SAR - Seminar i regi av LMS ledes av en forsinkelseskamerat

Dette er formodentlig avhengig av at en avgjørelse om helikoptertype er fattet den 26. Kanskje det mest spesielle ved denne annonsen er at seminaret ledes av tidligere GIL Tomas Colin Archer, en av "forsinkelseskameratene". Disse kameratene består av, foruten Archer, av daværende justisminister Storberget, av daværende ob.lt. Rolf Folland og Brigader Morten Klever. De to siste angrep avgjørelsen om anbudsutsettelse på Solakonferansen i 2007.
Hvorfor er jeg så negativ til Archer? Mange grunner til det, men jeg har skrevet følgende om ham vedr. den tjenesten som varte fra 1970 til 1973, som var operert av Helikopter Service AS:

Ingen oppdrag ble avslått eller kansellert i perioden tjenesten varte. 42 personer ble reddet fra den visse død, 694 anmodninger om assistanse ble reagert på, og 279 ambulanseturer ble utført over og fra land. Over eller fra sjøen ble det fløyet 32 turer. I tillegg ble det utført 253 ettersøkninger. 70 oppdrag ble logget som såkalt forebyggende assistanse. Altså en ganske formidabel innsats av en sivil operatør som Forsvaret i dag ønsker å distansere seg lengst mulig fra. Jeg tenker spesielt på Generalinspektørens for Luftforsvarets (GIL), Tomas Colin Archers uttalelse til Forsvarets Forum #8/02 at ”Finnmark er det siste sted en bør eksperimentere med redningstjeneste.” Til VG sier han: ”Dersom en skal eksperimentere så bør en gjøre det i Oslofjorden.” Dette gjaldt en mulig del-sivilisering av redningstjenesten. Begge er flåsete, arrogante uttalelser som demonstrerer mangel på kunnskap. I tillegg er han historieløs. Men merk deg hvor viktig det er for Forsvaret å holde sivilistene fra livet. Desto viktigere å holde NH90 inne i konkurransen siden den kun blir militært sertifisert.

Ikke nok med det, men en sivil redningstjeneste ville være bedre tjent med å være lokalisert ved kysten i stedet for langt inne i en fjord. Men her kommer Archer altså med følgende:

Generalinspektøren for luftforsvaret Tomas Colin Archer sa til Oslo Militære Samfund i 2002 at ”en flytting til Hammerfest vil være en katastrofal svekkelse av hele redningstjenesten og Natos mulighet til å øve i området.”

Det ble sagt fra talerstolen på Solakonferansen i 2004, at dersom Forsvaret ikke fikk det som de ville, så måtte Staten bekoste ytterligere 4 maskiner til den rollen som kalles Combat Search And Rescue, CSAR. Dette ble sagt av daværende sjef for Luftforsvaret Tomas Colin Archer. Implisitt i dette lå at de 10 maskinene som Forsvaret forutså skulle overta etter Sea King, også hadde en rolle som CSAR maskiner. Dette er en tjeneste som betyr å operere bak fiendens linjer i krig for å drive redning av egne styrker. Det betyr videre en maskin som er rigget eller utrustet med tyngre og komplisert fastmontert utstyr i fredstid. Det fremkom tydelig i NAWSARH spec`en av september 2005.

Da Archer sa dette, så foregikk arbeidet med en
NAWSARH utredning som er noe av det tåpeligste jeg noen sinne har opplevd. Det ble nemlig presentert et helikopter, naturligvis NH90, som var nedlesset med militært utstyr. Brukerforumet for redningstjenesten fant at helikopteret kunne fly 66NM (noen mener 40NM) med påkrevd antall nødstedte om bord. Utredning kom i 2006 og var et resultat av "forsinkelseskamerat" nr 2`s påvirkning.
Hvem er så "forsinkelseskamerat" nr 1:

I januar 2007 varslet Knut Storberget på Beredsskaps og sikkerhetskonferansen i Stavanger, at Sea King ikke skulle erstattes før i 2020. Han er ”forsinkelseskamerat nr. 1”. Han baserte seg på informasjon fra Luftforsvaret som tilsa at Sea King kunne holdes operative så langt frem i tid. Storberget sa at det var nok reservedeler tilgjengelig i markedet for å holde maskinene i drift så lenge.

Den 31.01.2007 ble opsjonen på 10 NH90 til redningstjenesten kansellert og saken besluttet satt ut på anbud. Nesten fire år var bortkastet etter at Helikopterfaglig Forum i 2003 fant at saken måtte ut på anbud.

 

Ga Forsvaret seg med dette? Neida.

På Solakonferansen den 18. september 2007 varslet Brigader Morten Klever, forsinkelseskamerat #3, omkamp. Han ble støttet av ob.lt. Rolf Folland, forsinkelseskamerat nr. 4, som sa at vi måtte gå for en mindre helikoptertype. Med det kunne en forstå at selv om saken var ute på anbud så anså ikke Forsvaret NH90 saken som tapt.

Måneden etter ble utvalget som skulle føre prosessen videre startet opp med Kjell Jacob Johannessen som leder, det såkalte NAWSARH prosjektet. Undertegnede ble ansatt som konsulent. Det gikk ikke upåaktet hen og Dagens Næringsliv startet en svertekampanje av dimensjoner hvor både Johannessen og undertegnede fikk unngjelde. Kampanjen var høyest sannsynlig iscenesatt av ”aktører i markedet.” Omkampen var i gang.

 

Er Forsvarets kamp for å få NH90 inn som redningshelikopter over? Nei, døren står i følge Bjørn Ivar Aarseth, leder for redningshelikopter prosjektet, på gløtt helt frem til valget ugjendrivelig er tatt.

 

Historien er mye lengre enn dette og det er klart at saken burde vært underlagt en høring. Her er urent trav, og tull og tøys.