Det er seks passasjerer og to flygere ombord i Kato Airs flight 605 fra Narvik til Bodø. Tilsynelatende er alt normalt denne formiddagen i september.
Blant passasjerene er også Brahim Bouteraa fra Algerie. Han har nettopp fått endelig avslag på sin søknad om opphold i Norge. Vel halvveis i flyturen, når flyet nærmer seg Bodø, reiser han seg opp og går framover mot cockpit. Det er ingen dør mellom pilotene og passasjerene på denne flymaskinen.
Mannen har ei øks i handa. Først slår han kapteinen med den butte enden på øksa, og deretter styrmannen med egga på øksa. Samtidig som han slår griper han fatt i stikka slik at flyet stuper mot bakken.

Satt og halvduppet

Trond Frantzen fra Narvik og dattera på 15 år er to av passasjerene som de neste minuttene får oppleve noe sine livs mest dramatiske minutter.
– Jeg satt og halvduppet og så at mannen to rader foran meg reiste seg og gikk frem mot cockpiten. Mannen hadde en ganske stor jakke på seg og jeg ser plutselig at han drar frem en liten øks. Framme i cockpiten smeller han øksen først i kapteinen, så rett i hodet på styrmannen. Da begynte flyet straks å gjøre voldsomme bevegelser, både opp og ned og frem og tilbake. Folk begynte å hyle, forteller Trond Frantzen.

Kunne ikke bare hoppe



Odd Eriksen i sykesenga etter Kato Air-dramaet - EN AV HELTENE: Odd Eriksen blir intervjuet i sykehussenga. - Foto: NRK /
EN AV HELTENE: Odd Eriksen blir intervjuet i sykehussenga.
Foto: NRK
I samme øyeblikk ser han Odd Eriksen komme forbi. Fylkespolitikeren i Nordland har kjønt alvoret og styrter fram i flyet.

– Eriksen gjorde det han kunne for å få mannen ut av cockpiten. Flyet gikk alle veier. Vi var akkurat i skydekket på rundt 1200 meters høyde ettersom jeg husker. Det begynte å gå kraftig nedover og jeg så fjelltoppene og fjordene lenger ned. Det første man tenker er "kan jeg hoppe?" "Nei." Det var ingen muligheter til å trekke seg unna. Deretter så jeg at Odd Eriksen plagdes. Han klarte ikke å rikke mannen. Det var panikk i hele flyet.



Det begynte å gå kraftig nedover og jeg så fjelltoppene og fjordene lenger ned. Det første man tenker er "kan jeg hoppe?" "Nei." Det var ingen muligheter til å trekke seg unna.
Trond Frantzen
Synes han var merkelig

Rett over midtgangen for Trond Frantzen sitter hans femten år gamle datter. Hun har allerede tidlig på flyturen lagt merke til den afrikanske passasjeren.
– Jeg la merke til håret hans, at han hadde mye hårgele i det. Jeg var jo femten år og lag merke til sånt. Jeg så også at han tok fram Koranen og leste i den. Jeg synes jo det var litt rart, han satt på skrå framfor meg, sier Marlene Føre Framtzen til NRK.no.



Øks fra Kato-Air-dramaet - ØKSA: attentatmannen brukte dette redskapet.NRK
ØKSA: attentatmannen brukte dette redskapet.
Foto: NRK
– Det spruta blod

Vi møter henne hjemme i Narvik der hun jobber i reiselivsbransjen. Det er gått ti år siden dramaet utspant seg, men hun glemmer ikke.
– Det spruta blod. Jeg var redd og forvirra. Du tror at sånt bare skjer på film. Jeg husker at jeg tenkte at her skulle det ha vært en fallskjerm, sånn at vi kunne komme oss bort herfra. Jeg snur meg mot pappa og tror ikke at han heller har skjønt at dette faktisk skjer.
Og det er da dattera snur seg mot faren.
– Jeg ropte "pappa, pappa gå å ta han."


Det spruta blod. Jeg var redd og forvirra. Du tror at sånt bare skjer på film.
Marlene Føre Frantzen
Trodde hun skulle dø

Trond Frantzen spenner av seg beltet og går ut i midtgangen. Akkurat da stuper flyet slik at han går rett i taket. For datteren er det hele uvirkelig.
– Jeg husker at jeg så ut gjennom vinduet og så et jorde komme roterende mot oss. Jeg hadde begynt å forberede meg på at det ikke kom til å gå bra. Du kommer til et punkt der du kniper igjen øynene og lurer på hva som skjer når du dø.
Pappa Trond Frantzen forteller hva som videre skjedde.
– Jeg satt i fast i taket i negativ g-kraft noen sekunder før jeg kom ned igjen. Da klarte jeg å gjøre noen sprang fremover slik at jeg hoppet over Odd Eriksen og kom mellom han og cockpiten. Så fikk jeg et strupetak på mannen bakfra. Det var antageligvis akkurat i det vi var i ferd med å treffe bakken. Jeg klarte å dra han opp i oppreist posisjon. Da holdt han en hånd på hånden min for å fjerne den fra strupetaket og en hånd på stikka.


Fotsålene mine var i taket på flyet, mens jeg fremdeles holdt strupetak på han. Da ramlet vi bakover i kabinen. Heldigvis landet jeg oppå han.
Trond Frantzen
Klemte mannen i svime

Så gikk flyet opp igjen.
– Det gikk nesten i loop og stoppet faktisk på 300 meters høyde, opp ned. Fotsålene mine var i taket på flyet, mens jeg fremdeles holdt strupetak på han. Da ramlet vi bakover i kabinen. Heldigvis landet jeg oppå han. Etter hvert fikk jeg kontroll på han. Jeg klemte han på sett og vis i svime med strupetaket. Da kom Odd Eriksen bak og satte seg på knærne hans. Sammen klarte vi å holde kontroll på han.



