BOEING P-8A POSEIDON MARITIMT PATRULJEFLY (MPA)
Målet er å ha kontroll på
russiske ubåter i Atlanterhavet: Første P-8 Poseidon har landet i Norge
Vil inngå i en diger alliert flåte av ubåtjegere.
P-8A
«Viking» landet på Evenes like etter klokka 21.30 torsdag 24. februar. (Philip P. Linder / Forsvaret)
·
FORSVAR
·
24. FEB. 2022 - 21:38
Det første eksemplaret av
Luftforsvarets nye maritime patruljefly P-8A Poseidon har ankommet Norge.
9583 «Viking» landet på Evenes litt etter
klokka 21.30 torsdag kveld, etter å ha fløyet fra Boeing Field i Seattle i
19-tida norsk tid onsdag og gjennomført en planlagt mellomlanding på den
kanadiske flystasjonen Greenwood i Nova Scotia.
– Vi er meget stolte over
å kunne levere verdens beste maskin for anti-ubåtoperasjoner og maritim
overvåkning til Luftforsvaret – på tid, og innenfor budsjett. Dette vil sikre
Norge en førsteklasses kapasitet for kontroll i det maritime domenet i lang tid
fremover, skriver Odd Arvid Tveit, som er prosjektleder for P-8 i
Forsvarsmateriell (FMA), i en e-post.
Fartøysjef om bord var en
prøveflyger fra FMA, og flyet overleveres nå til Luftforsvaret etter at
mottakskontrollen ble gjennomført hos produsenten tidligere i år.
Bedre kontroll på
russiske ubåter
Det er ganske nøyaktig fem år
siden Norge bestilte fem P-8A Poseidon direkte fra
USA via FMS-programmet («foreign military sales») med en kostnadsramme justert
til 11,2 milliarder kroner.
Denne investeringa skal
sikre Norge en betydelig økt evne innenfor maritim overvåking og
anti-ubåtkrigføring, samt til å bygge situasjonsforståelse i norske nærområder.
Forsvaret påpeker at en
videreføring av MPA-driften på Evenes innebærer en satsing på forsvarsevnen i
nord som har stor betydning for Norge og Nato, og som er tilpasset dagens
trusselbilde.
– Mottaket av det første
maritime patruljeflyet er en viktig milepæl for Norge og Nato, og vil gi oss en
moderne og viktig kapasitet i nord. Sammen med F-35 vil Forsvaret nå ha to
strategisk viktige kapasiteter som skal jobbe sammen i oppgaven om å forsvare
Norge, sier Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret, i ei pressemelding.
P-8A «Viking» forlot Boeing-fabrikken onsdag kveld norsk tid. Foto: Boeing
Forsvarsledelsen har også
tidligere påpekt at anskaffelsen gir større potensial for tettere
samarbeid med både USA og Storbritannia når de viktige ubåt-jaktoperasjonene må
gjennomføres for å holde kontroll på russiske strategiske ubåter på patrulje i
Atlanterhavet.
Siden har også Tyskland
besluttet å anskaffe samme flytype, de bestilte fem i fjor høst, slik at det
blir en stor samlet Poseidon-flåte som på sikt vil patruljere i våre
nærområder.
Poseidon brukes også av
Australia og India, mens New Zealand og Sør-Korea er rett bak Norge i køen.
Også da britene mottok sitt
første P-8A for to år siden, var budskapet at planen er å operere tett sammen
med amerikanske og norske Poseidon-flåter. I tillegg til å beskytte egne
kjernefysiske avskrekkingsstyrker til sjøs og være sentrale i Nato-operasjoner
i Nord-Atlanteren.
Da RAFs første
P-8A, «Pride of Moray», ble fløyet hjem i februar 2020, betegnet
britene anskaffelsen av Poseidon som en respons på et økt trusselnivå. Som
at russisk ubåtaktivitet i Atlanteren er tilbake på kalde krigen-nivå, mens
Kina investerer tungt i arktisk infrastruktur, isbrytere og andre isforsterkede
skip.
«Viking» overnattet på den kanadiske flystasjonen Greenwood før atlanterhavkryssinga. Foto: CPL TC MATHESON
– Poseidon-flåten skal snart
integreres i vår styrke av jagerfly, skip, ubåter, helikoptre og veltrente
Royal Marines som er klare til å operere i arktiske forhold. Storbritannia
kommer ikke til å sitte stille og se på dersom freden i den arktiske regionen
trues, skrev det britiske forsvarsdepartementet den gang.
Ubåtjakt
Royal Air Force (RAF) mottok
det siste av ni bestilte fly til Lossiemouth-basen 11. januar. Et av
deres Poseidon MRA1 var på sitt første skarpe oppdrag i august 2020. Den gang handlet det om å skygge et
russisk krigsskip med støtte fra et Eurofighter Typhoon.
I juli i fjor demonstrerte RAF
at de er i ferd med å etablere anti-ubåtkapasitet med nyflyene, da de
gjennomførte det første torpedoslippet, over Moray Firth like ved
hjemmebasen i Skottland.
P-8A har kapasitet til å bære
fem Mk 53-torpedoer internt. I tillegg kan det bære fire av Boeings egne
kryssermissiler AGM-84D Harpoon-kryssermissiler under vingene. US
Navy skjøt et Harpoon-missil fra P-8 i Europa for første gang på en øvelse i
Norge 31. mai i fjor.
