I kommende nummer av bladet Norges Forsvar har Kjell Dragnes, tidligere Moskva-korrespondent og utenriksredaktør i Aftenposten, kartlagt russisk militær opprustning.
For 2015 og hva Russland skal være i mål med i 2020. Kildene er i hovedsak russiske.
Aftenposten har fått E-tjenestens sjef, generalløytnant Kjell Grandhagen, til å kommentere opprustingen.
Den 12. februar kommer E-tjenestens ugraderte årsrapport, Fokus 2015.
Tviler på om russernes ambisjoner kan finansieres
Grandhagen fastslår at årsrapporten har et større Russland-omfang enn noen gang tidligere.
I intervjuet med Aftenposten går han ikke inn på opplysningene i rapporten konkret, men kommenterer dagens situasjon med opprusting generelt.
Ett viktig poeng er at E-tjenesten er i tvil om Russland klarer å følge opp de militære ambisjonene. Konsekvensene for befolkningen på velferdsområdene er enorme med så stort fokus på militære investeringer.
USA, Europa og Russland med svært ulik militær utvikling
Aftenposten bringer opplysningene om russisk opprustning samme dag som NATO-sjef Jens Stoltenberg konstaterer at Europas NATO-land bruker stadig mindre penger på forsvar.
- I 1990 ble det brukt 314 mrd. dollar
- I 2010 ble det brukt 275 mrd. dollar
- I 2014 ble det brukt 250 mrd. dollar
USAs president Barack Obama vil på sin side øke militærbudsjettet for 2015 med 4.600 milliarder kroner.
Bruker en tredel av statsbudsjettet på det militære
Andelen av budsjettet er likevel helt annerledes i Russland. Til tross for rubelnedgang og oljeprisras og store utgifter til konflikten i Ukraina pøser Russland inn rekordstore beløp til militære styrker og opprusting i 2015.
Ifølge Kjell Dragnes' opplysninger skal landet i år bruke 32,5 prosent av budsjettet på forsvar og sikkerhet.
Sosiale utgifter utgjør 33 prosent.
Ifølge E-tjenesten vil pengene til forsvar og sikkerhet til og med passere velferdsutgiftene.
Dette er en langt større andel enn hva som er vanlig i andre land, med unntak av et land som Nord-Korea.
Mens europeiske NATO-land gjennomsnittlig bruker 1,6 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) mrd. på forsvar, bruker Norge 1,2-1,3 prosent.
Russland skal i 2015 bruke 4,2 prosent av BNP på rent militært forsvar. I tillegg kommer store summer til uspesifiserte utgifter til andre sikkerhetsorganer.
Putin om egen hær: Skrekkinnjagende
I sin tale om rikets tilstand 4. desember sa Russlands president Vladimir Putin dette:
«Det vil ikke lykkes noen å oppnå militær overlegenhet over Russland. Vår hær er moderne og kampdyktig. Som man nå sier: den er høflig, men skrekkinnjagende. For å forsvare vår frihet har vi tilstrekkelig med styrke, vilje og mot.»
Russisk opprustning punkt for punkt
Dette er Kjell Dragnes' faktaopplysninger i Norges Forsvar:
- I 2015 skal det russiske forsvaret avholde 4000 øvelser, 1000 flere enn i fjor.
- Innen 2020 skal 70 prosent av alle styrker ha fått toppmoderne, nytt utstyr:
- 2300 nye stridsvogner, 1200 helikoptre og fly, 50 nye overflateskip og 28 nye ubåter.
- Store deler av det strategiske rakettarsenalet skal skiftes ut, med inntil 10 atomstridshoder på hvert missil og over 100 kommunikasjonssatellitter som vil styrke kommando- og kontrollapparatet.
- Nøyaktig hvor mye av nytt materiell som leveres i år, er ikke mulig å fastslå, på grunn av hemmelighold og rene produksjonsproblemer.
Den russiske marinen får dette:
- Marinen, spesielt Svartehavsflåten etter anneksjonen av Krim, vil få nye fregatter og korvetter.
