Skrot NH90, sier avgåtte sjef for Kystvakta - ABC Nyheter

NH90 på Andøya juni, 2012 - Foto: Per Gram

I 2019 utførte Kystvakta 20 prosent færre fiskeriinspeksjoner, mens alvorlighetsgraden øker. Det viser Kystvaktas årsrapport for fjoråret. På femten år er antallet inspeksjoner halvert

Denne uka gikk flaggkommandør Ottar Haugen av som sjef for Kystvakta etter 18 måneder ved roret. Han benyttet anledningen til å anbefale for Stortinget at skandalehelikopteret NH 90 ble skrotet:

– Mitt håp er at Stortinget dropper denne maskinen som framtidig kystvakthelikopter. Og at de starter opp en helt ny anskaffelsesprosess, sa han til Kyst og Fjord.

I midten av januar avleverte han også Kystvaktas årsrapport for 2019, som ABC Nyheter har fått innsyn i.

Denne viser en forstemmende utvikling når det gjelder antallet fiskeriinspeksjoner. I fjor var reduksjonen hele 20 prosent – delvis på grunn av mannskapsmangel, men også «tung deltakelse i militære oppdrag».

Ser man på utviklingen i et femtenårsperspektiv har antallet inspeksjoner blitt mer enn halvert, fra 2378 i 2005 til bare 1138 i fjor.

«Svært uheldig utvikling»

I årsmeldingen påpekes det at reduksjonen i hovedsak har skjedd i forhold til utenlandske skip. Det beskrives som «en svært uheldig utvikling» siden disse farkostene i mindre grad leverer fangsten i Norge hvor man eventuelt også kunne ha foretatt kontroll.

Antallet alvorlige overtredelser ligger derimot noenlunde på samme nivå, noe Kystvakta sjef opplever som vanskelig etter som «vi er av den formening at alvorlighetsgraden for de anmeldte forholdene er økende med en høyere andel saker med forsett og overlegg».

I fjor ble det levert 48 anmeldelser og 189 advarsler, viser årsrapporten.

Slår av sporing

Blant utfordringene innenfor ressurskontroll og inspeksjoner av fisket i norske havområder, trekkes det frem hvitvasking av av fisk fra Norges økonomiske sone og den britisk-danske EU-sonen. Her er det avdekket tilfeller hvor utenlandske skip slår av utstyr som viser hvor de befinner seg, og dermed gjør det vanskelig å avdekke hvor eventuell ulovlig fangst er tatt.

I tillegg er det avdekket «en god del brudd på regelverket, som ulovlig fiske og 'svart' omsetning av kongekrabbe», og «bevisst feilrapportering av fangst».

Bruker droner for første gang

Men årsrapporten er også gjennomsyret av den avtroppende Kystvakt-sjefens negative syn på Norges muligheter til å overvåke de enorme havområdene fra lufta.

NH 90-helikoptrene mener han tidligst kan få noen effekt fra 2024. Statistikk viser at antallet operative flytimer lå på 178 i 2019, mens det med Lynx-helikoptrene før 2014 lå fra 431 til 612 flytimer. Også bruken av overvåkningflyet Orion er redusert fra over 300 før 2014 til bare 82 flytimer siste år. For å avhjelpe situasjonen leies det inn et privat fly, men heller ikke dette ligger på samme antall timer som tidligere. På plussiden kommer magre 16 flytimer med nyinnkjøpte droner.

«Dette medførte en generelt svekket evne til overvåkning og kontroll av fiskeriaktiviteten og svekket søk og redningsberedskap, spesielt i Barentshavet», heter det.

I oppsummeringen slår flaggkommandøren fast at «det er først når vi får en substansiell operativ leveranse fra NH90 at KV (Kystvakta, journ.anm) kan oppnå nødvendig kapasitet til å løse det samfunnsoppdraget vi er gitt etter lov».