Pepret med mail etter Andøya-artikkel
07.09.2019 kl 07:00ANDØY: Da Aftenposten sist helg skrev om den omstridte nedleggelsen av Andøya flystasjon, ble journalist Sveinung Berg Bentzrød pepret med mail fra engasjerte lesere. Han har ikke opplevd maken til engasjement knyttet til nedleggelse av en militær base i sin tid i rikspressen.
Sveinung Berg Bentzrød har vært journalist i Aftenposten siden 1986, og dekker forsvarspolitikk for riksavisen. Sist helg skrev han om den betente Andøya-saken, og responsen lot ikke vente på seg.
Bentzrød kan ikke huske noen strid rundt nedleggelse av en militær base i Norge som det har kokt så vedvarende rundt som Andøya flystasjon.
Et synlig bevis finner du i e-postboksen hans etter at han skrev artikkel om saken sist helg.
– Responsen svar stor, sier han til Bladet Vesterålen.
– Over 90 prosent av responsen kom fra folk som vil beholde Andøyas rolle som den er i dag. På mange måter ser jeg en parallell til store vei- og jernbanesaker, når beslutninger skal tas om valg av prosjekter og traseer. Det er ofte motstanderne av løsningen som er tydeligst, mens de som støtter den gjerne sitter stille i båten, sier Bentzrød.
Ikke opplevd maken
Han har som nevnt ikke opplevd liknende engasjement etter et politisk vedtak om nedleggelse av en militær base som i Andøya-saken.
– Absolutt ikke, om vi tenker på et eksternt engasjement, pluss engasjementet fra tillitsvalgte i Forsvaret, sier Bentzrød.
Men fra innsiden i Forsvaret for øvrig har engasjementet vært like sterkt i andre saker.
– Blant annet da Kystjegerkommandoen var truet av nedleggelse, i spørsmålet om en sammenslåing av Marinejegerkommandoen (MJK) og Forsvarets spesialkommando (FSK), og i spørsmålet om å gjøre 2. bataljon til en papirbataljon, sier Bentzrød.
Aftenposten-journalisten har de siste tre til fem årene lest hundrevis av sider om Andøya-saken.
– Jeg gikk så sent som denne uken gjennom rundt 300 e-poster jeg har fått med informasjon om den, forteller han.
– Hvordan oppleves denne saken fra den såkalte «Oslo-gryta»?
– Jeg synes personlig at støttespillerne for Andøya har lykkes med å gjøre dette til en sak som ikke er dominert av distriktspolitikk, men setter søkelys på den ut fra et forsvarsperspektiv, sier Bentzrød.
Interessant sak
Han sier at det rent militært og sikkerhetspolitisk er gode grunner til å se på Andøya/Evenes-saken.
– Min jobb er uansett å se på den ut fra det siste, og som en sak med sterk fyr i, uavhengig av om leserne i vårt nedslagsfelt har et perifert forhold til Andøya, på samme måte som lesere av Bladet Vesterålen neppe til daglig er veldig opptatt av lokaltogkrisen rundt Oslo, smiler Bentzrød.
Og legger til:
– Vi har et ansvar som riksavis, og det forsøker jeg å ta. Jeg oppfatter det også som historisk at støttespillere for en militær base, av Forsvaret har fått så stort spillerom, for å kringkaste hva de mener i offentligheten, til og med med helsides annonser i Aftenposten. Lesertall viser at interessen er begrenset, men avisen og jeg mener at vi ikke skal la oss styre av dette, understreker han.
Nektet å svare
I artikkelen Aftenposten skrev om Andøya/Evenes-saken sist helg, ble forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen stilt sju konkrete spørsmål:
• Hva er korrekt om angivelige amerikanske signaler om at de fortsatt ønsker å bruke Andøya, men ikke Evenes?
• Hvordan håndterer Norge dette?
• Dersom Norge skulle oppfylle egne ambisjoner om 2 prosent av BNP til Forsvaret, ville fortsatt aktivitet på Andøya være blant forsvarssjefens foretrukne bruksområder?
• Hva slags aktivitet knyttet til Norges og/eller USAs militære behov ser forsvarssjefen for seg i fremtiden?
• Var det, sett i lys av dagens situasjon, en tabbe militært eller sikkerhetspolitisk sett å legge ned Andøya?
• Er forsvarssjefen like kategorisk i dag på at Forsvaret og/eller NATO ikke trenger Andøya?
• Hva ser i dag ut til å bli igjen av militær aktivitet her?
Forsvarssjefen ville derimot ikke svare på noen av disse.
– Det overrasket meg, erkjenner Bentzrød.
– Jeg oppfatter Haakon Bruun-Hanssen som en forsvarssjef med stor trygghet, legger han til.
Han har sine teorier om hvorfor Bruun-Hanssen unnlot å svare.
– En forklaring er at det formelt er Forsvarsdepartementet og ikke Forsvaret som bygger base på Evenes, og som avvikler dagens Andøya-rolle. En annen at Bruun-Hanssen ikke ønsker å bidra til å holde debatten i gang. Men overraskende var det, sier han.
Forsvarsministerens uttalelse
Mandag denne uka – to dager etter at Aftenposten publiserte sin sak, møtte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) pressen på Evenes, i forbindelse med at han skulle legge ned grunnsteinen for tilstedevaktbygget for de nye kampflyene, F-35.
I den forbindelse kom forsvarsministeren med en uttalelse som flere forsvarsansatte har reagert på. Bakke-Jensen avfeide nemlig kontant at det kan komme endringer hva gjelder lokalisering av hovedbasen for maritime patruljefly (MPA) i forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i oktober, og i langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) neste år.
– Jeg trodde hensikten med FMR var at det skulle være politisk uavhengig, for å sikre at forsvarssektoren og fagmiljøenes innspill ble vurdert. At dette ble ansett som viktig for å treffe presise beslutninger. Jeg trodde også at det skulle være åpenhet rundt LTP, med rom for å finne gode løsninger. Statsråden starter i feil ende her, og bidrar igjen til at tilliten til systemet og prosessene er totalt fraværende. Det er først og fremst synd for Forsvaret, skrev Stein-Håkon Eilertsen i Norges offisers- og spesialistforbund i en kronikk tirsdag denne uka.
Bentzrød i Aftenposten har følgende å si om hvorfor forsvarsministerens uttalte seg slik han gjorde:
– Her kan Bakke-Jensen lene seg på at tre forsvarssjefer etter hverandre har gått inn for å avvikle dagens Andøya-rolle – vel å merke primært fordi de ikke regner med å få penger til å holde dagens antall baser i sving, sier han.
Bentzrød peker også på at forsvarssjefen aldri har signalisert at han kommer til å fravike sitt fagmilitære råd om Andøya, og at Luftforsvaret helhjertet støtter Evenes. Han peker også på at amerikanske myndigheter på toppnivå støtter oppbyggingen av Evenes.
– Da hjelper det lite at det finnes anonyme US-offiserer som gjerne skulle holde det gående på Andøya, sier Aftenposten-journalisten.
Han viser også til at det ikke finnes så mange rikspolitiske stemmer utenfor Sp som i dag vil kjempe for Andøya, og at det allerede er bestemt at Andøya skal beholdes som forsterkningsbase, i beredskapssammenheng.
– Kvalitetssikringen av det økonomiske regnestykket har attpåtil støttet opp om Forsvarsdepartementets vurdering. Forsvarsministeren tenker nok at sannsynligheten for at Bruun-Hanssen skal snu i spørsmålet om Andøya er liten, sier Bentzrød.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.