- En ny fregatt av klassen Admiral Grigorovitsj, to nye ubåter av Kilo-klassen (russisk betegnelse Varsjavjanka) og flere rakettførende korvetter av typen Bujan (betyr Bråkmaker) skal tilføres flåten med hovedbase i Sevastopol.
- Kilo-klassen skal erstattes av den nye, svært stillegående Lada-klassen fra 2016, etter at typen er blitt omkonstruert.
Også Nordflåten vil bli styrket, spesielt med nye strategiske rakettubåtene av Borej-klassen. Like før jul overtok Nordflåten ubåten
Vladimir Monomakh, nummer tre i denne klassen siden 2012.
Med 16 langdistanseraketter om bord utgjør Borej (som betyr nordavind) en formidabel utvikling av de russiske strategiske styrker.
- Ettersom de seks litt eldre ubåtene av Delta IV-klassen fortsatt er i tjeneste, innebærer det også at antallet strategiske atomvåpen i Norges nærhet har økt. Nøyaktig tall finnes ikke, men det har ikke vært flere i nord siden slutten av 80-tallet, mens Sovjetunionen ennå eksisterte.
- Nordflåten fikk i desember 2013 ubåten Severodvinsk, den den første av en nye serie på i alt seks angrepsubåter av typen Jasen (Asketre), en atomdrevet, stillegående ubåt utstyrt med blant annet kryssermissiler.
Det russiske flyvåpenet får dette:
150 nye fly og helikoptre, blant dem kampfly som SU-30, Su-34 og Su-35, og kamp- og transporthelikoptre av typen Ka-52, Mi-28 og Mi-8. Flyvåpenet skal også få flere transportfly av typen An-148 og Jak-130 treningsfly. Jak-130 kan også brukes som et lett angrepsfly mot bakkemål, som for eksempel treningsleire for terrorister.
Russland fortsetter også utviklingen av Sukhoi T-50, et stealth-fly som etter sigende kan måle seg med både F-35 og F-22.
Hæren får dette:
På luftvernsiden fortsetter Russland å utplassere det avanserte rakettsystemet S-400. Alt i alt har Russland nå ni S-400 regimenter spredt utover hele landet. Et nytt system, S-500, er under utvikling.
Det viktigste nye våpenet er stridsvognen Armata, tungt pansret, digitalisert og til og med fjernkontrollert. Armata skal etter planen settes i serieproduksjon i 2016. I tillegg kommer flere nye pansrede personellkjøretøyer og stormpanservogner.
Utlendinger får tjenestegjøre i den russiske hær
Også på personellsiden blir det endringer. President Putin undertegnet i januar et dekret som tillater at utlendinger kan tjenestegjøre på kontrakt i den russiske hær. Det åpner for borgere fra tidligere sovjetrepublikker, og kan tette noen hull i rekkene.
Slik forklarte Putin den nye, russiske doktrinen ved juletider:
Den skal møte «en oppbygging av NATOs militære potensiale koblet til selvbemyndiget global funksjon gjennomført i strid med folkeretten, og utbygging av NATOs militære infrastruktur ved Russlands grense.»
Norsk E-tjeneste bekrefter den russiske opprustingen
- Kjell Grandhagen, er omfanget av opprusting også overraskende for E-tjenesten?
- Nei. Ikke for oss som har innsikt i de dypere mekanismene i det russiske samfunn, og om du analyserer russisk tradisjon, russisk historie og russisk nasjonalisme.
- Men det er nok overraskende for mange, at de velger å prioritere dette så sterkt, sier Grandhagen.
- Stemmer Kjell Dragnes' opplysninger?
- Alle kapasitetene Dragnes påpeker er korrekt. Det kommer nye flytyper inn, nye kommando- og kontrollsystemer, nye landmilitære kapasiteter. Vi gjenkjenner prognosen på 70 prosent fornyelse frem mot 2020. Men jeg vil ikke kommentere faktaopplysningene i detalj.
Er russisk dugnadsånd nok?
E-tjenesten er likevel i tvil om Russland vil klare å finansiere den planlagte opprustingen.
- Man kan spørre hvor mye militærmakt det er naturlig at et land med slike tross alt begrensede ressurser har, sier Grandhagen.
