Helikopter - NH90 skandalen manifisterer seg - Luftforsvaret er skurken - TU

Et av de nye NH90-helikoptrene da det deltok  på Andøya Airshow i juni i forfjor. (Foto: Per Gram)

KYSTVAKTEN - NH90

Kystvakten fikk nesten ikke brukt de nye NH90-helikoptrene i fjor

Og er bekymret for antall flytimer i 2019.

• NTB 
 
•  PER ERLIEN DALLØKKEN 
 
• FORSVAR 
 
•  4. JAN. 2019 - 10:15

Kystvakten fikk knapt benyttet seg av de nye NH90-helikoptrene i 2018 og ser med bekymring på det lave antallet flytimer de neste årene.

– Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende i forhold til det Kystvakten legger til grunn for en forsvarlig helikopterdekning i Barentshavet, skriver Kystvakten i sin årsrapport for 2018.

Det lave antallet flytimer går ifølge Kystvakten utover oppdraget med å ivareta en bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og bidraget i den statlige beredskapen i Kystvaktens ansvarsområde.

– Dette er en sterk bekymring, fastslås det.

• NH90-skandalen: – Også Forsvaret må ta sin del av skylda

Nesten bare trening

Det pekes på at de nye NH90-helikoptrene fortsatt er under innfasing, og at prosessen stadig er preget av forsinkelser. Totalt hadde Kystvakten kun hatt helikoptrene embarkert i 128 døgn ved utgangen av november. Selv om en stor del av tilgjengelig flytid har gått med til trening, har det også vært noe mer tid til operativ bruk sammenlignet med 2017. Likevel konkluderer Kystvakten med at den reelle operative effekten er liten.

Riksrevisjonen konkluderte i oktober med at innkjøpet av nye NH90-helikoptre har vært preget av svikt helt fra starten, og at konsekvensene er alvorlige, både økonomisk og operativt.

Manglende NH90-helikoptre fører til at også de gjenværende fire fregattene i Fridtjof Nansen-klassen fortsatt ikke har oppnådd full operativ kapasitet, ettersom de er avhengig av helikoptrene for antiubåtkrigføring. De er også viktige for å skaffe måldata til fregattenes kryssermissiler, NSM.

Helikoptrene ble bestilt allerede i 2001. I stedet for å få alle 14 helikoptrene i perioden 2005-2008, ble fasit seks helikoptre i midlertidig versjon (IOC) i perioden 2011-2016 og to ferdige helikoptre i 2018.

De seks IOC-helikoptrene må tilbake til fabrikken for å oppgraderes, noe som er en stor og tidkrevende jobb.

• Se video og 360-foto: «Helge Ingstad» hadde tre navigasjonsskjermer på broen. Likevel så ingen tankskipet komme midt imot

Kanskje levert i 2022

– Siste leveranse antas nå å bli i 2022, men det er fortsatt stor usikkerhet om leveransen og innfasingen, advarte Riksrevisjonen for to måneder siden.

Ifølge rapporten har helikoptrene som er levert så langt, gitt få flytimer. De er vesentlig mindre tilgjengelig enn forutsatt, og har svært begrenset operativ virksomhet. Vedlikeholdsbehovet har vist seg å være cirka 15 ganger større enn forutsatt for endelig versjon. Driftskostnadene ser ut til å bli svært høye.

NH90

• Produsent: NHIndustries, et konsortium eid av Airbus Helicopters (62,5 prosent), Leonardo Helicopters (32 prosent) og Fokker Aerostructures (5,5 prosent)
• Første flyging: 18.12.1995
• Rekkevidde: 486 nautiske mil med 2 500 kg nyttelast
• Motorer: 2x RTM322-01/9, 1,662 kW
• Maks cruisehastighet: 162 knop
• Maks bruttovekt: 10,6 tonn
• Leveranser: 365 NH90 til 14 land; Tyskland, Frankrike, Belgia, Italia, Nederland, Sverige, Finland, Norge, Hellas, Oman, Australia, New Zealand, Qatar og Spania (per oktober 2018)
• Akkumulerte flytimer: 183 000
• Norge har bestilt 14 helikoptre som tilhører fregattversjonen (NFH) med norsk tilpasning. Men Norge skiller samtidig mellom kystvaktkonfigurasjon (8 stk.) og fregattkonfigurasjon (6 stk.), der de sistnevnte blir utrustet med sensorer og våpen til bruk i antiubåtkrigføring (ASW)
• Alle 14 NH90 vil ha identisk grunnkonfigurasjon. For best mulig å kunne tilpasse helikoptrene ulike roller og oppdrag, som søk og redning (SAR), kystvakt, anti-ubåtkrigføring, overflateovervåking med mer, kan helikoptrene i løpet av fire timer av- eller påmonteres ulike sensor- og våpenpakker

