Hawker Hunter

Et av de vakreste flyene som er bygget. Satt og så på serien om Universets mysterier akkurat nå og gutta fløy en toseter for å komme seg igjennom lydmuren. Full spiker i daiv, og det gikk såvidt. Jeg kjenner til bare en norsk flyger, Knut Fossum, som har fløyet maskinen. Vel, jeg tror at han fløy den hvis det ikke var Jaguar da. Knut er også kalt Jato Pelle, men den historien kan han kanskje komme opp med her på bloggen en gang. Tror han var på tur med en F-84F. Ingen ble skadd.
Her er litt info om maskinen:

Hunter F.1 ble satt i tjeneste i RAF i juli 1954. Det ble raskt klart at brennstoffkapasiteten var for liten. I tillegg var luftinntakene såvidt feil at kompressoren fikk for lite luft med motortrøbbel som resultat. I tillegg fikk kruttgass for lett tilgang slik at motoren sloknet helt under skyteøvelser. Å redusere brennstofftilførsel og ikke skyte uten at omstendighetene var riktige, var ingen god løsning. I tillegg hang patronbeltene og slang etter skyting og laget stygge sår i flykroppen. Luftbremsene ble fort skiftet til ny type, som ikke lot seg bruke under landing. På toppen dogget og iste cockpithetta ved raske temperaturskifter.
Effektiv flytid på maksimum en time var lite. I 1956 ble en flight på åtte Huntere omdirigert på grunn av værforhold. Det resulterte i seks havarier med en pilot omkommet. Ett fly var tom for brensel på taksebanen og måtte taues videre. På den positive siden var at flyet passerte lydmuren i 30 - 40 graders stup på full gass uten store vansker. Dette var ikke tilfelle for prototypene, hvor ikke en gang vertikalt stup fikk dem gjennom muren.