Norge knyttes dermed nærmere UK og USA. F-35 og P-8 samarbeid er alt vedtatt. (Red.)
EUs forsvarsplaner stresser Norge
Forsvarssamarbeid blir stadig viktigere i EU. Norge bekymrer seg over manglende innflytelse.
Onsdag legger utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fram en ny strategi for samarbeidet med EU. Der har forsvar fått en mer framtredende plass enn før.
Det skyldes ambisiøse nye satsinger fra EUs side. Selv om vi står utenfor EU, vil disse satsingene prege Norge, mener Søreide.
– Vi ser i stadig økende grad hvor viktig samarbeidet med EU er på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, sier hun.
Der får Norge ikke være med.
Det eneste medlemslandene åpner for, er at tredjeland som Norge «unntaksvis» skal kunne delta i enkeltprosjekter i PESCO. Vilkåret er at slik deltakelse gir prosjektene en «betydelig tilleggsverdi». Utenforland får ikke delta i styringen av samarbeidet.
Norge har på sin side ikke tatt stilling til om deltakelse er aktuelt. Det vil bli vurdert senere, ifølge Søreide.
Her har regjeringen vært krystallklar på at Norge ønsker å delta.
– Det er fordi vi ønsker å bygge en sterk norsk forsvarsindustri som er konkurransedyktig både i Europa og utenfor, sier Søreide til NTB.
Men det er langt fra gitt at Norge får ønsket oppfylt. Slik planen ser ut i dag, er det nemlig bare selskaper i EUs medlemsland som er kvalifisert til støtte.
Norge får blant annet delta på deler av justisministermøtene og inviteres også til enkelte uformelle ministermøter i EU-regi. Det er en tilgang regjeringen nå ønsker å benytte seg mer aktivt av.
Men når utenriksministrene og forsvarsministrene møtes, får Norge ikke være med.
Søreide forteller at hun gjentatte ganger har tatt opp dette med EU, i håp om å få en invitasjon. Men EU har sagt nei, blant annet av frykt for at andre land skal kreve det samme.
Målet er derfor å «søke å knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidsfora».
«Jo tidligere dialogen med EU finner sted, og jo mer kontinuerlig den er, jo lettere og mer strategisk kan Norge bidra til felles innsats for europeisk sikkerhet», fastholdes det.
– Vi må være veldig målrettede i vår dialog med EU, sier Søreide.
Ifølge henne holder det ikke å være ofte i Brussel. Norge må også lykkes i å påvirke EUs politikk.
– Det betyr at vi må være tidlig ute, at vi må vite hva vi vil, og at vi må vite hvilke partnere det er mest relevant for oss å samarbeide med, fastslår hun.
Det skyldes ambisiøse nye satsinger fra EUs side. Selv om vi står utenfor EU, vil disse satsingene prege Norge, mener Søreide.
– Vi ser i stadig økende grad hvor viktig samarbeidet med EU er på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, sier hun.
Ny forsvarsklubb
I den nye strategien viser regjeringen blant annet til PESCO, en ny forsvarsklubb der 25 av EUs medlemsland har gått sammen for å øke den militære slagkraften.Der får Norge ikke være med.
Det eneste medlemslandene åpner for, er at tredjeland som Norge «unntaksvis» skal kunne delta i enkeltprosjekter i PESCO. Vilkåret er at slik deltakelse gir prosjektene en «betydelig tilleggsverdi». Utenforland får ikke delta i styringen av samarbeidet.
Norge har på sin side ikke tatt stilling til om deltakelse er aktuelt. Det vil bli vurdert senere, ifølge Søreide.
Forsvarsfond
Et annet eksempel er EUs forsvarsfond, som i løpet av de nærmeste årene skal stille med milliarder av euro i pengehjelp til europeisk våpenindustri.Her har regjeringen vært krystallklar på at Norge ønsker å delta.
– Det er fordi vi ønsker å bygge en sterk norsk forsvarsindustri som er konkurransedyktig både i Europa og utenfor, sier Søreide til NTB.
Men det er langt fra gitt at Norge får ønsket oppfylt. Slik planen ser ut i dag, er det nemlig bare selskaper i EUs medlemsland som er kvalifisert til støtte.
Utestengt fra møter
Gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet har Norge i dag en viss tilgang som observatørstat på arenaene der beslutningene i EU tas.Norge får blant annet delta på deler av justisministermøtene og inviteres også til enkelte uformelle ministermøter i EU-regi. Det er en tilgang regjeringen nå ønsker å benytte seg mer aktivt av.
Men når utenriksministrene og forsvarsministrene møtes, får Norge ikke være med.
Søreide forteller at hun gjentatte ganger har tatt opp dette med EU, i håp om å få en invitasjon. Men EU har sagt nei, blant annet av frykt for at andre land skal kreve det samme.
Ønsker tettere tilknytning
I regjeringens nye EU-strategi kommer det tydelig fram at manglende tilgang til diskusjonene om forsvars- og sikkerhetspolitikk er en utfordring for Norge.Målet er derfor å «søke å knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidsfora».
«Jo tidligere dialogen med EU finner sted, og jo mer kontinuerlig den er, jo lettere og mer strategisk kan Norge bidra til felles innsats for europeisk sikkerhet», fastholdes det.
Effektiv europapolitikk
Det overordnede målet er ifølge regjeringen å føre en «effektiv europapolitikk».– Vi må være veldig målrettede i vår dialog med EU, sier Søreide.
Ifølge henne holder det ikke å være ofte i Brussel. Norge må også lykkes i å påvirke EUs politikk.
– Det betyr at vi må være tidlig ute, at vi må vite hva vi vil, og at vi må vite hvilke partnere det er mest relevant for oss å samarbeide med, fastslår hun.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.