Etter det Teknisk Ukeblad er
blitt fortalt, er det lite sannsynlig at Kongsberg-missilet NSM blir integrert
på Poseidon. Heller ikke Sting Ray-torpedoene, som Norge har i dag, er
integrert på flyet.
Derimot er det noen andre nye
kapasiteter på vei: I stedet for at flyet må ned mot havoverflata for å
angripe undervannsmål, vil det etter hvert være mulig for P-8A å slippe
torpedoene fra en marsjhøyde på 30.000 fot.
Systemet kalles HAAWC
(«High Altitude Anti-submarine warfare weapon capability») og går ut på å
utstyre Mk 54-torpedoene med vinger og styringssystem («Air Launch
Accessory», ALA) som slippes av i det vannskorpa nærmer seg, slik at torpedoene
kan svømme den siste biten mot målet på konvensjonelt vis.
Ifølge den siste årlige rapporten fra det
amerikanske forsvarsdepartementets organisasjon DOT & E, som kom for en
måned siden, forventer US Navy at HAAWC settes i fullskalaproduksjon i løpet av
dette året.
«Viking» overnattet på den kanadiske flystasjonen Greenwood før atlanterhavkryssinga. Foto: DND-MND
Overtar for Orion
neste år
Flyet som landet på Evenes
torsdag, er det andre produserte av de norske flyene. 9583 «Viking» var i lufta første gang 4.
oktober i fjor.
Luftforsvaret overtar nå flyet
og planlegger en markering på Evenes 1. mars for det første av flytypen som
skal erstatte P-3 Orion og DA-20.
Det første flyet, 9582 «Vingtor», gjennomførte sin jomfruferd 9. august.
Fly nummer tre, 9584 «Ulabrand», var på sin første testtur 23. oktober. Dette
er det neste P-8-flyet som fly til Norge. TU har ikke fått noen mer presis
tidsangivelse enn at dette skjer en gang i løpet av våren.
– For prosjektteamet er dette
en stor milepæl, men arbeidet fortsetter med leveranse av flyene, utstyr og
nødvendig logistikk, skriver Odd Arvid Tveit.
Også fly nummer fire og fem,
«Hugin» og «Munin», var i lufta i løpet av 2021. Den siste jomfruferden fant
sted like før jul. Samtlige fly skal leveres i løpet av 2022.
På Boeings såkalte
«installation and checkout»-anlegg Thompson vil det fortsatt pågå arbeid på
«Vingtor» parallelt med at innfasinga starter opp på Evenes flystasjon.
De første flyene som flys over
til Norge, skal etter hvert tilbake til USA for å få den samme norske
konfigurasjonen som «Vingtor» er i ferd med å få. Planen er å spre dette
arbeidet ut over noe tid, slik at Luftforsvaret kan komme i gang med trening og
operasjoner hjemme i Norge.
Viderefører navnetradisjon
Både «Vingtor», «Viking» og «Ulabrand» har navn fra
«Catalina-avdelingen», forløperen til 333-skvadron, som opererte fra Skottland
under andre verdenskrig.
Norges første «Vingtor» var et Consolidated PBY-5 Catalina I-fly
som ble levert i februar 1942 og i mai samme år landet i Førdefjorden for å
hente ut to norske agenter sammen med en familie på tre som hadde holdt dem
skjult fra tyskerne. For dette mottok hele mannskapet Krigskorset med sverd,
Norges høyeste militære utmerkelse for tapperhet i strid.
Dette er navn vi også kjenner igjen fra dagens Orion-flåte som vil
fases ut når Poseidon er på plass. De fire P-3C-flyene heter «Vingtor»,
«Jøssing», «Ulabrand» og «Viking». De to P-3N-flyene heter «Hjalmar
Riiser-Larsen» og «Bernt Balchen».
De to siste P-8-flyene viderefører
navnene til de to mørke DA-20 Jet Falcon-flyene fra 717 skvadron som
driver med elektronisk krigføring.
På sensommeren 2019 var de
første norske besetningene ferdig utdannet på P-8 i Jacksonville nordøst i
Florida. De har jobbet som instruktører eller deltatt i operasjonell
testing og evaluering (OT&E) fra marineflybasen Patuxent River i Maryland
på USAs østkyst.
Nå skal disse operere,
teste og utvikle P-8 fra norsk jord i norske forhold. Dette skal gjøres fra
midlertidige fasiliteter på Evenes fram til den helt nye MPA-infrastrukturen
står ferdig i løpet av 2023.
Luftforsvarets mål er å
etablere initiell operativ evne (IOC) med P-8 sommeren 2023, slik at de nye
flyene kan overta oppdraget P-3 Orion har utført i over 60 år fra Andøya.
Nå i februar er det for øvrig
80 år siden «Catalina-avdelingen», forløperen til 333-skvadron, startet opp.
Målet er å være fullt
operative (FOC) med fem fly og ti crew i 2025, samtidig som at det også oppnår
full operativ evne med F-35A, med blant annet JSM-missilet integrert.
(Oppdatert
25.02.22, klokka 07.07 med bilde fra Evenes og sitat fra Luftforsvaret)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.