UAM aktivitet planlegges av Avinor - Teknisk Ukeblad

 

AVINORS DRONEPROGRAM

Avinor forbereder bygging av «vertiporter»: – Vi skal være en spiller, ikke bare en brikke i en ny droneverden

Ambisiøst droneprogram.

 

Airlift Solutions, Avinor Flysikring og UAS Norway gjennomførte test av en kompleks droneoperasjon i Oslo sentrum 27. oktober 2018. (Foto: UAS Norway, Anders Martinsen)

·          PER ERLIEN DALLØKKEN

Da snakker vi i første omgang for eksempel om fraktdroner, og et stykke videre ned i veien trolig også om persontransport.

Avinor har ambisiøse planer om å videreføre rollen de har i dagens luftfart, med luftromskontroll og infrastruktur på bakken, også når transportmekanismene er i ferd med å endre seg.

Nå har de samlet kreftene i et droneprogram som er et strategisk initiativ forankret på øverste konsernnivå.

– Det er en erkjennelse av at dronevirksomhet vokser raskt, er kommet for å bli og treffer oss fra litt ulike kanter. Vi ønsker å være en aktiv spiller, og ikke bare en brikke i dette, forklarer konsernsjef Abraham Foss.

Urbane landingsplasser

I droneprogrammet ser Avinor både på hvordan droner kan integreres trygt i luftrommet, samt hvordan de kan tas i bruk ved lufthavner rundt om i Norge.

Blant målene er at de innen 2025 skal ha implementert et landsdekkende system for luftromsstyring og gjennom partnerskap utvikle en forretningsmodell for ny infrastruktur for såkalte eVTOL-fly («electric vertical takeoff and landing»).

  D

Droneflyging på en bortimot nedstengt Oslo Lufthavn Gardermoen 28. april 2020, like etter at   pandemien brøt ut. Foto: UAS Norway, Anders Martinsen

En konkret tiltak for å få til dette, er at selskapet tidligere i år sendte ut en markedsundersøkelse (RFI) der de spør etter bakkeinfrastruktur for det som betegnes som «advanced air mobility» (AAM) og som også dekker elektriske luftfartøy som tar av og lander vertikalt.

Norge er som kjent tidlig ute med å innføre elbiler i stor skala, og Avinor ser ikke bort fra at vi også kan bli et foregangsland for AAM også kjent som «urban air mobility».

De håper at RFI-en kan bidra til at de kan danne seg et bilde av aktører i markedet for såkalte urbane landingsplasser, også kalt «vertiporter», og vurdere tilrettelegging og drift av disse.

Foss sier at droner og AAM blir en viktig del av fremtidens luftfart, men påpeker samtidig at de ikke har fasiten på hvem som riktig leverandør av denne typen infrastruktur og hva slags modell som vil fungere best. Det er nettopp det de ønsker å lære gjennom en tidlig RFI der de håper å få innspill fra industri og andre nasjoner.

– Et viktig poeng er at dette ikke er noe vi skal holde på med alene. Vi behøver partnere både på teknologisiden og driftssiden i de ulike verdikjedene som måtte komme, sier konsernsjefen.

 Nye knutepunkt

Konserndirektør Anders Kirsebom, som har ansvaret for droneprogrammet samt driften av Avinors regionale og lokale lufthavner, forklarer at integrasjon av UTM («unmanned traffic management») og ATM («air traffic management») utgjør fundamentet for videre utvikling og tilgjengeliggjøring av luftrommet for å forløse ny trafikk.

Når det gjelder trafikkstyring av droner, har de siden i fjor benyttet UTM-systemet Ninox drone rundt de 17 kontrollerte tårnene. Dette er en kommunikasjonsløsning der dronepiloter rekvirerer luftrom overfor tårnleder via en applikasjon.

Mer enn fem kilometer unna lufthavnen har ikke Avinor jurisdiksjon, og ifølge Kirsebom ønsker de at de får en rolle i dette fra myndighetene slik at de kan tilby denne tjenesten også i øvrige luftrom i Norge. Han sier at de har sin kjernekompetanse innenfor sikker trafikkavvikling, systemstøtte, ruteoppsett, luftromsbehandling og lufthavnoperasjoner, og ønsker derfor å ha en viktig rolle også framover.

Det som ligger lengst frem vil være en videreutvikling av UTM for å kunne åpne opp for automatiske og autonome operasjoner på en trygg måte utenfor dagens kontrollerte luftrom.

Brukergrensesnittet til Ninox Drone for droneoperatører på iOS/Android. Foto: Avinor

– I en fremtidig droneverden der man opererer i urbane strøk, vil nødvendigvis trafikken måtte reguleres av noen. Mens første bølge har dreid seg om linjeinspeksjon og lignende, vil det være noe annet å fly en logistikkoperasjon over hustakene til folk. Sertifisering og sosial aksept er to viktige stikkord for den videre utviklingen, og reguleringen har ikke helt fulgt med iveren etter å sette i gang nye forretningsmodeller, sier Kirsebom.

Slik Foss og Kirsebom legger det fram, ser de for seg at en framtidig bakkeinfrastruktur for droner vil bygge videre på dagens lufthavnssystem. En knutepunktutvikling der eksisterende infrastruktur med lading, hangarløsninger og flygetraseer kobles til AAM som en gjennomgående løsning, der en drone/eVTOL kan utføre den siste etappen inn til en urban landingsplass. 

Deteksjon og inspeksjon

Avinors droneprogram har ytterligere en RFI på vei ut i løpet av andre kvartal. Den vil handle om deteksjonssystemer.

Selv om mange dronepiloter er flinke og følger boka, er det også eksempler på droneflyging nær flyplassene som kan utgjøre en trussel for flysikkerheten og som får operative konsekvenser. Derfor er det behov for et monitoreringssystem som fanger opp denne aktiviteten.

I den forbindelse var Avinor i hvor høst vertskap for en stor internasjonal øvelse der Interpol og norsk politi øvde på å detektere og nøytralisere droner ved Oslo Lufthavn, mens den var i drift. Riktignok stengte de én rullebane, men hadde i underkant av to tusen landinger og avganger fra den andre i løpet av uka øvelsen varte.

– Vi fikk sett at det finnes ulike teknologier der ute. Vi må forsøke å finne det som er best for norske forhold og samtidig ha stålkontroll på at dette ikke påvirker den øvrige systemporteføljen på lufthavnen, sier Kirsebom.

Mens Avinor ønsker å skaffe seg bedre kontroll på ulovlig droneflyging nær flyplasser, ser de selv på hvordan de kan effektivisere lufthavnsdriften ved hjelp av nettopp droner. Det pågår et forskningsprosjekt som prøver ut hvilke områder som er best egnet for automatisering og bruk av autonome systemer.

Eksempler som er blinket ut, er inspeksjon av innflygings- og hinderlys, gjerdekontroll og monitorering av fugl og vilt.