Kato Air - FLYET: Kato-air-flyet der dramatikken utspant seg så slik ut. - Foto: Erik Veigård / Scanpix
FLYET: Kato-air-flyet der dramatikken utspant seg så slik ut.
Foto: Erik Veigård / Scanpix
Den siste som forlot flyet

Ennå følte ingen seg sikre på at dette skulle gå bra. Ikke før hjulene slo i bakken på flystripen i Bodø. Da Kato Air-flyet landet var det full oppstandelse med brannbiler, politibiler og sykebiler. De visste fortsatt ikke hva som hadde skjedd.
– Attentatmannen hadde slått av alt av strømbrytere og kommunikasjon. Flyet var bare savnet. Til slutt ble flyet evakuert og da kom alle seg ut av flyet en etter en. Jeg var den siste som forlot flyet. Så jeg satt alene med han en liten stund før brannfolkene kom inn og overtok han, forteller Trond Frantzen til NRK.no ti år etter den dramatiske hendelsen.
Alle er i ettertid enige om at det var samarbeidet mellom de to pilotene og passasjerene Trond Frantzen og Odd Eriksen som hindret at Kato Air-flyet styrtet ved Tverlandet denne septemberdagen. For heltedåden er de i ettertid blitt tildelt flere utmerkelser.
Det var mange helter som kom ut av flyet den dagen?

– Det var det.
Hva har du tenkt i ettertid om det som skjedde?

– Det har vært vanvittig flaks og en kombinasjon av at mange små tilfeldigheter gikk bra. At pilotene ikke ble drept av økseslaget. Kombinasjonen av meg og Odd Eriksen. Det var kjempeflaks.

Han var helt mørkeblå i ansiktet. Det var bare det vite i øynene hans. Jeg klemte han ut av bevissthet flere ganger.
Trond Frantzen
Kunne du blitt drapsmann den dagen?

– Det er egentlig bare flaks at jeg ikke ble det. Det er rent tilfeldig. Han var helt mørkeblå i ansiktet. Det var bare det vite i øynene hans. Jeg klemte han ut av bevissthet flere ganger. Bare han begynte å røre seg igjen, klemte jeg han av. Odd Eriksen har i ettertid fortalt til meg at han ropte "ikke drep han, ikke drep han" til meg. Jeg husker ikke det, men det kan være det er slike tilfeldigheter som har gjort at jeg ikke drepte han.
Det er du selvfølgelig glad for i dag?

– Når du har fått et par hundre stykker som har sagt at "du gjorde en bra jobb, men jeg hadde drept han", må man til slutt begynne å lure på om man gjorde det rette. Jeg velger å tro at det er bra jeg ikke drepte han. At datteren min som satt to meter unna skulle slippe å se at jeg klemte livet ut av en mann uansett hva han har gjort.


Jeg husker det og tenker på det. Brå bevegelser minner meg om da han tok fram øksa, terror på nyhetene får meg til å tenke på det som skjedde. Og Utøya, jeg tror jeg forstår noe av hvor livredde de som var på Utøya må ha vært.
Marlene Føre Frantzen
Minnene sitter i kroppen

Både far og datter har greid seg godt og har ingen problemer med å fly. Men de har opplevd noe som har satt spor.
– Jeg husker det og tenker på det. Brå bevegelser minner meg om da han tok fram øksa, terror på nyhetene får meg til å tenke på det som skjedde. Og Utøya, jeg tror jeg forstår noe av hvor livredde de som var på Utøya må ha vært, sier Marlene Føre Frantzen.
25-åringen i Narvik tror hun har opplevd noe som gjør at setter mer pris på livet.
– Jeg setter nok mer pris på de små tingene i hverdagen. Du vet aldri hva som skjer i morgen. Men redd for å fly er jeg ikke. I utgangspunktet er det små sjanser for at noe sånt skal skje, og det er enda mindre sannsynlig at det skjer en gang til.
artikkelen fortsetter under bildet


Marlene og Trond Frantzen - GLAD FOR AT DE LEVER: Marlene Føre Frantzen og faren Trond Frantzen på ferie i San Fransisco for tre år siden. - Foto: Privat /
GLAD FOR AT DE LEVER: Marlene Føre Frantzen og faren Trond Frantzen på ferie i San Fransisco for tre år siden.
Foto: Privat

Snart ferdig å sone

Mannen som angrep Kato Air-flyet 29. september 2004 erklærte seg ikke skyldig da saka mot han kom opp i tingretten. Der ble han først dømt til 17 års fengsel. Hålogaland lagmannsrett reduserte straffen til 15 år. Han soner ennå i Norge, og blir etter endt soning til neste år sendt ut av landet.
Hva tenker du om at denne mannen snart er ute av fengsel?

– Jeg får håpe jeg slipper å treffe han i innsjekkingskøen. Neida, han skal jo eskorteres rett hjem til Algerie når dommen er sonet. Jeg får håpe det er det som skjer.
Tror du mandagen blir spesiell?

– Det er jo ti år siden på mandag. Jeg har egentlig lagt det ganske langt bak meg og ser egentlig tilbake på det som en positiv hendelse. At man overlevde i stedet for at det var en negativ ting jeg råket ut for. Slik jeg ser på dette er det en merkedag for en positiv hendelse. At man hadde så flaks at man fikk lov å leve etter det som skjedde.