De syv forsvarsministerne signerte intensjonsavtalen om den flernasjonale styrken torsdag kveld (foto: Audun Halvorsen, FD).
Norge vil stille styrker til den flernasjonale hurtigreaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide underskrev avtalen under NATO-toppmøtet onsdag.
Joint Expeditionary Force er et britisk initiativ, og Storbritannia skal stå for hoveddelen av styrken. Norge, Nederland, Danmark, Latvia, Estland og Litauen vil bidra med ulike kapasiteter. Styrken skal kunne settes inn raskt ved behov.
-Joint Expeditionary Force er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
-Joint Expeditionary Force er et tiltak for å gjøre NATO mer relevant og bedre tilpasset en ny sikkerhetspolitisk situasjon, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Britisk side tok initiativet opp med Norge første gang våren 2013. Forsvarsministeren understreker at opprettelsen skjer uavhengig av Russlands aggresjon mot Ukraina og folkerettsstridige okkupasjon av Krim-halvøya. Samtidig er det klart at den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa understreker behovet for en reaksjonsstyrke som er hurtig tilgjengelig, i ulike format. Regjeringen besluttet denne retningen i vår og konsulterte Stortinget før NATOs forsvarsministermøte i juni.
Omfanget og hvilken reaksjonstid styrken skal ha er ikke klarlagt. Nøyaktig hvilke kapasiteter Norge skal stille med vil bli vurdert i tiden fremover.
Veien videre for NATO
Det er viktig for NATO å ta vare på evnen til operativt samvirke og sikre samholdet i alliansen også etter at ISAF-operasjonen i Afghanistan er avsluttet. NATO har vedtatt konseptet for rammenasjoner (Framework Nations Concept), der grupper av land samarbeider tettere innen bestemte områder. Joint Expeditionary Force er et konkret eksempel på et slikt samarbeid.
- Norge er tilfreds med at større allierte står frem og tar ansvar for å utvikle alliansen for fremtiden. Denne typen samarbeid vil være med på å styrke NATO. Hurtigreaksjonsstyrken vil bidra til å utvikle NATOs militære evne og styrke evnen til å reagere hurtig, sier forsvarsministeren.
Det er viktig for NATO å ta vare på evnen til operativt samvirke og sikre samholdet i alliansen også etter at ISAF-operasjonen i Afghanistan er avsluttet. NATO har vedtatt konseptet for rammenasjoner (Framework Nations Concept), der grupper av land samarbeider tettere innen bestemte områder. Joint Expeditionary Force er et konkret eksempel på et slikt samarbeid.
- Norge er tilfreds med at større allierte står frem og tar ansvar for å utvikle alliansen for fremtiden. Denne typen samarbeid vil være med på å styrke NATO. Hurtigreaksjonsstyrken vil bidra til å utvikle NATOs militære evne og styrke evnen til å reagere hurtig, sier forsvarsministeren.
Tysk-ledet samarbeid
Et annet eksempel på konkret gjennomføring av det nye NATO-konseptet er et samarbeid mellom ti land som Tyskland leder. Under toppmøtet signerte de et brev til generalsekretæren i NATO, der de har oppgitt flere kapabilitetsområder som er relevante for samarbeid.
- Norge har ikke tatt stilling til konkret hvilke samarbeid vi skal være med på. Spesielt hensiktsmessig vil det være å vurdere samarbeid om kapasiteter som Norge ikke kan utvikle og anskaffe alene, sier forsvarsministeren.
Et annet eksempel på konkret gjennomføring av det nye NATO-konseptet er et samarbeid mellom ti land som Tyskland leder. Under toppmøtet signerte de et brev til generalsekretæren i NATO, der de har oppgitt flere kapabilitetsområder som er relevante for samarbeid.
- Norge har ikke tatt stilling til konkret hvilke samarbeid vi skal være med på. Spesielt hensiktsmessig vil det være å vurdere samarbeid om kapasiteter som Norge ikke kan utvikle og anskaffe alene, sier forsvarsministeren.
Disse landene er med på samarbeidet: Norge, Danmark, Nederland, Polen, Tyskland, Tsjekkia, Ungarn, Luxemburg, Belgia og Kroatia.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende deltar på NATO-toppmøtet i Storbritania (foto: Marita I. Wangberg, FD)
Om toppmøtet:
Under NATOs toppmøte i Cardiff i Wales, 4.- 5. september, vil den vestlige verdens toppledere være samlet for å drøfte blant annet NATOs fremtid etter at Afghanistan-operasjonen er over. Les mer her.
Under NATOs toppmøte i Cardiff i Wales, 4.- 5. september, vil den vestlige verdens toppledere være samlet for å drøfte blant annet NATOs fremtid etter at Afghanistan-operasjonen er over. Les mer her.
Norge har også besluttet å sende en hærstyrke til NATO-øvelse i Latvia - les mer her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.