Helikopterberedskapen - Ubemannede enheter må vurderes

Kan fortsatt vente timesvis på helikoptre

I mai i år gjennomførte Forsvaret og politiet øvelse Gemini i Helgeland politidistrikt. Øvelsen var den første store antiterrorøvelsen etter terrorangrepet på Norge den 22. juli i fjor. Målet med øvelsen er å øve tettere samhandling mellom enheter og spesialstyrker fra Forsvaret og politiet. Her aksjonerer politifolk fra Beredskapstroppen mot et «kapret» fartøy.

Foto: Simon Solheim/NTB scanpix

Ett år etter terrorangrepene er norsk politi fortsatt ikke garantert rask tilgang til helikoptre. På tide å diskutere beredskapen, mener politimesteren i Vest-Finnmark.

• Halldor Asvall halldor.asvall@nrk.no
• Martin Herman Wiedswang Zondag Martin.H.W.Zondag@nrk.no
• Pedja Kalajdzic Pedja.Kalajdzic@nrk.no

Publisert 02.08.2012 07:51.

Det siste året har debatten rast rundt hvorfor politiet brukte nesten 80 minutter på å stoppe Anders Behring Breivik på Utøya. Mange har stilt spørsmålet om flere liv kunne ha vært reddet hvis politiet hadde nådd frem raskere.
Til tross for at det nå er over ett år siden terrorangrepene i Oslo og på Utøya, risikerer fortsatt norsk politi å vente lenge på helikoptre.
Dermed kan politiet fortsatt få problemer med å frakte politifolk raskt over store avstander - dersom det oppstår farlige situasjoner.

Én base

Ett år etter angrepene finnes det fortsatt bare én helikopterbase i landet der helikoptre er på spesiell beredskap hele døgnet. Det er disse som i en krisesituasjon primært skalkunne frakte politifolk.
Denne basen er Forsvarets militære helikopterbase på Rygge i Østfold. Herfra skal Bell-helikoptrene kunne forlate basen i løpet av to timer etter en alarm.

• LES OGSÅ: Krever flere helikopterbaser
• LES OGSÅ: Norge leier helikopter fra England

På forsvarets base i Bardufoss i Troms finnes det ingen slik beredskap.
– På Bardufoss finnes det ingen dedikert beredskap til dette på samme måte som på Rygge, sier pressekontakt Eystein Kvarving i Luftforsvaret.

Kan måtte vente på redningshelikoptre

Det siste året har regjeringen sagt at redningshelikoptrene også må være en del av politiets måte å komme seg raskt frem i lufta på.
De står på seks ulike baser rundt omkring i fastlands-Norge - og skal kunne forlate basen i løpet av ett kvarter.
De kan likevel være opptatt med å frakte hardt skadde pasienter til sykehus eller lete etter savnede i store havområder.
Etter at de har tatt av fra basen, må de bruke tid på å fly frem dit politiet venter.
330-skvadronen, som drifter helikoptrene for redningstjenesten, opplyser til NRK at det vil kunne ta rundt halvannen time fra de tar av fra de ulike basene - til de vil kunne nå frem overalt i fastlands-Norge.

Ikke garantert hjelp

Etter terrorangrepene har regjeringen instruert redningstjenesten om at de skal hjelpe politiet med transportstøtte så raskt de kan hvis situasjonen er alvorlig nok.
Artikkelen fortsetter under bildet

– Helikopterberedskapen kan bli bedere, mener politimester i Vest-Finnmark Torbjørn Aas.

NRK

Likevel er ikke politiet alltid garantert hjelp, forteller politimester i Vest-Finnmark Torbjørn Aas.

• LES OGSÅ:- Frykter for terrorberedskapen

– Noen garanti har vi ikke. Vårt behov må veies opp mot behovene til redningstjenesten, og det er ikke alltid helikoptrene er ledige heller. Da må vi klare oss selv, sier Aas.
Han peker på at det er mange situasjoner som vil være mindre dramatiske enn Utøya-massakren hvor politiet likevel vil ønske å bruke helikoptre i, men hvor det vil være et åpent spørsmål om de faktisk får dette.
– Synes du helikopterberedskapen for norsk politi er god nok i dag?
– Om den er god nok, avhenger av hvem du spør. Men jeg mener den kan bli bedre, sier Aas.
Han etterlyser en offentlig debatt rundt hva slags helikopterberedskap norsk politi skal ha.
– Det kan godt tenkes at vanlige folk og beslutningstakere er fornøyd med dagens situasjon, men jeg synes vi skal diskutere oss frem til hva slags beredskap vi skal ha. Så får vi bli enige om konsekvensene og kostnadene ved det, sier Aas.

– Vi har blitt bedre

Justisminister Grete Faremo (Ap) mener helikopterberedskapen for norsk politi har blitt bedre.
– Helikopterberedskapen til norsk politi har blitt bedre siden i fjor sommer. Det er lettere for politiet å få tilgang på helikoptre nå enn det var i fjor sommer, sier hun.
Artikkelen fortsetter under bildet

Justisminister Grete Faremo mener Helikopterberedskapen til norsk politi har blitt bedre siden i fjor sommer.

Foto: Holm, Morten/SCANPIX

Hun viser til at regjeringen satte militærhelikoptrene i to timers beredskap på Rygge etter terrorangrepene i fjor, og peker på at politiet nå har fått klar beskjed om at de også kan bruke redningshelikoptrene om noe alvorlig skulle skje.
– Men er du fornøyd med at politiet risikerer å vente i flere timer før de kan rykke ut med helikoptre?
– Jeg er selvsagt interessert i å vurdere hvordan vi kan gjøre våre egne systemer bedre og gjøre fornuftige investeringer for å bedre beredskapen. Men jeg vil advare mot å tenke ensidig på å investere i helikopterkapasitet. Vi kan både få til bedre samarbeid med forsvaret og også utnytte de eksisterende ordningene bedre, sier Faremo.

• LES OGSÅ: Dette har politiet fått kritikk for
• LES OGSÅ: Nytt politihelikopter fra 1. juni

– Men politiets oppgave i samfunnet er likevel å reagere raskt nok når noe skjer. Hvordan legger du til rette for det når du er ansvarlig for et system hvor politiet kan måtte vente flere timer på helikoptre?
– Vi må drive et kontinuerlig forbedringsarbeid, og vi går gjennom beredskapssystemene våre - og da er det svært viktig å se hvordan vi kan reagere raskt. Og spørsmålene om responstid er også til vurdering, sier Faremo.

Politihelikopteret på bakken

Hvis politiet ikke får låne helikoptre av andre raskt nok kan de heller ikke regne med sitt eget helikopter.
Det er egentlig et overvåkingshelikopter, men kan likevel frakte to politifolk med seg om det er behov for det.
Politihelikopteret - som står på basen på Gardermoen - har ett år etter angrepene fortsatt ikke beredskap hele døgnet.
Grunnen er at politiet ikke har skaffet mannskap til å bemanne helikopteret - til tross for at de fikk millionoverføringer av regjeringen i fjor høst for å få helikopteret i døgnberedskap 1. juni i år.