F-35 - industrikontrakter
Nederlandsk industri har tjent dobbelt så mye på F-35 som Norge
Store muligheter framover for Norge, sier Forsvarsdepartementet.
Denne uka rullet Nederlands første operative F-35 ut fra Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth. Men selv om det nederlandske luftforsvaret ligger bak det norske i løypa når det gjelder å bytte ut F-16 med F-35, er det motsatte tilfelle når det gjelder industrien.
Det er faktisk snart seks og et halvt år siden Koninklijke Luchtmachts første F-35, AN-1, fløy første gang. Det skjedde 6. august 2012, og det har vært to nederlandske F-35A i lufta siden 2013. Dette er imidlertid testfly som har vært stasjonert på flybasen Edwards i California.
Det nyeste flyet, AN-3, skal nå først til flybasen Luke i Arizona, der det blant annet også befinner seg sju norske treningsfly, og senere i år skal det fly over Atlanteren og hjem til Leeuwarden-basen nordvest i landet. Den andre basen, Volkel, ligger sørøst i landet og blir satt opp med F-35 i 2021.
Til sammenligning har norsk industri så langt vunnet kontrakter til deleproduksjon til fly og motor til en verdi i overkant av fire milliarder kroner.
Som kjent er det i F-35-relaterte kontrakter det såkalte «best value»-prinsippet som gjelder, i motsetning til tradisjonelt gjenkjøp. Det vil si at partnerlandenes industri må konkurrere seg til oppdragene.
Nederland har en velutviklet flyindustri med lange tradisjoner - det var for eksempel Fokker som bygde de norske F-16-flyene - og det er slik sett ikke så merkverdig at de i den første fasen kapret flere produksjonskontrakter enn norsk industri. Men også når det gjelder logistikken tilknyttet den voksende europeiske F-35-flåten har Nederland så langt gjort det skarpt i forhold til Norge.
For halvannet år siden besluttet det amerikanske forsvarsdepartementet å legge distribusjons- og varelagersenteret for Europa til Nederland.
Det nye senteret etableres i Woensdrecht sør i Nederland, 40 kilometer nord for Antwerpen i Belgia, og skal være i drift mot slutten av 2019. På denne flybasen har det nederlandske luftforsvaret fra før et logistikksenter for F-16, og det har vært jobbet målrettet for å utvikle dette til overgangen til F-35.
I 2016 offentliggjorde F-35s flernasjonale programkontor (JPO) første runde av vedlikeholdskontrakter. I denne konkurransen deltok AIM Norway og Kongsberg Gruppen med underleverandører, uten å vinne en eneste kontrakt. Nederland vant 14.
Men situasjonen skal ikke svartmales, og det er trolig økt konkurransekraft på norsk side nå. For halvannen måned siden ble det klart at Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og finske Patria overtar AIM Norway fra den norske stat.
Ifølge Forsvarsdepartementet er det et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som F-35-produksjonen øker. I år er målet å levere minst 130 eksemplarer av kampflyet. Dermed vil man ikke være så langt unna full kapasitet, som etter planen vil ligge på 160 fly årlig fra 2023.
– Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv, heter det i en epost fra departementet.
Norge ble for snart fem år siden utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av F135-motoren, som brukes i F-35-flyene. AIM Norway er igang med å bygge depot på Rygge som etter planen skal stå ferdig mot slutten av 2020.
GKN Aerospace Norway vant for litt over to måneder siden en ny kontrakt med Pratt & Whitney, verdt 66 millioner dollar, om produksjon av komponenter til denne motoren. Det sikrer kongsbergbedriften arbeid på F-35-motoren i åtte år framover.
Vi skal heller ikke glemme at det fortsatt gjenstår å se effekten av Nammo-ammunisjonen Apex og Kongsberg-missilet JSM. Det er her de virkelig store eksportmulighetene ligger. Målet for norsk industrisamarbeid har hele tiden vært at det over levetiden skal gi en nasjonal verdiskapning i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad, det vil si 83,3 milliarder 2018-kroner.
Fra før hadde israelske IAF og amerikanske USAF og USMC gjort det samme. I tillegg er US Navy i siste forberedende fase før IOC med sine F-35C. Det norske luftforsvaret har en ambisjon om å oppnå IOC mot slutten av året.
Det er nå sju nasjoner som opererer F-35 fra egne baser. I tillegg til de som er nevnt ovenfor, er dette Japan og Australia. I desember ble de to første flyene fløyet hjem til RAAF-flystasjonen Williamtown, like nord for Sydney. Til sammen er det nå 16 F-35-baser i drift rundt om i verden.
Norge har så langt mottatt 16 F-35, hvorav ni befinner seg på Ørland flystasjon og sju fly brukes til trening på Luke AFB i Arizona. I løpet av 2019 skal Luftforsvaret motta ytterligere seks nye jagerfly fordelt på to bolker.
Ifølge Forsvarsdepartementet er produksjonen av disse flyene i rute. Planen er at AM-17/18/19 skal ankomme Ørland innen utgangen av mai, og at AM-20/21/22 ankommer Ørland innen utgangen av september.
- Ett år med F-35 i Norge: Skvadronsjefen er positivt overrasket over kampflyet
Har to testfly i USA
Onsdag 30. januar ble Nederlands første operative F-35A rullet ut under en seremoni på Lockheed Martin-fabrikken i Fort Worth, Texas.Det er faktisk snart seks og et halvt år siden Koninklijke Luchtmachts første F-35, AN-1, fløy første gang. Det skjedde 6. august 2012, og det har vært to nederlandske F-35A i lufta siden 2013. Dette er imidlertid testfly som har vært stasjonert på flybasen Edwards i California.
