige tre dager lange invasjon av Ukraina i 2022 har blitt et blodbad som nå har vart i mer enn 1370 dager og kostet over 1 million russere døde og sårede.

Til tross for det nylige presset på Zelenskyj, ser jeg ikke på ham som maktesløs. Europeerne, som faktisk forsyner Ukraina med våpen (kjøpt fra Amerika) og økonomisk bistand, står ved hans side, noe de burde. De vet at det er avgjørende både å avverge amerikanske forsøk på å påtvinge Ukraina en forferdelig fredsavtale, og å sørge for at Zelenskyj sine styrker kan påføre Russland militær og annen smerte. Maritime droneangrep på skyggefulle oljetankere i Svartehavet i helgen antyder en ny innsats for å blokkere russisk eksport. De regelmessige tegnene på russiske trusler i andre deler av Europa – som droner over Moldova denne helgen – er påminnelser om at Putins virkelige mål er å gjøre Europa mye svakere. Enhver innsats for å hjelpe Ukraina med å fortsette å gjøre motstand er med andre ord helt i Europas egen interesse.

Jeg spurte nylig om dine synspunkter på Ukraina og konsekvensene hvis Russland inntar Pokrovsk. Rui Manuel Marques Rodrigues antyder at det ikke ville føre til noen våpenhvile, men bare til mer russisk aggresjon. Margaretha Jud har samme syn, og hun er sikker på at ingen av forslagene til en våpenhvileavtale vil svekke Putins appetitt på å overta Ukraina. Richard W. Murphy understreker i mellomtiden «mirakelet» med det lange ukrainske forsvaret av Pokrovsk, til en enorm kostnad for de russiske angriperne. Jeg er helt enig. Til slutt skrev mange av dere også inn med observasjoner om Iran, etter mitt nylige besøk der med en kollega. Jeg vil fortsatt gjerne høre hva dere tenker om det landet, og om det er mulig å endre noe der. Vennligst skriv til meg på economisttoday@economist.com.

----oooo00O00oooo----

Nato overveier mer aggressivt svar på russisk hybridkrig

Nato vurderer en mer «proaktiv» kurs som svar på russiske cyberangrep og andre provokasjoner, sier lederen for alliansens militærkomité. Russisk UD reagerer.

NTB-Ritzau

Publisert 01.12.2025 - 11:09 Sist oppdatert 01.12.2025 - 13:28

Den vestlige militæralliansen overveier å opptre mer aggressivt i sitt svar på cyberangrep, sabotasje og krenkelser av luftrom, sier lederen for militærkomiteen, den italienske admiralen Giuseppe Cavo Dragone i et intervju med Financial Times.

Russland advarer mot utspill som kan tolkes som at Nato tenker i baner av å foreta et såkalt forebyggende angrep under dekke av å kalle det forsvarstiltak.

Utenriksdepartementets pressetalsperson Maria Zakharova sier mandag at Dragones uttalelse var ytterst uforsvarlig og en antydning om at alliansen er klar til å trappe opp konflikten.

Framoverlent

– Vi gjennomgår hele vår strategi. På cyberområdet har vi vært reaktive. Å være mer pågående og framoverlent er noe vi overveier, sier admiralen.

Flere europeiske land har lenge bedt Nato gjøre mer enn bare å reagere verbalt i etterkant av ulike angrep og overtredelser fra russisk side.

Det har over en periode vært flere hendelser som går under betegnelsen hybridkrigføring. Noen har Russland blitt beskyldt for å stå bak, mens i andre tilfeller er uklart hvem som er gjerningsmann.

Russiske myndigheter avviser konsekvent at landet driver noen form hybridkrigføring mot vestlige land.

– Vi ser et bevisst forsøk på å undergave forsøkene på å få bilagt den ukrainske krisen. Personer som kommer med slike uttalelser, må være innforstått med mulige følger, blant annet for alliansemedlemmene selv, sier Zakharova.

Mye må avklares

Dragone sier at en eventuell mer aggressiv politikk vil være et skritt vekk fra Natos normale reaksjonsmønster. Derfor må man avklare det juridiske grunnlaget og ansvarsfordelingen for andre typer reaksjoner.

Hybrid krigføring kan være desinformasjon og propaganda, men det kan også være metoder som cyberangrep, økonomisk press, spionasje, kabelkutt, droneinntrengning eller sabotasje.

Dragone understreker at Nato ikke har konkludert, men at spørsmålet om nye virkemidler ligger på bordet.

Flere innlegg om andre saker samles og utgis senere i dag