Grams luftfartsblogg: Et forsvar i krise - Orion og 10 F-35 i fare

Om en uke skal forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overlevere sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Rådet blir en viktig grunnmur når fremtiden for det norske forsvaret de neste 20 årene skal stakes ut av Stortinget i en langtidsmelding neste år.

Djevelens alternativ

NRK har fått tak i den siste versjonen av dokumentet «Forsvarssjefens fagmilitære råd 2015», som fremdeles er gradert og unntatt offentlighet. Der skisserer forsvarssjefen at regjeringen står overfor et dramatisk valg.
(Les hvilke avdelinger og leire som kan bli nedlagt nederst i saken)

Forsvarssjef Bruun-Hansen skriver at Norge må bruke 180 milliarder mer på Forsvaret de neste 20 årene enn det vi ligger an til å bruke med dagens nivå på forsvarsbudsjettet – hvis vi skal kunne opprettholde og modernisere Forsvaret omtrent som det er i dag.

Det blir i snitt ca. 9 milliarder ekstra hvert år, men dette vil måtte øke gradvis. Forsvarsbudsjettet er i dag på ca. 43 milliarder kroner.
Hvis ikke dette skjer ligger det an til dype kutt – og et forsvar som vil mangle helt sentralt utstyr i en moderne krig.
Dette er noen av de viktigste konsekvensene i den billigste av de to modellene til forsvarssjefen. Dette forslaget er basert på en videreføring av dagens forsvarsbudsjett i 20 år – justert for inflasjon og økte personalutgifter:

Hæren blir kuttet til to kampklare bataljoner – det laveste nivået siden Norge ble selvstendig i 1905. Og mest dramatisk – vi må kvitte oss med alle tunge stridsvogner og alt artilleri. De to bataljonene vil heller ikke få luftvern til forsvar mot flyangrep.

Sjøforsvaret vil miste alle sine ubåter og korvetter. Kystvakten blir redusert med to fartøyer fra 15 til 13. De eneste fartøyene som blir igjen i Marinen er de fem nye fregattene som nettopp er satt i tjeneste, pluss et logistikkskip og noe containerbasert mineryddingsutstyr.

Luftforsvaret får bare 38 nye jagerfly av typen F-35 – i tillegg til fire treningsfly. Det er 10 færre enn det som er bestilt. Overvåkings- og antiubåtflyet P-3 Orion blir borte og det blir ikke anskaffet langtrekkende luftvernartilleri.

Hans Majestet Kongens garde, slik vi kjenner den i dag, vil bli kuttet til en liten styrke som skal konsentrere seg om vakthold på Slottet, parader og musikkorpsvirksomhet.
Heimevernet blir kuttet med 12.000 soldater. Ett heimevernsdistrikt og Sjøheimevernet legges ned.

En lang rekke mindre avdelinger og leire vil også forsvinne i dette forslaget.
Dokumentet bekrefter dermed en rekke lekkasjer som har kommet tidligere i sommer, blant annet i NRK og på nettstedet aldrimer.no.

«Høyst reell risiko»

I dokumentet skriver forsvarssjefen at dette «vil etterlate åpenbare svakheter i Norges forsvarsevne. Militære strategier og taktikker er som oftest basert på å utnytte slike svakheter hos motstanderen. Vi må derfor legge til grunn at den risikoen man tar ved å redusere forsvarsevnen er høyst reell».

Forsvarsekspert og tidligere stabssjef i Sjøforsvaret, Jacob Børresen, har lest NRKs kopi av dokumentet fra forsvarssjefen. Han sier han ikke er overrasket over innholdet.

– Vi som har fulgt med vet jo at konsekvensen av å videreføre den nåværende budsjettrammen er å avvikle Forsvaret i løpet av en 10–15 års periode. Det forsvarssjefen foreslår i den lave strukturen sin, bekrefter jo nettopp det, sier han.
Flere sentrale kilder i Forsvaret sier til NRK at de tror at forsvarssjefens minimumsforslag vil være så ødeleggende for Norges evne til å forsvare seg, at det vil være politisk umulig for forsvarsminister Eriksen Søreide å akseptere.