Det nyeste flyet, AN-3, skal nå først til flybasen Luke i Arizona, der det blant annet også befinner seg sju norske treningsfly, og senere i år skal det fly over Atlanteren og hjem til Leeuwarden-basen nordvest i landet. Den andre basen, Volkel, ligger sørøst i landet og blir satt opp med F-35 i 2021.
En milliard dollar
Ifølge en oversikt fra det nederlandske finans- og klimadepartementet («Ministerie van Economische Zaken en Klimaat», EZK), har nederlandsk industri fram til nå fått tak i F-35-arbeid verdt mer enn en milliard dollar, tilsvarende rundt 8,5 milliarder kroner.Til sammenligning har norsk industri så langt vunnet kontrakter til deleproduksjon til fly og motor til en verdi i overkant av fire milliarder kroner.
Som kjent er det i F-35-relaterte kontrakter det såkalte «best value»-prinsippet som gjelder, i motsetning til tradisjonelt gjenkjøp. Det vil si at partnerlandenes industri må konkurrere seg til oppdragene.
Nederland har en velutviklet flyindustri med lange tradisjoner - det var for eksempel Fokker som bygde de norske F-16-flyene - og det er slik sett ikke så merkverdig at de i den første fasen kapret flere produksjonskontrakter enn norsk industri. Men også når det gjelder logistikken tilknyttet den voksende europeiske F-35-flåten har Nederland så langt gjort det skarpt i forhold til Norge.
For halvannet år siden besluttet det amerikanske forsvarsdepartementet å legge distribusjons- og varelagersenteret for Europa til Nederland.
Det nye senteret etableres i Woensdrecht sør i Nederland, 40 kilometer nord for Antwerpen i Belgia, og skal være i drift mot slutten av 2019. På denne flybasen har det nederlandske luftforsvaret fra før et logistikksenter for F-16, og det har vært jobbet målrettet for å utvikle dette til overgangen til F-35.
I 2016 offentliggjorde F-35s flernasjonale programkontor (JPO) første runde av vedlikeholdskontrakter. I denne konkurransen deltok AIM Norway og Kongsberg Gruppen med underleverandører, uten å vinne en eneste kontrakt. Nederland vant 14.
Men situasjonen skal ikke svartmales, og det er trolig økt konkurransekraft på norsk side nå. For halvannen måned siden ble det klart at Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og finske Patria overtar AIM Norway fra den norske stat.
Ifølge Forsvarsdepartementet er det et betydelig potensial for inngåelse av nye kontrakter med de amerikanske leverandørene etter hvert som F-35-produksjonen øker. I år er målet å levere minst 130 eksemplarer av kampflyet. Dermed vil man ikke være så langt unna full kapasitet, som etter planen vil ligge på 160 fly årlig fra 2023.
– Også når det gjelder understøttelse av F-35, foreligger det betydelige industrielle muligheter. Det flernasjonale programmet legger til grunn et to-nivå vedlikeholdskonsept, der partnerskapet gjennom felles industriløsninger ivaretar det vedlikeholdet Luftforsvaret ikke utfører selv, heter det i en epost fra departementet.
Norge ble for snart fem år siden utpekt til å etablere kapasitet for vedlikehold av F135-motoren, som brukes i F-35-flyene. AIM Norway er igang med å bygge depot på Rygge som etter planen skal stå ferdig mot slutten av 2020.
GKN Aerospace Norway vant for litt over to måneder siden en ny kontrakt med Pratt & Whitney, verdt 66 millioner dollar, om produksjon av komponenter til denne motoren. Det sikrer kongsbergbedriften arbeid på F-35-motoren i åtte år framover.
Vi skal heller ikke glemme at det fortsatt gjenstår å se effekten av Nammo-ammunisjonen Apex og Kongsberg-missilet JSM. Det er her de virkelig store eksportmulighetene ligger. Målet for norsk industrisamarbeid har hele tiden vært at det over levetiden skal gi en nasjonal verdiskapning i samme størrelsesorden som flyenes anskaffelseskostnad, det vil si 83,3 milliarder 2018-kroner.
Fem med IOC
Det er nå fem nasjoner og våpengrener som har erklært initiell operativ kapasitet (IOC) med sine F-35. De to siste var italienske Aeronautica Militare med sine F-35A i desember og britiske Royal Air Force med sine F-35B nå i januar.Fra før hadde israelske IAF og amerikanske USAF og USMC gjort det samme. I tillegg er US Navy i siste forberedende fase før IOC med sine F-35C. Det norske luftforsvaret har en ambisjon om å oppnå IOC mot slutten av året.
Det er nå sju nasjoner som opererer F-35 fra egne baser. I tillegg til de som er nevnt ovenfor, er dette Japan og Australia. I desember ble de to første flyene fløyet hjem til RAAF-flystasjonen Williamtown, like nord for Sydney. Til sammen er det nå 16 F-35-baser i drift rundt om i verden.
Norge har så langt mottatt 16 F-35, hvorav ni befinner seg på Ørland flystasjon og sju fly brukes til trening på Luke AFB i Arizona. I løpet av 2019 skal Luftforsvaret motta ytterligere seks nye jagerfly fordelt på to bolker.
Ifølge Forsvarsdepartementet er produksjonen av disse flyene i rute. Planen er at AM-17/18/19 skal ankomme Ørland innen utgangen av mai, og at AM-20/21/22 ankommer Ørland innen utgangen av september.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.