E-tjenesten mener det blir en vanskelig oppgave for Putin å finne balansen, hvor mye befolkningen egentlig tåler. Nye meningsmålinger viser en voldsom oppslutning rundt Putin, som forteller om en nasjonal dugnadsånd.
Russerne sier: Vi tåler dårlige tider, det er viktig at Russland står opp og viser muskler. Spørsmålet er hvor mye befolkningen tåler den hvis det blir matvareknapphet, hvis pensjonene forsvinner, og kjøpekraften går dramatisk ned.
- Russland skal avholde ett tusen flere øvelser i år enn i fjor?
- Det er en måte å telle på som ikke vi går god for. Men generelt har den operative aktiviteten vært mye større enn tidligere år, sier Grandhagen.
Aktivitet i Østersjøområdet og langs norske grenser
Selv om engasjementet i Ukraina har trukket store ressurser, har Russland klart å opprettholde aktiviteten i Middelhavet og i Adenbukta, og trappet opp også flere andre steder, konstaterer E-tjenesten.
- Med økt innsats ett sted har de fleste andre nasjoner måttet redusere aktivitet på andre områder. Russland har ikke gjort det, selv med stor slitasje på gammelt militært materiell. De har holdt et imponerende høyt nivå, sier Grandhagen.
- Hva med russisk aktivitet nord i Europa?
- Det er i Østersjøområdet aktiviteten har vært betydelig høyere. Og den har vært mer offensiv og aggressiv enn finner og svensker har vært vant til.
- Hva er forklaringen?
- Østerjøområdet, og Ukraina, må ses på som et russisk tilsvar til NATOs engasjement i baltiske land og Polen. En advarsel, «ikke provoser oss i våre nærområder, vi har et potensial, og vi viser det daglig».
- Hva med aktivitet langs den norske grensen?
- Det var vært en økning i det vi kaller strategisk flyaktivitet annet halvår 2014. Men ikke året sett under ett.
- Det er hevdet at også denne flyvningen har vært mer aggressiv?
- Jeg har sett noen uttalelser rundt dette, men jeg tror at forsvarssjefen, sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter og jeg er enige om at aktiviteten langs norskekysten ikke generelt er mer blitt aggressiv. Den følger tidligere mønstre.
- Hvordan vil Russland bruke denne militære kraften?
- Vi oppfatter fortsatt den grunnleggende militærstrategien som defensiv. Forsvaret av fedrelandet er hovedoppgaven. Men de plusser på noen ting i ordbruken, som «å forsvare russiske interesser i det nære utland», og «forsvare russere utenfor landets grenser». Det er en diffus definisjon. Vi ser noe av dette demonstrert i Ukraina, og vi er bekymret for at det skal skje i andre områder.
- Men vi har aldri sett på Norge som «det nære utland», som en del av den russiske definisjonen, sier Grandhagen.
Kommenterer USAs budsjett mot det russiske - og tysk tankegang
- USA disponerer 75 prosent av verdens totale, årlige militærbudsjett. Hvorfor kan man få inntrykk av at Russland er i ferd med å bli en slags jevnbyrdig?
- Russlands budsjett er betydelig mindre enn USAs rent nominelt, og vi antar at også Kina har passert Russland. Men budsjettets størrelse er ikke nødvendigvis en god indikator på kjøpekraft på det militære område. Bruker du en dollar på militært materiell i Kina får du mer enn i USA. Tallene er ikke sammenlignbare, sier Grandhagen.
Grandhagen sammenligner med Tyskland, Europas mest folkerike land. Mens Russland har definert seg som en militær stormakt, og mener at landets innflytelse på den internasjonale arenaen er avhengig av volumet på militærmakt, sier Tyskland at det er landets økonomi som avgjør innflytelsen på den globale arenaen.
- Hvor lenge kan den europeiske NATO-delen tillate seg å tenke på denne måten?
- Det er det ikke en etterretningsmanns rolle å svare på, smiler Grandhagen.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har
forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i oppdrag å beskrive hvordan Norges forsvar kan møte utfordringer som følge av en ny sikkerhetssituasjon. Rapporten, som skal leveres innen 1. oktober, skal legges frem for Stortinget våren 2016.