Les mer: Fagforening i Forsvaret: Redusert mulighet til å forsvare Norge

– Ute av stand til å løse oppdraget

– Jeg kan ikke forstå forsvarssjefens anbefalinger annet enn som et demonstrasjonsforslag. Han kan jo ikke tro på at forslaget som er basert på en videreføring av dagens forsvarsbudsjett virkelig vil bli gjennomført, sier Børresen.
– Vil Forsvaret kunne gjøre den jobben de er satt til å gjøre på det nivået?
– Overhodet ikke. Dette Forsvaret vil være helt ute av stand til å løse alle de oppgavene Forsvaret i dag er pålagt av Stortinget. Så dersom Stortinget skulle vedta denne strukturen, må man også samtidig vedta et helt nytt forsvarskonsept. For noe troverdig forsvar mot et væpnet angrep, det vil vi da ikke lenger ha, sier han.
Da gjenstår det andre forslaget som forsvarssjef Bruun-Hanssen selv anbefaler: En sterk økning i forsvarsbudsjettet – en økning som må videreføres i 20 år.
Bakgrunnen for dette forslaget er en mangeårig sterk bekymring og irritasjon i Forsvarets ledelse fordi de mener at politikerne i årevis har latt den reelle verdien av forsvarsbudsjettene falle. Sentrale forsvarseksperter med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen i spissen har lenge hevdet at politikerne har bestilt et forsvar som de ikke har vært villige til å betale for.
For selv om vi i dag bruker omtrent like mye penger på Forsvaret som vi har gjort gjennom hele perioden etter den kalde krigen, mener de at den spesielle prisøkningen på militært materiell er så høy at det må mye mer penger til.
Da den kalde krigen var over brukte Norge nesten 3 prosent av brutto nasjonalprodukt på Forsvaret. I dag bruker vi ca. 1,4 prosent.
– Jeg tror nok det vil sitte langt inne å få varige budsjettøkninger til Forsvaret. Men om det skulle skje må det gjøres forsiktig og over tid. Å øke Forsvarsbudsjettet med 9 milliarder over natta vil bare føre til at de nye pengene ikke kan absorberes i Forsvaret på noen fornuftig måte, sier Jacob Børresen.

Vil stanse nedbyggingen av Forsvaret

Dersom Forsvaret de neste 20 årene får 180 milliarder kroner på toppen av nivået på dagens forsvarsbudsjett, skriver forsvarssjefen at vi får et "nøkternt nasjonalt forsvar som kan løse de viktigste og mest krevende oppdragene".
Men til tross for disse ekstra pengene vil Forsvaret, ifølge Bruun-Hanssen ha "ingen eller liten robusthet over tid, og vil være avhengig av forsterkninger etter relativt kort tid". Han mener likevel at dette forslaget vil stanse nedbyggingen av Forsvaret som har vart siden den kalde krigen tok slutt.

– Utpressingstaktikk

SVs nestleder Bård Vegar Solhjell sitter i Forsvarskomiteen på Stortinget, og blir en av dem som får mye å gjøre med det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen. Han sier han blir skuffet dersom forsvarssjefen leverer et forslag med to skarpe alternativer.

– Med forbehold om at jeg ikke har sett dokumentet, mener jag at det vil være helt oppkonstruert å si til politikerne at vi må velge mellom massiv vekst i budsjettet eller katastrofe. Jeg tror at fornuften ligger et sted imellom. Å utforme god forsvarspolitikk er å velge mellom mange enkeltforslag til et hele som fungerer. Og vi politikere må bryte forsøk på å sette oss i en tvangssituasjon eller bruk av utpressingstaktikk, sier han.
Solhjell peker på at Norge er et av landene i Nato som bruker mest penger på forsvar pr. innbygger.
– Jeg er opptatt av at Norge skal ha et godt, moderne forsvar som kan ivareta suvereniteten vår. Men slik situasjonen er i et Europa i økonomisk krise, med økende arbeidsledighet og sosiale problemer, bør vi konsentrere oss om å løse disse problemene i stedet for å konkurrere om å bruke mye på forsvar. Det vil også være god sikkerhetspolitikk, sier han.

