En skremmende arroganse

Fredag i forrige uke nedsatte helseminister Bent Høie et nytt ekspertutvalg, som skal utrede fremtidig drift av luftambulansetjenesten.
Med bakgrunn i de alvorlige problemene knyttet til anbudsprosessen og operatørbyttet, skal ekspertgruppen vurdere andre driftsformer, for eksempel ideell drift eller om tjenesten skal integreres som en del av den statlige spesialisthelsetjenesten.
I utvalget har ikke Høie funnet plass til en eneste representant for fagkunnskapen i tjenesten. Verken legeforeningen, sykepleierne eller pilotene er funnet verdige til å sitte i utvalget. Det gjelder tydeligvis å holde de som vet hvor skoen trykker, de som har de virkelighetsnære erfaringene, på en armlengdes avstand.
Derimot har Høie funnet plass i utvalget til en person ved navn Randi Spørck, som i Helse- og omsorgsdepartmentets pressemelding står oppført som «rådgiver» i Helse Nord. Det Høie ikke sier noe om i pressemeldingen, er at Spørck også er sentral i helseforetaket Luftambulansetjenesten HF, der hun er nestleder i styret.

LAT
 HF har i etterkant av dette ikke vist noen vilje eller evne til selvkritikk, og vi har liten tro på at Spørck vil bidra med noen selvransakelse i et utvalg som skal legge viktige premisser for framtidig beredskap.Dermed er hun også medansvarlig for en amatørmessig gjennomført anbudsprosess, og der resultatet ble en lang periode med svekket beredskap og utrygghet for befolkningen.  
Det er vanskelig å forstå at et helseforetak som har skapt så mange problemer for folk i Nord-Norge nå får plass i et ekspertutvalg, og dermed anledning til å evaluere seg selv, uten fagpersonell som korrektiv.
Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen og Norsk Flygerforbund har i fellesskap og hver for seg anmodet om å gi plass til fagkompetanse i utvalget. Henvendelsen fra pilotene ble ikke besvart av Høie.
Her har helseministeren dessverre blottlagt seg selv på en meget uheldig måte. Utvalget hans har svekket legitimitet allerede før de starter.
Der er dårlig dømmekraft, det er en skremmende arroganse, og det er grunn til å stille spørsmål ved utvelgelsesprosessen til utvalget når skjevheten er åpenbar og vesentlige faggrupper mangler.
Trolig vil det nå bre seg en frykt for at konklusjonene fra utvalget allerede er gitt.