fredag 27. november 2015

Droner - Regler fra 1. januar - Teknisk Ukeblad

Undertegnede mener fremdeles at betegnelsen RPAS ikke passer fordi mange droner kan operere med pre-programmerte ruter/oppdrag uten "remote pilot". UAS er fremdeles den beste betegnelsen, altså Unmanned Aerial system. (Red.)

Den norske dronebransjen har ventet lenge på at Luftfartstilsynet skulle bli ferdig med sin RPAS-forskrift. Tirsdag ble den presentert av Bente Heggedal. Foto: Eirik Helland Urke

REGLER FOR DRONER

Slik blir de nye drone-reglene

Fra nyttår blir det nytt regelverk å forholde seg til.

Av Per Erlien Dalløkken - Eirik Helland Urke

Publisert 24. november 2015 kl. 14:40

«Forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv».

Det er tittelen på forskriften som har satt rekord i antall høringssvar til Luftfartstilsynet.

Antallet droneoperatører i Norge har eksplodert, og mange har ventet i spenning på hva slags regelverk de profesjonelle flygerne må forholde seg til.

Forskriften blir sluppet i løpet av de nærmeste dagene. Men deltakerne på dronekonferansen UNC-15 i Oslo fikk tirsdag presentert hovedinnholdet.

Bortfall om krav til flysertifikat og en ny nano-kategori er de viktigste endringene fra forkriftsutkastet som har vært på høring tidligere i år.

Bygger på Easa-regler

De flyoperative inspektørene Bente Heggedal og Vitaily Slettevoll fra Luftfartstilsynet presenterte den endelige RPAS-forskriften (RPAS står for «Remotely Piloted Aircraft System»).

Den bygger i stor grad på den europeiske luftfartorganisasjonen Easas parallelle reguleringsarbeid.

Utangspunktet er at de generelle krav og begrensninger som gjelder for alle RPAS-operatører skal være proporsjonale, ikke mer inngripende enn nødvendig og risikobasert.

Et krav som gjelder alle operatører, uansett kategori, er at flyging kun kan skje dersom virksomheten har ansvarlig leder, operativ leder og teknisk leder (dette kan være samme person).

Transport av passasjerer eller dyr er ikke tillatt. Heller ikke våpen.

Transport av gods er kun tillatt ved særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet. Her skal det nevnes at fastmontert kamera ikke regnes som gods.

Bente Heggedal, flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet, på dronekonferansen UNC-15. Foto: Eirik Helland Urke

Slipper flysertifikat

Vekt- og hastighetsgrensene i kategoriene er de samme som i utkastet:
RO1 gjelder for droner opp til 2,5 kg og maksimal hastighet på 60 knop. RO2 gjelder for farkoster opp til 25 kg og 80 knops hastighet.
Begge disse kategoriene skal operere utelukkende VLOS («visual line of sight»), altså innenfor synsvidde, opp til 400 fot (122 meter) og ikke nærmere enn 50 meter rundt bygninger, biler og personer.
Når det gjelder store folkemengder skal avstanden være minimum 150 meter.
Da forskriftsutkastet ble lagt fram, het det at pilot og fartøysjef for disse kategoriene måtte ha bestått teorieksamen for flysertifikat (typene LAPL, PPL, CPL eller ATPL).
– Svært mange av høringssvarene gikk på dette med sertifikat. Vi gikk i oss selv og skjønte at vi måtte justere på dette, fortalte Heggedal da hun presenterte forskriften.
Det tilsynet har endt opp med, er et nettbasert kurs i grunnleggende luftfartsprinsipper.
– Et større utdanningskrav vil nok trenge seg på etter hvert. Særlig når vi snakker om å integrere RPAS i annen luftfart og for særskilte operasjoner, opplyste hun.

En Dji Phantom+ veier under 1,5 kilo. Foto: Eirik Helland Urke

Fritt fram for de aller minste

Den nye forskriften har også lagt til en nano-kategori som gjelder for droner som veier under 250 gram.
For disse farkostene blir det så og si fritt fram for bruk.
I det opprinnelige forslaget til forskrift, ble også disse ørsmå dronene plassert i RO1-kategorien som skal opereres VLOS.
Prox Dynamics, som er i ferd med å eksportere sine rundt 17 gram lette Black Hornet-droner til rundt 15 nasjoner, har påpekt at regelverket slik det ble foreslått ville begrenset rekekvidden for nano-RPAS til 50 meter eller mindre og gjøre produktet kommersielt uinteressant.
Også Politiet ønsket seg en 0-kategori for farkoster med en så lav vekt og hastighet at fare- og skadepotensialet er neglisjerbart.
Disse er altså blitt hørt av Luftfartstilsynet.