Det nye forsvaret:

Dette er de viktigste punktene i det nye forsvaret som forsvarssjefen anbefaler:

Hæren:

Økt satsing på nordområdene og Finnmark i lys av et mer truende Russland. 2. bataljon i indre Troms overtar det tunge materiellet som Telemarkbataljonen i dag har, og blir en mekanisert bataljon. Samtidig opprettes det en mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen i Finnmark, med artilleri, stridsvogner og kampluftvern.
Grensevakten styrkes med et jegerkompani på Høybuktmoen ved Kirkenes.
Panserbataljonen i indre Troms styrkes med mer personell.
Telemarkbataljonen skal fortsatt i hovedsak bestå av vervede soldater, men væpnes om til en lett bataljon.
Garden videreføres som i dag.
Det kjøpes inn nytt langtrekkende artilleri, Leopard 2-stridsvognene blir modernisert, og hæren får moderne kampluftvern, nye lastevogner og fjernstyrte droner.
De fleste basene består – bare Heggelia leir i Målselv blir nedlagt.

Luftforsvaret:

Kjøpet av 48 nye jagerfly av typen F-35 gjennomføres som planlagt. I tillegg kommer fire treningsfly. Flyene får base på Ørland hovedflystasjon, og en fremskutt base på Evenes flystasjon ved Harstad.
Dagens missil-luftvern av typen NASAMS beholdes med tre stridsgrupper, og utstyres med nye missiler med lengre rekkevidde. Et nytt områdeluftvern med lang rekkevidde skal anskaffes.
Overvåkingsflyene P-3 Orion blir tatt ut av tjeneste. De erstattes med 12 ubemannede overvåkningsdroner. I forbindelse med dette blir Orion-flyenes base, Andøya flystasjon, nedlagt. Dronene skal plasseres på Evenes.
I tillegg skal det kjøpes inn fire nye overvåkings- og etterretningsfly. Disse kan ikke bekjempe ubåter slik Orion-flyene kan. Fire aldrende fly av typen DA-20, som brukes til elektronisk krigføring blir tatt ut av tjeneste.
Flyene skal styres fra luftoperasjonssenteret i fjellanlegget på Reitan utenfor Bodø, som dermed blir videreført. I tillegg opprettholdes kontrollsentralen på Sørreisa i Troms, og det opprettes en mobil kontrollsentral på Ørland – der jagerflyene har base. Kontrollsentralen på Mågerø i Vestfold blir nedlagt.
Kjøpet av 14 nye helikoptre til Sjøforsvarets fregatter og til Kystvakten går som planlagt. Fregatthelikoptrene får en fremskutt base på Haakonsvern ved Bergen, mens Kystvakthelikoptrene skal operere fra Bardufoss. Det blir satt av mer penger til å øke flytiden.
18 Bell-helikoptre, som i dag støtter Hæren i indre Troms flyttes fra Bardufoss til Rygge flystasjon. Hæren mister denne kapasiteten. Helikoptrene skal nå brukes til å støtte de norske spesialstyrkene og politiet.
Kjøpet av 16 nye redningshelikoptre går som planlagt. Helikoptrene skal styres fra Rygge flystasjon i stedet for Bardufoss.
På grunn av flyttingen av helikoptre og ledelsesapparat blir Bardufoss flystasjon sterkt redusert.
Norges fire Hercules transportfly fortsetter som i dag på Gardermoen.
F-16-flyene og dagens Sea King redningshelikoptre blir tatt ut av drift. Flystasjonene Bodø, Andøya, Kjeller og Kjevik nedlegges. Bodø legges først ned i 2022 når alle de nye jagerflyene er operative.
Dagens radarvarslingskjede blir oppgradert og nye mobile radarer anskaffes.

