Jonas Gahr Støre skriver om nordområdene i Aftenposten 23.juli, og sier blant annet at «politikken i nord må handle om mer enn forholdet til Russland». Han etterspør mer konkrete forslag til ny politikk, men slår i stor grad inn åpne dører. Regjeringen arbeider målbevisst for å løse fremtidige utfordringer i nord og ønsker å legge til rette for en bærekraftig økonomisk utvikling. For eksempel er 40 milliarder kroner satt av til investeringsprosjekter i Nordland, Troms og Finnmark i Nasjonal transportplan i perioden 2018­–29. Det er satt av betydelige midler til blant annet utvikling av satellittbasert bredbånd i nord. Økt maritim aktivitet i nord kan gi lokal verdiskaping og arbeidsplasser, men må også veies mot økt risiko for ulykker med konsekvenser for liv, helse og miljø.
Arktis er fortsatt i all hovedsak en stabil region, med utstrakt internasjonalt samarbeid og overholdelse av internasjonal rett. Dette er et resultat av hardt arbeid over mange år og må ikke tas for gitt. Det sikkerhetspolitiske samarbeidet med allierte i Nord-Atlanteren er betydelig styrket. Vi må være forberedt på at status quo i nord kan bli utfordret. Den globale interessen for arktiske spørsmål er økende.
Forholdet til Russland vil alltid stå sentralt i norsk nordområdepolitikk. Til tross for at den politiske avstanden mellom Russland og Vesten har økt de senere år, fungerer fortsatt det  norsk-russiske samarbeidet i nord godt. Fiskeriforvaltning, søk og redning og folk-til-folk-kontakt er gode eksempler. Et nytt norsk initiativ knyttet til maritim forsøpling har blitt møtt positivt fra russisk side. Når Norge overtar formannskapet i Barentsrådet i oktober, vil vi bygge videre på det allerede gode samarbeidet med Russland og våre nordiske naboland.
Høsten 2020 vil regjeringen legge frem en ny stortingsmelding om nordområdene. Den vil beskrive nærmere ambisjonene for et levedyktig og dynamisk Nord-Norge. Støre trenger ikke å bekymre seg for at føringen overlates til andre.