Farnborough - SAR AW101

Vi hadde avtale med Finmeccanica organisert gjennom Conrad Mohr. Vi ble tatt vel imot av  Steve Powell som gikk rett på briefingen av oss. Maskinen som sto utstilt var en CSAR (Combat Search And Rescue) variant, men cockpit er den samme som leveres til den norske varianten. Kabinen var konfigurert for tropper og hadde flrere miniguns. Kommunikasjon i kabinen og WiFi ble forklart. Vi fikk seaparat briefinger av spesialister innen forskjellige fagfelt, bl.a. AESA radaren som ikke er ferdig testet, og twin engine cruise. Det siste likte jeg spesielt godt. Som gammel Orion flyger så var det vanlig å stoppe to motorer for loiter. Når det gjelder AW101 så gjelder det cruise på to motorer. Det kan bli nødvendig for å nå langt. Det er utviklet egen software for twin engine cruise. Landing på platformer som er sertifisert for lavere vekt enn AW101, burde ikke være noe probleme siden OEI (One Engine Inoperative) for AW101 ikke på langt nær er så merkbart for en maskin med bare to motorer. Helikopterets størrelse er ubetydelig større enn Sea King og omtrent den samme som for Sikorsky S-61N. Jeg spurte Steve om han hadde hlrt om "Grams requirement"? Nei, det hadde han ikke. Dette kravet oppsto etter en samtale jeg hadde med kullkamerat Ståle Botten som var ute for en kjedelig sak da han var stasjonssjef på Jan Mayen. Skal ikke ta noe om saken, men det er et probleme å nå Jan Mayen med båt. Det er særdeles vanskelig å komme til land. Med fly så er det perioder hvor stripa er en myr, f.eks. i vårløysinga. Dermed oppsto min ide om at et rendyrket SAR helikopter, uten lasterampe som tar ekstra vekt, uten systemoperatør, som tar ekstra vekt og plass og med så mye ekstra brennstoff som mulig, kunne utføre følgende oppdrag:

Reinhard Lillebø og Steve Powell

Ta av fra Bodø for å hente en pasient med akutt blindtarmbetennelse. Fly til Røst og toppe opp tankene. Ta av mot Jan Mayen og i sikker høyde cruise på to motorer. På innflygingen til Jan Mayen, 487NM fra Røst, startes motor nr. 3 og innflyging foretas. Denne må avbrytes på grunn av tåke. Helikopteret har bare det ene forsøket, og må returnere Røst. Returen foregår også på to motorer og innflyging til Røst på tre motorer. Helkopteret lander med 50 minutter reserve brennstoff.
Per i dag skal det inn mye mer utstyr enn det jeg mener er nødvendig for å støtte det sivile samfunn. Forsvarets behov må finansieres over forsvarsbudsjettet og ikke over justisdepartementets budsjett.
Som  du ser av bildet under så er det særdeles god plass i helikopteret:

Flygerne vil nok like dette:

Dersom ikke kvaliteten på flygerne har falt de siste årene, så mener jeg at de begge kan takle flygingen av maskinen, kommunikasjon med omverdenen og besetningen, samt navigasjon og løsing av oppdraget uten å benytte en systemoperatør i kabinen.

Til sist et bilde av maskinen som vi kikket på:

Lykke til 330 skv!