Bruken er avgjørende

Den øverste kategorien, RO 3, gjelder for droner som veier mer enn 25 kg, har en maksimalhastighet på over 80 knop, drives av turbinmotor eller alle droner som skal operere utenfor synsrekkevidde for pilot, fartøysjef eller observatør, eller i nærheten av folkeansamlinger.
Her må operatøren for visse operasjoner ha gyldig flysertifikat og instrumentrettighet, flytelefonistsertifikat, eller teorieksamen.
Kategoriene skiller ikke bare på vekt og hastighet på dronene: En drone som i utgangspunktet tilhører RO1 vil automatisk være RO3 dersom den skal flys i høyde på mer enn 400 fot.
På samme måte som at en RO1-drone som ikke skal benyttes profesjonelt, mens brukes til hobbyflyging, kommer inn under modellflykategorien i forskriften.
Her gjelder de samme kravene, 400 fot opp, 150 meter fra folkemengde, innenfor synsvidde i dagslys, men det kan gjøres unntak for organiserte flyklubber.

ID-merking

Det er lov å fly FPV («first person view»), altså med briller eller skjerm, gitt at det er en spotter til stede som har oversikt og kan kommunisere med flygeren. Én spotter kan passe på flere droner samtidig.
Umerkede droner på avveie tas det også grep om:
Alle droner innenfor kategori RO1, RO2 og RO3 skal være merket med operatørens navn og telefonnummer.
RO2- og RO3-droner skal i tillegg ha påmontert et identifikasjonsnummer som utstedes av Luftfartstilsynet, tilsvarende det bemannede luftfartøy har.
Samtidig er det grunn til å tro at det finnes deler av en slik ny forskrift som kan få litt merkelige konsekvenser og som kanskje vil bli revidert ganske fort.

Forbud fem kilometer fra flyplass

Forskriften setter stopp for all droneflyging nærmere enn fem kilometer fra en flyplass, så sant det ikke er godkjent av flygeinformasjonstjenesten.
Fra salen ble det påpekt at dermed blir alle tiåringer i Tromsø, Bodø og andre byer som ligger tett inntil en flyplass, lovbrytere når de skal fly med julegaven på nyåret.
På konferansen bekreftet Luftfartstilsynet at disse, for å holde seg innenfor regelverket, må ta kontakt med lufttrafikktjenesten.
Et annet litt snodig utslag, er at alle som ønsker å ta av eller lande fra en lufthavn må ha et flygersertifikat. Altså for et annet luftfartøy enn den dronen de faktisk skal fly med.

Usikkerhet

Anders Martinsen leder UAS Norway, som nå representerer 505 norske droneoperatører. Foto: Eirik Helland Urke

– Vi ser at det er noen hull som åpenbart ikke er tettet, sier Anders Martinsen som er daglig leder i UAS Norway.
Men understreker samtidig:
– Vi er positive til en regulering. Det gjør det enklere for de profesjonelle aktørene å operere,
Også Tore Riise, erfaren fotograf og droneoperatør i Bardu, er noe usikker på deler av det nye regelverket:
– Jeg ser at det blir en utfordring med boligfotografering, der kravene til å ha kontroll på omgivelsene er ganske omfattende. Det kan se ut som man bør ha RO3, og det vet jeg ikke helt om er aktuelt for meg. Men dette går seg vel til etter hvert, sier Riise.

Droneoperatør Tore Riise. Foto: Eirik Helland Urke

Bransje i voldsom vekst

UNC-15-konferansen tirsdag åpnet ved at Innovasjon Norge presenterte noen utfordringer for den unge dronebransjen og for så vidt også rettet mot Luftfartstilsynet.
Mona Skaret, som leder divisjonen med ansvar for vekstkraftige bedrifter og klynger, etterlyste flere som tør og vil noe mer enn å drive enkeltmannsforetak.
Hun antydet at det er mange i denne bransjen som bruker for mye tid på å fikle på egen nisjeteknolgi uten å full forståelse for kundebehovet.
– Dessuten må myndighetene passe på at reguleringene ikke hinidrer framveksten. De spiller ti ganger større rolle enn offentlige støtteordninger, påpekte Skaret.
Veksten i antall droneoperatører i Norge har vært voldsom. UAS Norway har nå 505 medlemmer.
– Vi har bare sett begynnelsen på utviklingen. Dette er i ferd med å bli en milliard-industri vi ikke har forstått det fulle potensialet av. Det vil nå nye bransjer med full kraft, og vi venter for eksempel på hva dette gir av nye muligheter for olje- og gassvirksomheten, sier Anders Martinsen.