Nytt begrep - Forsvarspolitiet

Det er lenge siden Altaaksjonen. Da var det ikke snakk om å bruke Forsvaret mot sivilbefolkningen. Sjekk det som fremkommer under i 2. avsnitt.

Etablerer helikopterberedskap i Nord-Norge

Regjeringen har besluttet å etablere helikopterberedskap på Bardufoss i Indre Troms. Helikoptrene der vil kunne frakte politiets styrker ved krisesituasjoner i Nord-Norge.

Beredskapen vil bestå av to Bell 412-helikoptre som på anmodning også kan bistå politiet i henhold til bistandsinstruksen. De skal være tilgjengelig snarest, men senest innen to timer.

– Vi ønsker en bedre helikopterberedskap i nord. Helikoptrene på Bardufoss vil kunne bistå med forflytning av politistyrker, og gjør det mulig å sette inn politiets ressurser i regionen hurtigere, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Jeg er glad for at Forsvaret styrker helikopterberedskapen i nord. Da får politiet mulighet til å benytte seg helikopterkapasiteten, til beste for landsdelen, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.
Helikoptrene vil kunne brukes til å gi transportstøtte til politiet innenfor rammen av det som i bistandsinstruksen heter alminnelig bistand. Dette inkluderer ikke kapasitet til håndhevelsesbistand – altså det å bistå politiet aktivt i skarpe oppdrag.

Det vil kunne være perioder der helikoptrene tas av beredskap for å kunne gjennomføre høyere prioriterte militære oppdrag, samt nødvendig øving og trening.

 

Forrige bistandsinstruks (Pre 22.-juli) var fra 2003, og var en videreføring av en samarbeidsinstruks fra 1998. Så de verste dønningene fra Alta hadde lagt seg. Forøvrig ble det ikke brukt biler fra Forsvaret, men fra Sivilforsvaret. Opprinnelig var det planlagt med militære vakt-, transport-, forpleinings- og sanitetsmannskaper, militære kjøretøy og militære helikoptere. Det var først og fremst motstand fra Forsvaret som stoppet denne planen, blant annet ba sjefen for 330-skvadron, Major Jens Holter, om å bli frabeordret om det skulle brukes militære helikoptere. Han vurderte med andre ord dette som en ulovlig eller i det minste uforsvarlig ordre. Svein Duvsete skriver om ham:
 Major Jens Holters opptreden i Alta-saken vitner om en offiser med personlig integritet og stort samfunnsansvar. Men med sin resolutte opptreden i Alta-saken havnet han i en gårsone mellom offiserens ansvar overfor det sivile samfunn han skulle tjene og hans plikt til å følge militær ordre. Holter fulgte sin egen samvittighet. Det kostet ham dyrt.

 Sjef HV-17 ville ikke la politiet bruke militære forlegninger. Forsvarsminister Holst (og FD) stod også på at Forsvarets ressurser skulle brukes i minst mulig grad. Til slutt leide man inn altså inn sivile helikoptere, sivil forlegning (fartøyer) og brukte en betydelig andel av Norges politifolk til aksjonen.

I tillegg til det som nok var en god vurdering fra statsminister Odvar Nordli, var det altså i stor grad motstand fra Forsvaret selv, på alle nivåer, som sikret at Alta-aksjonen fikk en helt sivil løsning.