onsdag 16. september 2015

Drone som kraftverk - sjekk det ut - Video - Teknisk Ukeblad

KITEMILL

Sjekk video her: http://tinyurl.com/ptnf7th

Her letter det flyvende vindkraftverket som et helikopter

Se det flyvende vindkraftverkets nye lette- og landingsmetode.

Google gjør det, Bill Gates vil investere i det og en rekke selskaper satser på det: Vindkraftverk som svever 5-600 meter, og enda høyere over jordoverflaten.
Her kan vindturbinen utnytte langt sterkere vind, enn sine fastmonterte kollegaer nede på jorda. Med en brøkdel av materialene store vindturbiner krever.
Luftbåren vindkraft er under utvikling i mange miljøer verden over. Også i Norge. Nå har det Voss-baserte selskapet Kitemill, som over flere år har utviklet sin flyvende vindmølle, fått sin første kunde.
Går alt etter planen skal de fem første permanente kraftverkene sveve over Lista fly- og næringspark fra 2017 og levere strøm til parkens totalt 22 selskaper og 109 ansatte.
Les også: Verdens høyeste vindturbin skal sveve over Alaska

Demonstrasjonspark

Den lille, svevende vindparken skal være en blanding mellom et demonstrasjonsanlegg og et kommersielt anlegg, med en installert effekt på 30 kilowatt per kite.
– Målet for Lista-parken er å produsere 75.000 kilowattimer i året, nesten tilsvarende el-behovet til fire boliger, sier daglig leder og medgründer Thomas Hårklau i Kitemill til Teknisk Ukeblad.
Kitemill har i lengre tid kjørt testflyvninger på den nedlagte milliterflyplassen på Lista. Kunden er dermed svært godt kjent med den kommende energikilden.
– Vi har interesse for gründere som prøver noe nytt. Vi driver med fornybar energi fra før gjennom flisproduksjon, salg av spillvarme fra industribedrifter og gjennom eierskap i Norges eldste vindpark, Lindesnes. Kitemills teknologi er fascinerende, og en spennende måte å produsere strøm på, sier daglig leder Helge Mikalsen i Lista Næringspark.
– Hvor stor risiko tar dere?
– Prisen for en 30 kilowatts kite ligger på 5-600.000 kroner. Pluss grunnarbeid og strømtilførsel. Det er ikke verdens største investering. Vi kommer til å søke om støtte til investeringen, sier Mikalsen.


Slik virker det: Kiten flyr i en spiral mens den trekker ut en vinsj fra en bakkestasjon. Dette genererer elektrisk kraft. Deretter blir kiten trukket direkte tilbake til bakkestasjonen med en langt høyre hastighet. 80% av driftstiden skal være effektiv produksjon. Foto: Kitemill

Som et helikopter

Kiten flyr i en spiral mens den trekker ut en vinsj fra en bakkestasjon. Dette genererer elektrisk kraft. Deretter blir kiten trukket direkte tilbake til bakkestasjonen med en langt høyre hastighet slik at 80% av driftstiden er effektiv produksjon, ifølge Hårklau.
Mye har skjedd siden Teknisk Ukeblad omtalte Kitemill i fjor.
Selskapet har fått tilslag på 6,5 millioner kroner gjennom Innovasjon Norges miljøteknologiordning for å utvikle en ny pilotmodell (30 kW) som skal testes før den brukes i den kommende kitevindparken på Lista.
Kiten ser også annerledes ut enn i fjor. Den har fått propeller. I videoen over viser Kitemill for første gang fram den nye lette- og landingsmetoden.
– Før launchet vi kiten på stram line, gjerne 400 meter fra bakkestasjonen. Nå tar kiten av som et helikopter. Den flyr rett opp, først ved hjelp av propeller, så ved hjelp av vinden. Dermed kan den ta av rett ved bakkestasjonen, noe som er mer effektivt, forklarer Hårklau.
Fordelene med å lette og lande som et helikopter, er at aktiviteten tar opp mindre areal på bakkeplan. Det forenkler arbeidet med å gjøre kiten selvstyrende og, ikke minst, det gjør at kiten kan lande trygt når vinden plutselig stilner.
Les også: Slik kan vindturbiner installeres under noen av verdens største bruer

Google og Gates

Bill Gates er en av internasjonale investorer som har fått øynene opp for luftbåren vindkraft.
Da Gates tidligere i år varslet en dobling i investeringene fornybar energi de fem neste årene, var såkalt "high altitude windpower" en av teknologiene han løftet fram, ifølge Financial Times.
I mai startet Google-selskapet Makani Power testingen av en 600 kW prototyp med en bredde på over 25 meter i nordlige California. Mange er nysgjerrige på testresultatene. Makanis egen Google Plus-side er imidlertid ikke oppdatert siden forsommeren.
– Ingen i denne industrien har demonstrasjonsanlegg i tilsvarende størrelse i drift dag, skriver ekspert på luftbåren vindkraft, Roland Schmehl, i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han er professor II ved Delft University of Technology i Nederland, og leder en forskningsgruppe for kitebasert vindkraft.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.