Det viser seg også at Norge i liten grad sørget for å kjøpe noen ris å ha bak speilet samtidig med at helikoptrene ble bestilt. Det kontraktsfestede taket på
dagmulkter ble nådd allerede før det første helikoptret ble levert i 2011. Også når det gjelder dagmulkter for manglende reservedeler er taket nådd. Dessuten er det ikke før i 2022 at vedlikeholdsgarantien kan gjøres gjeldende.

Riksrevisjonen påpekte at Norge mer eller mindre stilltiende har godtatt at leverandøren, NH Industries, kan levere når de vil. Et slikt tak på dagmulkter er nærmest en invitt til dette.

Det ble også påpekt at NHI produserer 25 forskjellige varianter av NH90, og at Norges kontrakt gir produsenten svake insentiver for å prioritere de norske helikoptrene. Dermed er det en risiko for at andre land blir prioritert foran.

• For ett år siden: Her lander det første fregatthelikopteret endelig på norsk jord

Ville prioritere fregattene

Forsvaret la fram beregninger i fjor som tilsa at NH90-helikoptrene ikke vil være i stand til å produsere nok flytimer til å dekke både fregattenes og Kystvaktens behov, tilsammen 5.400 flytimer i året. 

Det ble anslått at det kun kan forventes en årlig leveranse på cirka 2.100 flytimer når helikoptrene er operative. Ifølge dette framlegget krever Kystvakten alene 3.450 timer. Derfor anbefalte forsvarssjefen å bruke hele den kommende flåten på 14 helikoptre utelukkende til de fem fregattene, mens Kystvakten måtte ta til takke med avbøtende tiltak som sivile helikoptre, droner og mer bruk av satellittovervåking.

I september hadde Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) regnet på det, og kommet med en helt annen konklusjon.

FFI mener at det vil være mulig å produsere nok flytimer til både fregattvåpenet og Kystvakten, forutsatt at det blir tilstrekkelig god tilgang på reservedeler, mange nok vedlikeholdsdokker og stor nok vedlikeholdsorganisasjon. Til sammen vil vedlikeholdskostnadene ligge på 470 millioner kroner mer i året enn tidligere anslått.

• Les oversikten: Fregatten sank med noen av verdens beste maritime våpen om bord

Nye fartøy

Kystvakten peker også på en «tidvis anstrengt bemanningssituasjon» på fartøyene i løpet av fjoråret. Fravær som følge av permisjoner, sykdom og utdanning/kurs er hovedårsaken, og det førte til at ett fartøy ble lagt til kai på tampen av året. Først 1. august er fartøyet planlagt å være tilbake i operativ drift.

Totalt besto kystvaktflåten av åtte havgående fartøy og fem fartøy for operasjoner langs kysten og i kystnære farvann i 2018. Selv om flåten betegnes som relativt moderne, nærmer de tre fartøyene av Nordkapp-klassen seg klare for utskiftning. Disse ble bygget fra 1980 og opererer i arktiske områder. Byggestart for fartøyene som skal erstatte disse, er nært forestående, og de forventes levert i årene 2022–2024.

– På nyåret starter byggingen av tre nye kystvaktfartøy. Det vil styrke tilstedeværelsen i en tid der aktiviteten øker, og derfor forserte regjeringen denne investeringen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

• Sikrer seks års arbeid: Norsk verft skal bygge kystvaktskip for 6,8 milliarder

Inspeksjoner

Kystvakten gjennomførte 1.423 fiskeriinspeksjoner i 2018, og de ga 258 advarsler for brudd på regelverket. I 48 tilfeller avdekket inspeksjonene regelbrudd som førte til anmeldelse, og i sju tilfeller ble fartøy oppbragt til norsk havn for bevissikring. Fire saker ble oversendt Fiskeridirektoratet for vurdering av overtredelsesgebyr. Det var særlig utkast/dumping som ble fulgt opp i fjor.

I tillegg ble det gjennomført til sammen 2.628 oppdrag for andre eksterne etater. Kystvakten ble satt inn i 143 søk- og redningsaksjoner, og foretok 65 slep i fjor.