Sjøforsvaret:

De fem nye fregattene drives videre. Antallet besetninger skal økes slik at fire av dem skal kunne opereres kontinuerlig.
De seks missil-korvettene i Skjold-klassen tas ut av tjeneste når de nye jagerflyene har fått anti-skipsmissiler om noen år.
Fire ubåter i Ula-klassen drives videre, og erstattes med fire nye ubåter etter 2025.
Dagens minesveiper- og minejegerfartøyer tas ut av drift rundt 2020 og erstattes med systemer som ikke er basert på skip.
Kystvakten drives videre med 13 skip. Dagens tre skip i Nordkapp-klassen erstattes med nye etter 2018.
Kystjegerkommandoen blir nedlagt, sammen med basen ved Trondenes og Harstad syd i Harstad.
Kystvaktbasen på Sortland legges også ned, og Kystvakten skal operere fra basen i Ramsund, som videreføres.
Det nye store logistikkskipet KNM Maud, som er under bygging i Sør-Korea, drives som planlagt.
Sjøforsvaret opererer fra to baser – Haakonsvern i Sør-Norge og Ramsund i Nord-Norge. Rekrutt- og befalsskolen på Madla ved Stavanger drives videre.
Kystradarstasjonene i Nord-Norge legges ned.

Heimevernet:

Heimevernet reduseres fra 42.000 til 30.000 mann.
Samtidig opprettes det to nye innsatsstyrker, slik at Heimevernet får til sammen 12 slike styrker med 3250 mann.
Sjøheimevernet legges ned.
Heimevernsområdet HV-11 Møre og Fjordane, med Setnesmoen leir, legges ned.
En rekke områdelagre legges ned.

Vil frigjøre 2000 stillinger

Samtidig gjøres det en rekke endringer i ledelses- og logistikkstrukturen. Forsvarssjefen mener han kan frigjøre 800 stillinger i ledelsesapparatet som kan overføres til operativ virksomhet. I resten av Forsvarets støttevirksomhet men han det kan frigjøres 1200 stillinger.
Forsvarssjef Bruun-Hanssen lister også opp de fem tingene han vil bruke penger på dersom regjeringen bevilger mer enn han ber om – i prioritert rekkefølge. Det er grunn til å tro at dette er de tingene han syntes var vanskeligst å fjerne fra forslaget:

Maritime patruljefly som kan bekjempe ubåter. (Orion-flyene forsvinner i det nåværende forslaget).
Seks ubåter i stedet for fire. (To ubåter forsvinner i det nåværende forslaget).
En ekstra brigade til Hæren.
Nye helikoptre til Hæren. (Hærens helikoptre er foreslått overført til Sør-Norge).
Flere presisjonsvåpen.

Dokumentet fra Forsvarssjefen er nå ute på høring internt i Forsvaret. Det kan fremdeles skje endringer som følge av innspill herfra, men flere kilder sier til NRK at det skal mye til om hovedlinjene blir endret mye.
Dokumentet skal overleveres til forsvarsministeren på torsdag i neste uke.
Forsvarsekspert Jacob Børresen har liten tro på Forsvarets økonomiske problemer vil bli løst.
– Jeg er redd for er at politikerne ikke har vilje til å bevilge mer til Forsvaret – og at de heller ikke har mot eller mage til å foreta de nødvendige grep for å bringe strukturen i balanse. Og dermed så bare skyver man problemene foran seg og Forsvaret synker dypere og dypere ned. Det er min frykt, sier han.
Talsperson for forsvarssjefen, major Vegard Finberg, vil vente til forsvarssjefens råd er overlevert til forsvarsministeren før han sier noe om innholdet.
– Forsvaret ønsker ikke å kommentere enkeltheter i det pågående arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd, men vil komme tilbake til det helhetlige fagmilitære rådet når det er ferdigstilt 1. oktober 2015, sier han.

Bloggarkiv

Om meg

onsdag 23. september 2015

Et forsvar i krise - Orion og 10 F-35 i fare - NRK

Stiller forsvarsultimatum